Historiens kraftlinjer

Her er en liten historie fra august 1939, altså på terskelen til andre verdenskrig. Den spanske republikken hadde lidd sitt endelige nederlag mot general Francos falangister 1. april samme år. Den sosialistiske ungdomsinternasjonalen holdt en kongress i Lille i juli, og der ble det vedtatt med støtte fra det norske AUF å ekskludere det forente sosialistiske ungdomsforbundet i Spania, Juventudes Socialistas Unificadas (JSU). Kampen mot Francos fascisme og støtte til den spanske republikken hadde vært den store politiske saka, også for store deler av AUF siden borgerkrigen begynte i 1936. AUF-ledelsens støtte til å ekskludere de spanske kameratene rett etter nederlaget mot Franco ble derfor av mange oppfattet som intet mindre enn et svik.

Oslo og Akers krets av AUF holdt et møte i august 1939 der AUF-ledelsen redegjorde for eksklusjonen og sin støtte til den. I Arbeiderbladet sto det en liten notis om dette.

Jeg har hørt om dette møtet siden jeg var guttunge, siden det var akkurat det møtet som fikk fattern til å melde seg ut av AUF og vende ryggen til sosialdemokratiet.

Her er et utdrag av artikkelen, som viser ei interessant talerliste:

Efter foredraget blev det et lengere saklig ordskifte som i særlig grad dreide seg omdet spanske spørsmål: kongressens vedtak om å utelukke fra Internasjonalen det kommunistisk ledede, forente spanske ungdomsforbund. I ordskiftet var disse med: Kr. Wold, Willy Brandt, Leif Karlsen, Longva, Asbj. Tennmann, Trygve Bratteli, Odd Myhr, Alf Brønnum, Oliver Olsen, Ørnulf Egge, Johs. Hansen, Peder Søiland, Bjørn Hilt, Rakel Seweriin og innlederen. På et par undtagelser nær gav samtlige de som var med i ordskiftet tilslutning til den stilling våre representanter tok til spørsmålet på kongressen.

Oliver Olsen ble tatt av Gestapo rett etter sprengninga av Østbanen i februar 1942 og satt på Grini og Bardufoss. Mens han satt i tysk fangenskap fant han ut at han ville skifte navn fra Olsen til Steigan. Ørnulf Egge, far til Åsmund Egge, ble de facto leder av NKU under krigen og var en av de viktigste lederne i den den aktive motstandsbevegelsen. Rakel Seweriin ble en solid støttespiller for høyesosialdemokratiet, men jeg noterer meg fra Wikipedia-artikkelen at hun var sentral i redaksjonen for Fri fagbevegelses illegale avis. Fra andre kilder vet jeg at hun der jobbet sammen med en viss Helga Borgny Schjeldrup Dynna, som jeg kaller muttern.

 

 

  2 kommentarer til “Historiens kraftlinjer

  1. Roger Gjerstad
    15. september 2017 klokka 09:04

    “AUF-ledelsens støtte til å ekskludere de spanske kameratene rett etter nederlaget mot Franco ble derfor av mange oppfattet som intet mindre enn et svik.”

    Hei P.S.
    Dette må vi få vite mye mer om.
    R

  2. jostein Bjørkmo
    15. september 2017 klokka 17:26

    AUF burde gjennopprette tilliten ved å støtte de som nå skal knebles og bindes i demokratiets navn i Catalonia

Legg inn en kommentar