Verdens rikeste kontinent er også det fattigste

0

Afrika er antakelig verdens rikeste kontinent, og uansett enormt mye rikere enn Europa, når vi snakker om naturressurser. 30 % av verdens gjenværende mineralressurser finnes i Afrika. Olje, uran, gull, diamanter, kobolt, coltan, bauxitt, jernmalm også videre. Afrika har også et biologisk mangfold som fortsatt er utrolig rikt til tross for hensynsløs utnytting.


I Europa får vi nesten bare elendighetsfortellinger fra Afrika og sjøl på venstresida har det festnet seg en oppfatning om at Afrikas frelse ligger i massemigrasjon til Europa. Dette tjener interessene til de imperialistiske selskapene og de lokale herskerne, for de ønsker å drive folk vekk for å få enda bedre kontroll over disse enorme rikdommene. Og det er en patriarkalsk og nedlatende holdning som er arvet fra misjonens tid.

Det man ikke en gang leser om er at Afrika har fem av verdens 20 raskest voksende økonomier, og det man ikke diskuterer er hva dete rike kontinentet kan ha å tilby sine innbyggere hvis folkene sjøl tok kontroll over naturressursene i stedet for at de fortsatt plyndres like hensynsløst som i kolonitida.

Kongo, som i sin tid var kong Leopold av Belgias personlige eiendom, er ustyrtelig rikt på råvarer. Landet er blant annet rikt på mineralet koltan, som er helt nødvendig i alt fra mobiltelefoner til computere til dataspillmaskiner. Kongo skal etter noen analyser ha råvarer til en verdi av 24.000 milliarder dollar som ennå ikke er utnyttet.

Afrika er svært rikt på olje og gass, men også så mye mer. Mali har for eksempel gull (3. størst i Afrika), bauxitt, jernmalm, fosfat. I 2010 definerte EU ei liste på 14 strategiske mineraler som Europa stort sett ikke har sjøl og der mange av dem er å finne i hovedsak i Kina eller Afrika.
Så det er derfor gribbene samles om Afrika, og det er derfor ikke minst Emmanuel Macron i Frankrike har lansert en ny-kolonial offensiv rettet mot Afrika.

Ifølge prognoser fra FN vil Afrikas befolkning bli doblet fra 2016 til 2050 og nå 2,5 milliarder mennesker. Det er omtrent like mange som det bodde i hele verden rundt annen verdenskrig. Det spørs om verden tåler en slik befolkningsvekst. Men uansett bør det være sjølinnlysende at utvandring ikke er løsninga på utfordringene. Afrikas redning ligger i frigjøring fra imperialismen og ny-kolonialismen og at folkene på kontinentet får kontroll over sine egne ressurser.

Forrige artikkelDemonstrasjoner mot arbeidslivsloven i Frankrike
Neste artikkelNRK: Ensidig dekning av rohingya-konflikten i Myanmar
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).