Jernbanereformen – en studie i Arbeiderpartiets tåketale om privatisering

0

Av Halvor Fjermeros.

H/FrP-regjeringa har satt i verk en meningsløs jernbanereform – som Senterpartiet vil stoppe, men som Arbeiderpartiet ikke vil love å reversere. Jernbanepolitikken er et lærestykke i forsøket på å ri to hester, selv om Aps fall er ledd i en allmenn europeisk sosialdemokratisk forvitring.

Arbeiderpartiet vil kaste den blåeste regjerninga Norge noen gang har hatt. Det er det mange som støtter dem i. Men synkende oppslutning tyder på at velgerne ikke er fornøyd med den «fornying» som tilbys. Aps krise tydeliggjør at Gahr Støre leder et liberalistisk parti som riktig nok halvhjertet prøver å framstå som noe annet. Det bildet er i ferd med å sprekke. Togpolitikken kan brukes som lærestykke.

Sp reverserer – Ap «usikre»

Sp-leder Slagsvold Vedum gikk denne uka ut og sa at hans parti vil reversere jernbanereformen som H/FrP fikk gjennom i Stortinget i fjor med Venstres og KrFs støtte. Den er skreddersydd for å sette ut hele tog-Norge ut på anbud. I et oppslag i Nationen lyder tittelen «Ap vil reversere togreform – Ap usikre» (5.sept.). Til Framtida.no sier Sp-lederen: «Om vi synest noko er dumt, gjer vi berre om på det.» Men i Arbeiderpartiet er det såvidt det er låt i pipa når Eirik Sivertsen som er nestleder i Stortingets transportkomite uttaler seg: «Det er ikkje garantert at det skjer endringar i den noverande strukturen, men vi har sagt at vi ikkje legg ut nye strekningar til konkurranse. Vi vil vidareutvikle, ikkje avvikle NSB, slik denne regjeringa vil.» (6. sept.) Men Ap har programfesta at de er mot anbud på tog, så å si at de ikke vil legge ut nye strekninger på anbud, er en meningsløs uttalelse. Det som er saken er at anbudskonkurranse alt er igangsatt på Sørlandsbanen. Så spørsmålet er om den skal stoppes – og om hele reformen skal reverseres. Men det unngår Ap-lederne behendig å snakke om.

Dette bekreftes av programmet for de 100 første dager i regjering som Gahr Støre la fra før helga. Der heter det at Ap «skal stoppe det som kan stoppes av konkurranseutsetting av jernbanesporet» (Aft.p. 5. sept.). Det vi hører lyden av er en glideflukt bort fra prinsipper og inn på det pragmatiske sporet der alt skal vurderes ut fra de nye politiske grep som er tatt av forgjengerne.

I en kronikk i Fædrelandsvennen 29. august beskreiv jeg den byråkratisering som nå finner sted i blåblå regi: «Det mest synlige resultat av reformen er at det nye direktoratet som styrer statsforetaket BaneNOR har fått mer enn 200 nye stillinger, noe som øker driftsutgiftene med kanskje 400 mill. kr. årlig. Ingen anbud vil kunne spare inn dette på privat drift.» Sp-lederen er inne på det samme i det ovennenvte intervjuet: «Vedum meiner jernbanereforma hovudsakleg har skapt meir byråkrati.»

Høyres og FrPs togbyråkrati

Jernbaneverket hadde 2900 ansatte for ca. 10 år siden, mens BaneNOR (inkl. nytt direktorat) nå har 4700 ansatte. Vi ser en voldsom byråkrativekst under «anti-byråkrati»-partiet FrPs statsråd Solvik-Olsen. At mannen har fått mer fart på investering i tog enn de rødgrønne klarte, er udiskutabelt. Men formålet er å tilrettelegge for anbud, en ideologisk begrunna reform som skal «få klemt så mye tannkrem ut av tuben at det ikke vil bli mulig å få den tilbake igjen».

Problemet med norsk togdrift er ikke manglende konkurranse på sporet, men at sporkapasiteten ikke er i stand til å ta unna den ønskede trafikk verken for personer eller gods. De siste «skrekktall for NSB»fra Oslo om stadig færre tog i rute (Aft.p. 26. aug.) viser med all tydelighet hva det handler om: Togene kommer ikke fram, tross årelange utbedringsarbeider. Og her sør har vi nylig erfart at Posten har måttet gå over til å sende containere med bil til Oslo fordi godstogene ikke leverer raskt nok. Dette er en fallitt for «det grønne skiftet» det snakkes så vakkert om.

Aps reverseringsvegring

Ap har programfestet at jernbanen ikke skal privatiseres. Det ville være en enkel sak å stoppe anbudsrunden som nå er i gang på Sørlandsbanen for en ny regjering – om det enn vil det koste noen kroner. Men det er ingenting mot kostnaden for økt byråkratiet som nå bygges opp. Det store spørsmålet er: Kan den tunge reformen med nytt direktorat snus? Hvis ikke den stoppes, er løpet lagt for en framtid med private aktører på norske spor.

Hva sier så Ap-ledelsen? «Vil ikke love reversering av jernbanereformen» lyder tittelen i Dagsavisen (15. aug.) der nestleder Hadia Tajik svarer slik: Reversere er ikke et begrep vi forholder oss til. Og antyder et praktisk problem med å snu det blå vedtaket. Mine ekspertkilder i jernbanen avfeier det. De kan dokumentere at Jernbanereformen fortsatt kan reverseres uten problemer. I så fall kan direktoratet legges ned og funksjonene overføres til BaneNOR. Så enkelt, altså. Men Ap gjør det vanskeligere, antakelig fordi de vet hva som vil komme.

Ikke nei til EUs jernbanedirektiv

Som medlem av EØS er Norge forpliktet til å godta alle EUs direktiver. Langt framme i køen står den såkalte Jernbanepakke 4, som har full anbudskonkurranse om all persontrafikk som hovedregel. I en spørreundersøkelse utført av Nei til EU er det bare 23 av Aps 82 stortingskandidater som svarer at de ønsker veto mot nye EU-lover som påbyr konkurranseutsetting. Dette er i strid med en enstemmig LO-kongress i mai som vedtok krav om at Norge legger ned veto mot å innføre Jernbanepakke 4.

Marianne Martinsen, trolig finansminister hvis Ap danner regjering, sa til Klassekampen (12. aug.) at hun vurderer å gå inn for veto mot Jernbanepakke 4. Tross dette innspillet er Ap-leder Gahr Støre like uklar i sin tale: «Dette må vi gjennomgå når vi vi får regjeringsansvar.» Ap-toppenes standardsvar er at H/FrP-regimet er mye verre enn EU. Dette går inn i fortellingen om at Ap skal «bruke det nasjonale handlingsrommet i EØS», velkjent fra debatten om sosial dumping. Men som vi vet har Aps ledelse aldri frivillig gått inn for et veto. Lite tyder derfor på at Ap skal framstå som så mye tøffere når det gjelder toget. Så formuleringer om kamp mot privatisering fortoner seg som skrift i sand.

Europas sosialdemokratier forvitrer

Det som skjer med Ap nå er ikke det minste merkelig. De sosialdemokratiske partiene i EU har ikke skilt seg fra de konservativ-liberale når det gjelder å sette EUs krisepolitikk ut i livet. Verden har fått et nytt navn på sosialdemokratiets krise, pasokifisering. etter det greske arbeiderpartiets Pasoks kollaps. Siden de falt som dominobrikker i Nederland, Frankrike og Belgia. Det eneste partiet som har strittet mot denne tendensen er britiske Labour som var på nippet til å vinne valget – mot alle eksperters råd – i juni. Den enkle forklaringen på det er at Jeremy Corbyn er den eneste lederen i et slikt parti som fører en sosialdemokratisk politikk. Noe slikt vil ikke skje med det kongelige norske arbeiderparti. Derfor vil det trolig fortsette, det fallet som nå har begynt.

Forrige artikkelFolken tumlar inte ut i krig; de knuffas ut
Neste artikkelIsrael har offisielt holdt seg utenfor Syria-krigen, men har bombet mål der nesten 100 ganger