Israel godkjenner opprettelsen av en kurdisk stat

0
Det kan ikke herske tvil om at Israel ser seg tjent med at det skapes et uavhengig Kurdistan.

Folkeavstemninga om uavhengighet for det kurdiske området i Irak ga et klart ja-flertall, ifølge kurderlederen Masoud Barzani. 

Folkeavstemninga var svært kontroversiell. På den ene sida står kurderne, som utgjør en viktig minoritet i fire land i regionen, Irak, Iran, Syria og Tyrkia. De er den største etniske gruppa i verden som ikke har en egen stat, noe de har kjempet for å få i over hundre år. På den andre sida er det ingen av de fire statene som ønsker å tape territorium, samt at stormaktene ikke ser seg tjent med å endre grensene i regionen.

Til og med USA, som har gjort kurderne til sin viktigste allierte i krigen mot Syria, advarte mot folkeavstemninga.

Det eneste landet som umiddelbart roste kurderne i Irak for både avstemninga og resultatet, var Israel. Benjamin Netanyahu sa til og med at Israel vil godkjenne en kurdisk stat i Nord-Irak.

Haaretz skriver:

With a two-sentence statement supporting the Iraqi Kurds’ plan to hold a referendum on independence this Monday, Prime Minister Benjamin Netanyahu put Israel at odds with nearly every other major player in the Middle East.

Mr. Netanyahu, who endorsed not only the referendum but also the establishment of a Kurdish state, had ample strategic reason: A breakaway Kurdistan could prove valuable to Israel against Iran, which has oppressed its own Kurdish population.

For Israel handler det om å splitte opp regionen, slik at Israel kan dominere den. Å ødelegge Irak og Syria her lenge vært en ønskedrøm i Tel Aviv. Og i det fjerne lokker ønsket om å svekke, eller helst knuse Iran. I dette strategiske spillet, ser Israel kurderne som en viktig strategisk alliert.

Kurdistan er også viktig på grunn av de store oljeressursene der. Israel får i dag 75% av sin olje fra irakisk Kurdistan. Israel har lenge pleid hemmelige kontakter med den kurdiske regjeringa i Erbil i Irak og har brukt kurdiske agenter for å infiltrere Iran derfra.

Det skal også ha vært hemmelig møter i Tel Aviv mellom kurdiske ledere fra Syria og israelske tjenestemenn. Dette sier professor Ofra Bengio, som er leder for det kurdiske studieprogrammet ved Tel Aviv universitet. Dette synet utdyper hun i en artikkel i The American Interest: Israel and the Kurds: Love by Proxy.

Spaltisten Rachel Avraham, som er forsker ved Center for Near East Policy Research, siterer den syrisk-kurdiske lederen Sherkoh Abbas og skriver at «veien til Iran går via Kurdistan, og den starter i Syria».

Almasdarnews skriver om hvordan internasjonale korporasjoner ønsker å profittere på kurdisk uavhengighet og beskriver hvordan de flokker seg om Erbil.

Now, the Kurds are subsidizing exports for large corporations such as DNO International, one of the worst labor abusers in recent memory, in hopes that they will push this referendum through on September 25th. DNO, and other oil companies, could not be happier for it after they have continued their investments in Kurdistan with huge pay offs.

Det russiske oljeselskapet Rosneft undertegnet nylig en stor avtale om bygge en gassrørledning fra irakisk Kurdistan til Europa via Tyrkia. Men samtidig har Tyrkias president Erdogan sagt at han vurderer å stenge grensa for kurdisk eksport, og truer med et militært svar.

 

 

Forrige artikkelStoltenberg med «fake news» om Russland
Neste artikkelBarack Obama går fra Det hvite hus til Wall Street
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).