Et frustrert Israel bomber militæranlegg i Syria

0

Den politiske ledelsen i Israel er åpenbart djupt frustrert over at Syria nå vinner krigen mot jihadistgruppene. Etter å ha vært en hemmelig aktør i krigen, framstår plutselig Israel som en direkte deltaker. 7. september angrep israelske fly et syrisk militæranlegg nær Misyaf i Hama-provinsen. Syrias regjering har protestert kraftig og har bedt FNs sikkerhetsråd om å handle mot Israels aggresjon.

Det syriske nyhetsbyrået Sana skriver:

Syria demanded UN Security Council to condemn the Israeli repeated aggressions on the country and take an immediate and decisive measure to halt them in accordance with its resolutions related to combating terrorism, warning of the catastrophic consequences of such attacks which complement the ISIS crimes and practices to escalate the situation and fuel the region and the world.

Angrepet er også omtalt i Jerusalem Post:

According to the reports, the attack was launched at 2:30 a.m. on targets located in central Syria, in the area of Hama, and also targeted several weapons convoys that were en route to Hezbollah strongholds in the area.

The Syrian army charged later on Thursday morning that Israel killed two of its soldiers during the aerial attack. An IDF spokeswoman declined to comment on the reports, saying that the army does not comment on operational matters.

Også Washington Post omtaler angrepet og føyer til:

Israel has watched nervously in recent years as the tide of the Syrian civil war has shifted in favor of Assad and as Iran and Hezbollah have become increasingly entrenched on the other side of the border.
In a meeting with Russian President Vladimir Putin last month, Netanyahu said Israel was prepared to act alone to curb Iranian expansion in Syria. Israel has stoutly opposed a cease-fire in parts of Syria, brokered by the United States and Russia, on grounds that the pact does not do enough to keep Iran and its proxies away from Israel’s borders.

Dette bekrefter vår analyse om at Israel frykter fred i Syria og at regimet i Tel Aviv nå er villig til å handle militært for å hindre yria i å ta full kontroll over eget område i allianse med Iran og Russland.

Den israelske forsvarsanalytikeren Amos Harel sier til Haaretz at angrepet er et signal til USA og Russland om Israels misnøye med fredsprosessen. WP gjengir dette slik:

The attack Thursday may be a signal to Russia and the United States that Israel wants its security interests taken into account, Amos Harel, an Israeli defense analyst, wrote in the newspaper Haaretz. Amid deep disgruntlement over the cease-fire in Syria, Israel is saying that “we’re capable of disrupting the process of a future settlement in Syria if you insist on leaving us out of the picture,” he wrote.

The Duran gjengir en anonym israelsk uttalelse slik:

«Jeg kan ikke sove etter seieren til den syriske armeen, Iran og Hezbollah i Øt-Syria. Det er umulig å være optimistisk over dette. Assad er i ferd med å vinne.»

Dette handler om seieren over terroristene i Deir Ezzor, og i Israel ser man tydeligvis det også FN-utsending Staffan de Mistura sa: Intervensjonskrigen er tapt. Syria vinner. Og da velger altså Israel sjøl å gå direkte til angrep på militæranlegg i Syria.

Kommentator Zvi Bar’el i Haaretz mener at det israelske angrepet kan bety at Israel har skutt seg sjøl i foten fordi det kan føre til at Russland de facto erklærer flyforbud for fremmede makter over Syria og at Iran får et påskudd til å forsterke sine posisjoner i Syria.

Det israelske angrepet var uten tvil en ulovlig aggresjonshandling etter FN-pakten. Men det er nok liten grunn til å vente at den norske regjeringa eller deres utfordrere i valget vil fordømme det.

Forrige artikkelFNs de Mistura til «opprørerne»: – Innse at dere har tapt krigen
Neste artikkelNorge trenger ikke vindkraft
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).