Amerikanere ønsker vern mot å sparkes for politiske ytringer

0

Av Ivar Austbø.

I en ny meningsmåling gjort av Harvard-Harris, sier et stort flertall amerikanere at de ønsker at ansatte skal beskyttes mot å få sparken for sine politiske synspunkter. Dette gjelder også om de ytrer seg rasistisk på nettet eller i en demonstrasjon. Et flertall ønsker også at denne beskyttelsen skal være en del av grunnloven.

Ytringsfrihet er et tema som stadig aktualiseres av nyhetsbildet. I de siste månedene har kanskje særlig to saker satt temaet på dagsordenen i amerikanske medier.

James Damore ble sparket av Google for å ha spredt et memo internt, der han med henvisning til vitenskapen mente at kjønnsubalansen i visse yrker kunne ha sammenheng med biologiske forskjeller mellom kjønnene. Han foreslo også at slike forskjeller ble tatt i betraktning og lagt til rette for når man utformet ansettelsespolitikk.

I flere medier ble memoet beskrevet som «anti-mangfold», og kritikere av Damore tolket ham til å mene at kvinner er mindre kvalifiserte til å jobbe i teknologibedrifter.

Susan Wojcicki, sjefen for Google-underselskapet Youtube, skrev at Damores ytringer påførte kvinner smerte og videreførte kjønnsstereotypier. Hun mente derfor at å slå ned på slikt ikke krenket ytringsfriheten, men måtte sees i lys av vanlig og etablert praksis med å avskjedige ansatte som skapte dårlig arbeidsmiljø.

Wojcicki har antakelig dekning for å si at dette ikke er et ytringsfrihetsspørsmål, om utgangspunktet er slik grunnloven har definert det.

Dersom flertallet i den nye spørreundersøkelsen fra Harvard-Harris får viljen sin, vil ansatte få et sterkere vern i lovverket på dette området.

Syv av ti spurte ønsker at grunnloven skal utvides til å beskytte folk mot å bli sparket eller degraderes på grunn av sine politiske ytringer. Ytringsfriheten slik den er definert av grunnloven omfatter vern mot statlige sanksjoner, og gjelder ikke private bedrifter og ansattes oppsigelsesvern.

Hele 85 prosent ønsker lovbeskyttelse i en eller annen form.

Når det gjelder James Damores oppsigelse, så er det et noe mindre flertall på 55 prosent som er uenige med oppsigelsen. 56 prosent av de spurte bekymrer seg for at slike oppsigelser setter en dårlig presedens og skaper en arbeidslivskultur der ansatte er redde for å ytre seg om slike kontroversielle spørsmål. Så mange som 55 prosent sier at de ikke alltid føler seg komfortable med å si sin egentlige mening på arbeidsplassen, og flere (43 mot 12 prosent) mener at det er lite romslighet for konservative meninger enn som mener liberale meninger har trange vilkår.

Men skal alle få ytre seg?

En annen ytringsfrihetssak i mediene som skapte voldsom temperatur var i forbindelse med Charlottesville-opptøyene. President Donald Trump reagerte på volden med å fordømme alle sider, noe som fikk mange, også på republikansk side, til å fordømme Trump. Argumentet som gikk igjen i kritikken var at man ikke kan sette likhetstegn mellom det å demonstrere mot rasisme og folkemord, og det å være tilhenger av rasisme og folkemord.

Det var bare en side å fordømme her, mente noen. Motdemonstrantene fra Antifa, BLM og andre miljøer på venstresiden drev i praksis selvforsvar mot farlige og voldelige ytringer.

Charlottesville skapte på nytt diskusjon om ytrings- og forsamlingsfriheten skulle beskytte også nynazister. En berømt sak i amerikansk rettshistorie om dette er Skokie-dommen fra slutten av 70-tallet, der det ble avgjort at det å demonstrere med hakekors og naziuniformer ikke i seg selv kunne sees på som en umiddelbar fysisk trussel, men var symbolske ytringer beskyttet av grunnloven.

ACLU, American Civil Liberties Union , forsvarte både nynazistene i Skokie, og arrangementet i Charlottesville, med bakgrunn i sitt prinsipielle forsvar av lovbeskyttede rettigheter.

De fikk støtte av den profilerte journalisten Glenn Greenwald som tilhører den progressive venstresiden.

Slike prinsippbaserte og konsekvente forsvar av politiske markeringer fikk mye kritikk fra andre på venstresiden.

Etter denne kritikken sa ACLU at de ikke vil støtte markeringer der deltakerne bærer våpen, slik enkelte gjorde i Charlottesville og grupper både på høyre og venstre side har gjort ved flere anledninger.

Lovene gir altså upopulære, krenkende ytringer beskyttelse. Et vanlig virkemiddel mot slike ytringer er da debatt, med bruk av argumenter som tar sikte på å vise hvordan ytringene er feilaktige. Ikke alle har tillit til at det frie ordskiftet er tilstrekkelig, og det antas at katastrofer som Holocaust eller Rwanda-folkemordene vil skje igjen og igjen dersom samfunnet ikke stopper såkalt «hatefulle» ytringer. Noen mener også at hatefulle ytringer er vold i seg selv.

På grunn av manglende restriksjoner i amerikansk lov mot såkalt «hatprat», og manglende tillit til argumentasjon som bolverk mot ekstremisme, velger endel aktører virkemidler som såkalt «deplattforming», motdemonstrasjoner/opptøyer, påvirkning overfor teknologiselskaper så de blokkerer innhold, samt å offentlig henge ut folk med antatt farlige og ekstreme meninger med siktemål at de skal tape sosial anseelse, arbeid, venner med mer.

Etter Charlottesville ble det siste virkemiddelet populært blant ivrige nazi-jegere på internettet.  Skuespilleren Jennifer Lawrence, med en nettoverdi på hundrevis av millioner, gav denne metoden et ansikt.

Kampanjen fikk umiddelbare sosiale konsekvenser for flere av deltakerne, men om dette er noe som på sikt skaper mindre radikalisering gjenstår å se.

Prinsipper brytes mot hverandre

Tilbake til Harvard-Harris-undersøkelsen, så sier 60 prosent der at selv om det blir kjent at noen har ytret seg rasistisk på fritiden, så skal de fortsatt ha stillingsvern. Dette tross den betydelige mediestormen rundt nazisme og rasisme.

Ønsket om et sterkt vern mot å bli oppsagt på grunn av ytringer arbeidsgiveren ikke liker kan bety at amerikanere, tross sin tradisjonelle respekt for privat eiendomsrett og motstand overfor statlige reguleringer av virksomheter, ser på det som viktigst at befolkningen sikres en bredt definert og praktisert ytringsfrihet.

Det gjenstår å se om dette vil vedvare når prinsipper eventuelt skal omsettes til lov, eller om en slik prosess vil få fram argumenter som overbeviser opinionen om at arbeidsgivere som Susan Wojcicki likevel må ha rett til å avskjedige ansatte med ytringer som oppfattes å være negative for arbeidsmiljøet eller selskapets omdømme.

Forrige artikkelLeger Uten Grenser krysser grenser
Neste artikkelNederlagsstemning i Israel