Espen Barth Eide og «Infantile Beatrice»

0

Avisa Klassekampen feirer at Arbeiderpartiets Espen Barth Eide under sin permisjon (?) fra milliardærklubben i Davos har tatt til orde for «mer uenighet i utenrikspolitikken».

Eide, som mer enn noen annen norsk politiker, var den som fikk Norge med i Syria-krigen i 2012, så til Klassekampen at:

«I en så uforutsigbar verden må det være lov å ha mer uenighet, også blant sentrale partier. Påstanden om at norsk utenrikspolitikk skal ligge fast, blir meningsløs når verden går i alle mulige retning».

Nå jubles det i SV og Senterpartiet over disse statsmannsordene fra Eide.

Senterpartiets Liv Signe Navarsete sier til avisa:

«Eg trur det ville vera bra dersom me fekk litt meir diskusjon om utanriks- og forsvarspolitikk også mellom Ap og Høgre og imøteser signal frå Barth Eide med interesse. Først og fremst er eg spent på kva det vil få å seie for mulege endringar i Langtidsplanen for Forsvaret.»

Leder i SVs internasjonale utvalg, Gjermund Skaard, sier:

– Me håpar Ap vil vera med å støtta SVs forslag om atomvåpenforbod. Det kjem me til å fremja når Stortinget opnar i oktober.

WikiLeaks offentliggjorde i sin tid et hemmelig telegram fra USAs ambassade til utenriksdepartementet i Washington der ambassaden gir sitt skussmål til Barth Eide. Telegrammet er fra juli 2008 og kan leses her. Hvis man lurer på hvilken type politiker Barth Eide er, bør man studere den kadervurderinga han får av sine amerikanske venner.

«Men noen ledende amerikanske embetsmenn har følt at han har vært vanskelig å plassere i flere saker med bekymring og karakterisert Barth Eide som “røyskattaktig”.»

(Her er det å bemerke at vår oversettelse er noe i snilleste laget. Weasel betyr riktignok røyskatt, men i dagligtale om en person betyr det å være sleip og upålitelig.)

Videre fra USAs kadervurdering:

«Kilder i forsvarsdepartementet ble sjokkert og forferdet over det de oppfattet som å sette sine egne personlige interesser foran Norges strategiske interesser.»

Eide er for øyeblikket både direktør i milliardærklubben World Economic Forum, FN-utsending til Kypros og nyvalgt representant til Stortinget, uten at det er kjent at han har frasagt seg lønn fra sine arbeidsgivere.

Nå Sp, SV og Klassekampen setter sin lit til at denne mannen vil fornye norsk utenrikspolitikk, minner det litt om en figur i Fredrik Stabels Norsk Dusteforbund. Hun het Beatrice Gulbrandsen («Infantile Beatrice») og var kjent som forfatteren Goddag Mann Hostesafts hybelvertinne og forlovede.

Jeg sier ikke mer, herr president!

Forrige artikkel– Et barn som dør av sult, er et myrdet barn
Neste artikkelKræsjer Jamaica-koalisjonen før den er begynt?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).