Israel har offisielt holdt seg utenfor Syria-krigen, men har bombet mål der nesten 100 ganger

0

Israel har offisielt holdt seg utenfor Syria-krigen, men har bombet mål der nesten 100 ganger, dette skriver Aftenpostens Midtøsten-korrespondent Tor Arne Andreassen 7. september 2017. Han fortsetter:

– Israel har bombet våpenkonvoier nesten 100 ganger

Den israelske hæren har nektet å bekrefte rapportene om at de gjennomførte angrepet, men har tidligere innrømmet at de har bombet våpentransporter til Iran-støttede Hizbollah i Libanon. Israel mener Iran og Hizbollah har hatt til hensikt å true eller beskyte Israel med disse våpnene.

– Antallet israelske angrep på slike konvoier siden 2012 nærmer seg et tresifret antall, sa generalmajor Amir Eshel til den israelske avisen Haaretz i august. Han var tidligere sjef for det israelske luftforsvaret.

Dette bekrefter det vi har skrevet her på steigan.no flere ganger, men som har vært nesten totalt fraværende i norske medier, nemlig at Israel har vært en nærmest hemmelig deltaker i krigen mot Syria.

Dette har skjedd på mange måter, også i form av direkte bombing av anlegg og konvoier. Nå kan ikke dette lenger holdes hemmelig, men det er viktig at dette nå sies i klartekst i Aftenposten.

Omkring 100 israelske angrep rettet mot mål i Syria, det er en ganske betydelig krigsdeltakelse, og naturligvis fullstendig ulovlig. Men Israel benytter seg av at Vesten gir landet fripass uansett hvilke forbrytelser det måtte begå, enten det er mot palestinerne eller mot sine naboland.

 

Les også: Israel – elefanten i Syria.

Forrige artikkelJernbanereformen – en studie i Arbeiderpartiets tåketale om privatisering
Neste artikkelKilde opplyser at amerikanerne evakuerer IS-ledere fra Deir es-Zor-området
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).