Historiens kraftlinjer

0
Oliver Steigan, f. Olsen, på filmsett i 1938

Her er en liten historie fra august 1939, altså på terskelen til andre verdenskrig. Den spanske republikken hadde lidd sitt endelige nederlag mot general Francos falangister 1. april samme år. Den sosialistiske ungdomsinternasjonalen holdt en kongress i Lille i juli, og der ble det vedtatt med støtte fra det norske AUF å ekskludere det forente sosialistiske ungdomsforbundet i Spania, Juventudes Socialistas Unificadas (JSU). Kampen mot Francos fascisme og støtte til den spanske republikken hadde vært den store politiske saka, også for store deler av AUF siden borgerkrigen begynte i 1936. AUF-ledelsens støtte til å ekskludere de spanske kameratene rett etter nederlaget mot Franco ble derfor av mange oppfattet som intet mindre enn et svik.

Oslo og Akers krets av AUF holdt et møte i august 1939 der AUF-ledelsen redegjorde for eksklusjonen og sin støtte til den. I Arbeiderbladet sto det en liten notis om dette.

Jeg har hørt om dette møtet siden jeg var guttunge, siden det var akkurat det møtet som fikk fattern til å melde seg ut av AUF og vende ryggen til sosialdemokratiet.

Her er et utdrag av artikkelen, som viser ei interessant talerliste:

Efter foredraget blev det et lengere saklig ordskifte som i særlig grad dreide seg omdet spanske spørsmål: kongressens vedtak om å utelukke fra Internasjonalen det kommunistisk ledede, forente spanske ungdomsforbund. I ordskiftet var disse med: Kr. Wold, Willy Brandt, Leif Karlsen, Longva, Asbj. Tennmann, Trygve Bratteli, Odd Myhr, Alf Brønnum, Oliver Olsen, Ørnulf Egge, Johs. Hansen, Peder Søiland, Bjørn Hilt, Rakel Seweriin og innlederen. På et par undtagelser nær gav samtlige de som var med i ordskiftet tilslutning til den stilling våre representanter tok til spørsmålet på kongressen.

Oliver Olsen ble tatt av Gestapo rett etter sprengninga av Østbanen i februar 1942 og satt på Grini og Bardufoss. Mens han satt i tysk fangenskap fant han ut at han ville skifte navn fra Olsen til Steigan. Ørnulf Egge, far til Åsmund Egge, ble de facto leder av NKU under krigen og var en av de viktigste lederne i den den aktive motstandsbevegelsen. Rakel Seweriin ble en solid støttespiller for høyesosialdemokratiet, men jeg noterer meg fra Wikipedia-artikkelen at hun var sentral i redaksjonen for Fri fagbevegelses illegale avis. Fra andre kilder vet jeg at hun der jobbet sammen med en viss Helga Borgny Schjeldrup Dynna, som jeg kaller muttern.

 

 

Forrige artikkelNorsk deltakelse i motdemonstrasjon mot Aurora 17 – starten på motstand også mot NATO-øvelse i Norge.
Neste artikkelSaakashvilis «marsj mot Kiev»
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).