Seieren i Deir Ezzor: – Psykologisk og økonomisk viktig for Assad

0

«Et tap (for IS) i Deir ez-Zor kan muligens ha strategisk betydning. Området som strekker seg langs Eufrat sørøstover fra Raqqa mot Iraks grense, har vært sett på som et mulig siste tilholdssted for IS,» skriver Aftenposten. Avisa fortsetter:

Det vil være en ulempe for dem dersom siste rest av de enorme områdene de holdt på det meste for to-tre år siden blir kuttet i to.

Men først og fremst innebærer unnsetningen av Deir ez-Zor en meget stor psykologisk og moralsk seier for det syriske regimet, mener Thomas Slensvik, orlogskaptein og leder av Forsvarets høgskoles mediegruppe.

– For det syriske regimet så betyr det også at de nå, uten innblanding fra øvrige grupperinger som kurdere og Den frie syriske hæren, kan gjeninnta resten av Eufrats bredder både nordover, slik at Syria vil kontrollere sørsiden av Eufrat nesten fra Raqqa, og hele området fra Deir ez-Zor til den irakske grensen.

Assad gjeninntar kontrollen med hele det sentrale Syria fra øst til vest, et område som inneholder en stor del naturressurser, ikke minst olje og gass. Det er derfor også viktig for økonomien til landet.

Slensvik mener at IS er i ferd med å rakne som territoriell organisasjon og regjeringshæren vil kunne ta kontroll over hele Eufrat-dalen, noe som vil gjøre det vanskelig for IS å operere.

Det er klart, som også Slensvik nevner, at krigslykken snudde for Syrias regjering da Russland gikk inn i krigen mot jihadistene. Desuten har den iranske revolusjonsgarden spilt en viktig rolle på bakken.

En seier for Syria og deres allierte over IS og andre jihadister er utvilsomt et tilsvarende stort nederlag for USA, Israel, oljediktaturene og de europeiske statene som har støttet den ulovlige krigen mot Syria, inkludert Norge.

Forrige artikkelKrigen i Syria har hele tida ikke minst vært Israels krig
Neste artikkelLeiesoldater den nye vekstnæringa – og vi er med!
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).