Fattigdommen i Tyskland har bitt seg fast

0
Fattigdommen i Tykland øker. (dpa / picture alliance / Paul Zinken)

Av Ivar Austbø.

Tyskland opplever det høyeste antallet arbeidende fattige på et tiår. Avisen The Nation skriver at dette skyldes en streng arbeidsledighetslov. Loven det dreier seg om kalles Hartz IV, og er den fjerde og endelige delen av en omfattende avregulering av arbeidsmarkedet kjent som Agenda 2010. Denne avreguleringen ble iverksatt i Tyskland mellom 2003 og 2005 av den regjerende koalisjonen av SPD (sosialdemokratene) og De Grønne.

For å presse mottakerne eller «kundene» til å raskt finne en jobb, uansett hvor dårlig betalt eller hvor dårlig jobben samsvarer med forventninger eller ferdigheter, er den månedlige utbetalingen på lave € 409 for en person.

Foran Berliner Stadtmission. Fattigdommen er steget efter reformer af arbejdsmarkedet.
FOTO: Arbejderen

Det er også etablert insentiver for arbeidsgivere, som fritak for lave lønninger fra skatt og fjerning av restriksjoner på bruk av midlertidig arbeidskraft.

Dette har gjort arbeidsgivere grådige. Med lavlønnsarbeid forsynt fra jobbsentre omgjorde de vanlige jobber til usikre. Antallet midlertidige arbeidstakere steg fra 300 000 i 2000 til nesten 1 million i 2016. 4,7 millioner arbeidere overlever i dag på en mini-jobb som betaler maksimalt 450 euro i måneden.

I 2016 var nesten 6 millioner mennesker i Hartz IV-systemet, inkludert 2,6 millioner offisielt arbeidsløse, 1,7 millioner uoffisielt arbeidsledige – presset ut av statistikken med «aktiveringsforanstaltninger» (treningsordninger, «coaching»-oppgaver som betalte € 1 per time, mini-jobber osv.) – og 1,6 millioner barn av mottakere.

I et samfunn som tilber arbeid, blir mottakerne ofte foraktet som late eller verre, skriver The Nation.

I 2005 publiserte den føderale økonomi-departementet en brosjyre med tittelen «Ærlige folk først: Bekjempelse av misbruk, bedrageri og egoisme i velferdsstaten», med et forord av minister Wolfgang Clement, medlem av SPD.

I brosjyrens forord står det:

«Biologer bruker ordet parasitt for å referere til en organisme som oppnår sine ernæringsmessige behov ved å snylte på andre levende ting … det ville være upassende å overføre konsepter fra dyrenes verden til mennesker.»

Dette hindret ikke tabloidpressen, ledet av Bild, å bruke uttrykket «Hartz IV-parasitt».

Røttene til dette systemet går tilbake til 1999-manifestet «Europe: The Third Way / Die Neue Mitte», signert av Schröder og hans britiske motpart, Tony Blair. Manifestet hadde som visjon å omdanne det sosiale sikkerhetsnettet til «et springbrett til personlig ansvar», og hevdet at deltidsarbeid og lavt arbeid er bedre enn ikke noe arbeid fordi det lettet overgangen fra arbeidsledighet til jobb.

Jobbsentrene som forvalter systemet stiller store krav til mottakerne. The Nation skriver at en arbeidsløs lærer nylig mottok et brev som ba henne om å søke en jobb som salgsassistent i en sexbutikk – eller bli sanksjonert.

Les også: Ulikheten i Tyskland har eksplodert.

Fattigdommen i Tykland øker. (dpa / picture alliance / Paul Zinken)

Fattigdomsfelle for immigranter

Den tyske regjeringen legger opp til en immigrasjon på ca. 300.000 i året hvert år fram til 2060. Argumentet for dette er å holde folketallet stabilt. Men hvis man ser på hvordan immigrantene kommer ut økonomisk og sosialt i det nye fattigdoms-Tyskland, er tallene nedslående. En studie fra Berliner Instituts für empirische Integrations- und Migrationsforschung (BIM) ved Humboldtuniversitetet viser at fattigdommen er mer enn dobbelt så høy blant immigrantene som blant befolkningen forøvrig. Blant mennesker som har bodd mindre enn ti år i Tyskland er 37% truet av fattigdom. Tallet synker imidlertid til 23% etter 25 år, men det er fortsatt meget høyt.

ING/Diba mener at over 18 millioner jobber står i fare på grunn av robotisering i Tyskland. De røde feltene viser antall jobber i ulike sektorer som er utsatt.

Robotisering truer halvparten av arbeidsplassene

Tyskland ligger i verdenstoppen når det gjelder robotisering. En tysk studie fra ING-Diba viser at halvparten av jobbene i Tyskland står i fare for å forsvinne på grunn av robotisering. Sjefsforsker Carsten Brzeski ved ING-Diba sier at det ikke er mye som tyder på at de som vil miste jobbene på grunn av robotisering lett vil finne jobber i andre deler av økonomien. En årsak til det er at alle sektorer i økonomien, fra sjaujobber til administrative og intellektuelle jobber, vil bli kraftig berørt av robotiseringen. Brzeski mener at Tyskland står overfor en sosial bombe.

For å oppsummere: Tyskland har en permanent fattigdom som har bitt seg fast. Landet importerer hundretusener av lavkvalifiserte immigranter hvert år, som svært lett havner i fattigdom. Og landet står overfor en robotisering som vil fjerne millioner av arbeidsplasser. Hva kan gå galt?

 

 

 

 

Forrige artikkelLeger som krysser grenser
Neste artikkelRepresentativt demokrati som elitedemokrati