oss 100 kroner!
Indias høyesterett vedtok i en dom nylig at personvern er en grunnleggende menneskerett. Denne dommen vil få virkninger for hvordan store dataselskaper kan behandle persondata når de skal rulle ut verdens største biometriske ID-kortprosjekt.
Vedtaket i Høyesterett er et betydelig tilbakeslag for regjeringa til Narendra Modi, som har argumentert for det motsatte og hevdet at personvern ikke er en grunnleggende rettighet etter grunnloven. Modi driver da også et stort prosjekt i samarbeid med blant annet Bill Gates for å avskaffe kontanter i India.
The court ordered that two earlier rulings by large benches that said privacy was not fundamental in 1954 and 1962 now stood overruled, and it declared privacy was “an intrinsic part of the right to life and liberty” and “part of the freedoms guaranteed” by the constitution.
“This is a blow to the government because the government had argued that people don’t have a right to privacy,” said Prashant Bhushan, a senior lawyer involved in the case.
Dommen er et tilbakeslag for IT-gigantenes mangeårige kampanje som går under overskriften «Death of Privacy». De og deres lojale og oppkjøpte politikere og meningsmoguler har i årevis ført en kampanje mot privatlivets fred og hevdet at den tilhører fortida.
The Guardian skriver for eksempel om dette her.
Google, Facebook, Twitter, YouTube og de andre sosiale mediene kartlegger oss ned i minste detalj. Strømselskapene installerer «smartmålere» som vil kunne kartlegge svært mye av det vi foretar oss i hjemmet. Bankene vil fjerne kontantene, slik at vi ikke lenger har egne penger, men må bruke deres digitale systemer der de kan holde totaloversikt over alle våre transaksjoner ned til minste detalj.
World Economic Forum, milliardærklubben der Espen Barth Eide er direktør og Børge Brende tar over som president, har holdt prestisjetunge seminarer mot personvernet med titler som:
Welcome to 2030. I own nothing, have no privacy, and life has never been better.
Og om kjent har det norske helsevesenet med Helse Sør Øst gitt utenlandske IT-folk full tilgang til intime og sensitive persondata for 2,8 millioner pasienter, bare for å spare penger. I prinsippet er personnumrene våre kombinert med adresser og helsedata gitt bort til potensielle gangstere. Og det får knapt nok noen konsekvenser for de ansvarlige.
I dette klimaet av systematiske og massive angrep på privatlivets fred og på personvernet, er det i det minste et lyspunkt at Høyesterett i verdens nest mest folkerike stat stå opp for prinsippene.
