Macron vil ha felles eurobudsjett og tettere union i EU

0
Et kunstprodukt fra bankeliten

Ikke helt uventet har bankenes mann i Elysée-palasset, president Emmanuel Macron, lansert en politikk for en mye tettere integrasjon i EU.

Den franske presidenten sier at han etter den tyske folkeavstemninga 24. september vil lansere en serie konkrete forslag for å styrke eurosonen og samkjøre EU mye tettere.

Et av forslagene går ut på å etablere et felles budsjett for eurosonen, skriver EUobserver.

Tysklands Angela Merkel har gitt en forsiktig støtte til Macrons forslag og sagt at hun «kan forestille seg en felles økonomi og en finansminister» for eurosonen.

Grunnen til at disse forslagene ikke kommer på bordet før valget i Tyskland er opplagt. Eliten både i Frankrike og Tyskland frykter at det flertallet i Tyskland som ikke ønsker et felles budsjett for eurosonen kan svikte Merkel i valget.

I 2016 var det ifølge en meningsmåling utført av Pew Research 62% av tyskerne som var imot å avgi mer makt til EU blant de som hadde tatt stilling til spørsmålet.

Macrons plan er på linje med planen som de fem EU-presidentene la fram i 2015 og som går ut på å avskaffe de nasjonale parlamentenes makt innen 2025.

Dokumentet, som har tittelen: Completing Europe’s Economic and Monetary Union. (Kan lastes ned her i pdf.) ABC-Nyheter oppsummerte konklusjonen i rapporten slik:

I dag er det EU-landenes parlamenter som vedtar sine statsbudsjetter. Innen 2025 skal overnasjonale EU-organer gjøre det. De nasjonale parlamentene skal få lov å bli «involvert» i prosessen.

Planen består av tre ledd:

  • Innføring av en bankunion, som i realiteten gjør Den europeiske sentralbanken overordnet de nasjonale statsbankene. Det første skrittet ble tatt 1. januar 2016.
  • Opprettelsen av et reelt europeisk finansmarked. Man skal fjerne det som er igjen av nasjonale særhindringer for den frie flyten av kapital.
  • Opprettelsen av en fiskalunion. Dette betyr at de nasjonale budsjettene ikke lenger vil bli vedtatt av de nasjonale parlamentene, men av EU, mens de nasjonale parlamentene vil bli tatt med på råd. Dette skal fullføres i 2025.

Det er ingen tvil at når fransk og internasjonal finanskapital satte inn den tidligere Rothschild-mannen Macron som kandidat ved presidentvalget i Frankrike, så var oppdraget hans klart: mer globalisering og full fart i retning en overnasjonal EU-stat.

I Frankrike har tilliten til Macron falt som en stein. Så fort er det nesten ingen annen fransk president som har tapt oppslutning etter et valg. Bare 40% av franskmennene sa at de hadde tillit til ham i en måling som ble presentert i Le Figaro. Bare Jacques Chirac har ligget dårlligere an på samme tidspunkt med 39% i 1995.

Men så var det da også bare 15% av de stemmeberettigede som stemte Macrons parti ved parlamentsvalget, og likevel fikk det absolutt majoritet.

Forrige artikkelCorbyn med risikabelt spill om Brexit
Neste artikkelNatosamarbete öka risken för kärnvapenkrig
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).