Krigen i Syria har hele tida ikke minst vært Israels krig

0

Israel har klart å kamuflere sin deltakelse i Syria-krigen og for en stor del klart å innbille verden at dette har de ikke noe med å gjøre. Det hjelper dem naturligvis at en Israel-vennlig presse velvillig ser den andre veien og ikke rapporterer om påviselig samarbeid mellom Israel og jihadistene i Syria. Main stream media har også unnlatt å peke på det besynderlige faktum at disse islamistene, som hevder å være pro-palestinske etc. aldri har angrepet Israel eller vitale israelske interesser.

Men nå som også Israel må innse at Syria er i ferd med å vinne krigen, sprekker fasaden og det gjør det også lettere å se at Israel har vært med hele veien.

Benjamin Netanyahu var så desperat under sitt møte i Moskva at han ifølge noen rapporter var helt usammenhengende og han ifølge Jerusalem Post truet med å bombe presidentpalasset i Damaskus.

Det går fram av lekkasjer som er publisert av WikiLeaks at USA, Israel og Saudi-Arabia allerede i 2006 planla å styrte Syrias regjering.

Planen for å undergrave Syrias regjering og splitte landet

I et telegram i 2006 skrev William Roebuck at riktignok hadde Bashar al Assad en sterk posisjon både internt og internasjonalt akkurat da. Men USA så flere muligheter til å svekke denne posisjonen ved å spille på motsigelser som det kurdiske spørsmålet og islamistiske grupper.

«We believe Bashar,s weaknesses are in how he chooses to react to looming issues, both perceived and real, such as a the conflict between economic reform steps (however limited) and entrenched, corrupt forces, the Kurdish question, and the potential threat to the regime from the increasing presence of transiting Islamist extremists. This cable summarizes our assessment of these vulnerabilities and suggests that there may be actions, statements, and signals that the USG (US government, vår merknad) can send that will improve the likelihood of such opportunities arising. These proposals will need to be fleshed out and converted into real actions and we need to be ready to move quickly to take advantage of such opportunities. Many of our suggestions underline using Public Diplomacy and more indirect means to send messages that influence the inner circle.»

Dette telegrammet ble ikke bare sendt til US State Department, men også til Israels ledelse, til Den arabiske liga og til EU.

I lista over tiltak for å svekke og splitte Syria inngår kampanjer for å forsterke konflikten med kurderne, hindre utenlandske investeringer, spre rykter, understreke eksistensen av ekstremistgrupper i Syria for å framprovosere en overreaksjon, øke splittelsen mellom sunnier og sjiaer, med mer.

Framprovosere overreaksjon

Julian Assange sammenfattet innholdet i Roebucks telegram slik:

“… That plan was to use a number of different factors to create paranoia within the Syrian government; to push it to overreact, to make it fear there’s a coup …”

Det går fram av WikiLeaks-avsløringene at disse planene kom fra regjeringa i Israel og at det handlet om å samordne USA, Saudi-Arabia, Tyrkia, Qatar og Egypt i et prosjekt som skulle få Syrias regjering til å bryte sammen.

For Israel handlet det om å svekke Iran og Hezbollah, men også å svekke Syria så mye at det ville være mulig for Israel å beholde de okkuperte Golanhøydene for alltid og kanskje også rykke videre inn i Syria, sa Assange til RT.

Denne planen basert seg også på at Israel og Saudi-Arabia allerede var allierte, riktignok hemmelig, men fullstendig reelt.

Hillary Clinton var som utenriksminister i USA en aktiv deltaker i denne planen. Hennes rådgiver Jakob Sullivan skrev en epost til henne der han understreket at hvis Assads regjering kollapset, ville Iran miste sin eneste allierte i regionen.

One particular source states that the British and French Intelligence services believe that their Israeli counterparts are convinced that there is a positive side to the civil war in Syria; if the Assad regime topples, Iran would lose its only ally in the Middle East and Would be isolated. At the same time, the fall of the House of Assad could well ignite a sectarian war between the Shiites and the majority Sunnis of the region drawing in Iran, which, in the view of Israeli commaders would not be a bad thing for Israel and its Western allies.

– Den beste måten å hjelpe Israel på er å styrte Assad

Et notat som finnes blant Clintons eposter sier rett ut at:

The best way to help Israel deal with Iran’s growing nuclear capability is to help the people of Syria overthrow the regime of Bashar Assad.

(NB: notatet er åpenbart feildatert, det er fra 2012 og ikke 2001.)

Unlike in Libya, a successful intervention in Syria would require substantial diplomatic and military leadership from the United States. Washington should start by expressing its willingness to work with regional allies like Turkey, Saudi Arabia, and Qatar to organize, train and arm Syrian rebel forces. The announcement of such a decision would, by itself, likely cause substantial defections from the Syrian military. Then, using territory in Turkey and possibly Jordan, U.S. diplomats and Pentagon officials can start strengthening the opposition. It will take time. But the rebellion is going to go on for a long time, with or without U.S. involvement.

Så alt sammen er der: Propagandaløgnene, sette grupper opp mot hverandre, bruke kurderne på den ene sida og sunniekstremister på den andre, og støtte det «opprøret» som ville kunne splitte Syria til fordel for Israels strategiske interesser.

Israel har sørget for medisinsk behandling av IS-soldater

Slik har vi fått en krig med hemmelige bakmenn som har forent sionister, islamister, USAs hemmelige tjenester og regjering, europeiske regjeringer – samt ulike varianter av sosialister og trotskister som har trodd at de har støttet et folkelig opprør, mens de i virkeligheten har støttet Israel og Saudi-Arabia.

Når Netanyahu nå sprekker og truer med å bombe Damaskus, er det et uttrykk for at planen har kræsjet og at Israels nøye gjennomtenkte plan har slått feil.

Syrias seier over jihadistene er samtidig en seier over Israels, Saudi-Arabias, USAs og deres alliertes plan om en nyoppdeling av Midtøsten. 

 

Forrige artikkelFinland vil gi gratis bolig og diverse ytelser til hjemvendte IS-terrorister
Neste artikkelSeieren i Deir Ezzor: – Psykologisk og økonomisk viktig for Assad
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).