Venstresidas illusjoner i klima- og energipolitikken

0

Av Odd Handegård.

Høyre og Frp har lagt ønsket om en omfattende, utvidet privatisering av norsk vannkraft midlertidig på vent. Situasjonen i dag er derfor en rørende enighet blant partiene på Stortinget om det meste i norsk energipolitikk: Vi bør bygge flere nye eksportkabler for kraft til EU, sokkelen bør elektrifiseres, ustabil og ulønnsom vindkraft (særlig) til havs bør bygges, solkraft bør prioriteres, el-bil-ekspansjonen bør fortsette og utvides til ferjer m.m., og det skal installeres «smarte» strømmålere i alle hus og hytter for å administrere det kaoset som er ventet i kjølvannet på alt dette.

Man skal likevel merke seg at høyre- og venstresida i Stortinget likevel har klart å dikte opp et par tilsynelatende uenigheter som til og med Dagsnytt 18 har funnet grunn til å lage debatt av. Dels er det et spørsmål om Statnett eller de regionale kraftselskapene skal stå for byggingen dersom flere enn to nye eksportkabler til EU skal legges, og dels hvorvidt Statnetts/Statkrafts utenlands-engasjementer i større grad bør «privatiseres» eller ikke. Ser man nærmere etter, er disse spørsmålene likevel uten politisk sprengstoff.

Forskjellene mellom høyre- og venstresida i energipolitikken, er derfor bare at partene argumenterer forskjellig. Høyresida er opptatt av at tiltakene skal gi den nødvendige fortjenesten når også subsidier og planlagt prisstigning er lagt til, mens venstresida vurderer om klimavirkningene er positive. Her skal jeg konsentrere meg om det siste. – Først en konklusjon som det er begrenset plass til å begrunne: Det finnes liten eller ingen dokumentasjon for at flere kabler til krafteksport, flere vindmøller/solpaneler/el-biler i Norge vil forbedre utsiktene for det globale klimaet.

I utgangspunktet kan det derfor virke uforståelig at venstresida har konsentrert seg om praktiske klimatiltak som nesten ikke har betydning for klimaet. Forklaringen er likevel enkel: Venstresidas primære mål i klimapolitikken er som kjent å få til en kraftig reduksjon i produksjonen av kull og olje. Men ettersom dette ikke lar seg gjøre i særlig grad, verken i Norge eller internasjonalt, blir det primære, nasjonale tiltaket erstattet av diktning om klimavirkningene av bestemte energipolitiske tiltak.

De nye eksportkablene som skal legges til EU illustrerer poenget: Det årlige overskuddet på norsk fornybar energi er i gjennomsnitt på under 10 TWh. Når de to neste kablene er i funksjon, vil norsk eksport-/importkapasitet bli på omtrent 70 TWh, altså halvparten av vår vannkraftproduksjon. Når denne kapasiteten brukes – og det er naturligvis forutsetningen – vil det oppstå et underskudd på kraft i Norge som må dekkes av import fra EU, hovedsakelig elektrisitet produsert av kull og gass, litt kjernekraft og ubetydelig med vindkraft. Konsekvensen blir at den norske el-miksen etter hvert vil bli en halvbrun variant av EUs energimiks – altså et «grønt» skifte som venstresida (og el-bileierne) burde gremmes over. Det venstresida ikke har forstått, er at Norge allerede har den fornybare energien vi trenger (dersom vi unngår ”fri flyt” også av vannkraft til EU). Vi trenger energien til fornuftige formål i Norge.

Venstresidas illusjoner i klima- og energipolitikken er ubegripelige. Dette illustreres også av hvordan primitiv statistikk brukes til å fortelle eventyr om den angivelig «fantastiske» utviklingen av fornybar energi i verden, særlig solkraft. Metoden er enkelt – PROSENTREGNING! Man slår fast at solkraft bare i fjor økte med hele 14 %, men underslår samtidig at 14 % av nesten ingenting, er – nesten ingenting. Og man underslår samtidig at noen få prosent økning av fossil produksjon, utgjør mye mer energi enn 14 % solkraft. Politikere fra alle partier jubler over veksten i den fornybare energien, mens realitetene er at den fossile energien fortsatt vokser mest. Det er nesten ufattelig at selvbedraget får fortsette år etter år.

Jeg tar med en figur som viser regnefeilene på venstresida. Den aller tynneste streken gjelder veksten i fornybar energi.

Forrige artikkelLibanon i stor-offensiv mot IS
Neste artikkelNytt flykjøp: Norge dras enda tettere inn i USAs krigsforberedelser