oss 100 kroner!
«Tillit mellom partene i arbeidslivet har gjort Norge til verdens beste land å bo i. Nå utfordres dette av ledertrender fra USA.» Dette skriver Audun Ingvartsen, forbundsleder i Lederne i et debattinnlegg i Dagbladet. Han skriver videre:
Kontroll og tall blir stadig viktigere. Resultatet av all målingen kan paradoksalt nok bli mindre effektivitet og dårligere velferd. En fersk undersøkelse Lederne har gjort sammen med sine skandinaviske søsterforbund viser forskjeller i lederstil i Norge, Sverige og Danmark. I Danmark er lederstilen målrettet og rasjonell, og legger vekt på rasjonalitet, intelligens og resultat. I Sverige dominerer relasjonsorienterte ledere med fokus på coaching, kommunikasjon og lydhørhet.
Her i Norge legger ledere mest vekt på trivsel og arbeidsglede. Samarbeid og demokrati står sentralt i den norske arbeidslivskulturen. Der andre kulturer kanskje oppfatter trivsel og arbeidsglede som naive verdier uten forankring i krav til effektivitet og bunnlinje, viser norske ledere hver dag at dette er verdier som både gir penger i kassa og bygger et samfunn.
Han skriver også:
Ledernes forskning siden 2008 med Norsk Ledelsesbarometer viser imidlertid at modellen blir kraftig utfordret av mer kontrollerende, tallopptatte ledertrender som kommer fra USA spesielt. Målstyring og tall brukes stadig mer for å styre, belønne eller straffe ansattes atferd. Slik vi ser i innføringen av New Public Management i offentlig sektor, Gjørv-kommisjonens konklusjoner om kulturen i politiet etter 22. juli-tragedien eller debatten rundt byråkratisering og kontroll av helseforetakene. Dersom denne trenden ikke bremses, vil vi få et arbeidsliv preget av mindre tillit og mer anspente relasjoner mellom ansatte og ledere. Vi vil få et mer konfliktorientert samfunn og en ny økning i antall tapte arbeidsdager og dermed også tapt konkurransekraft for landet som helhet.
New Public Management (NPM) kom til Norge via New Labour og Tony Blair i Storbritannia. Jens Stoltenberg, som var en erklært beundrer av Blair, brakte NPM til Norge.
Stoltenberg prøvde riktignok seinere å snakke seg bort fra det, da han i 2008 sa at han ikke visste hva New Public Management er for noe. Dette var en så åpenbar ansvarsfraskrivelse at Fafo-forsker Bent Sofus Tranøy kalte det en hersketeknikk fra Stoltenbergs side.
Det Ingvartsen peker på er svært viktig å forstå. Norge har en tillitsøkonomi. Denne tilliten er antakelig mer verdt enn olja. Norge er for eksempel mye mer effektivt enn Italia. I Italia finnes ikke den tilliten på kryss og tvers i samfunnet som vi har i Norge. I Italia har man en grunnleggende mistillit til staten, til det offentlige, til folk i nabobyen og folk i andre deler av landet. Dette forsøker man å løse ved hjelp av et byråkrati (som ingen har tillit til) og flere lover enn noe annet land i Europa. Dette har med historiske forhold å gjøre. Den norske tillitsøkonomien oppsto ikke i fjor eller i 1945. Den er skapt gjennom hundrevis av år, og den nådde antakelig sitt høydepunkt under sosialdemokratiets glansperiode. Men det pussige med tillit er at sjøl om det kan ta lang tid å bygge den opp, så kan den forsvinne veldig fort. Og er den først borte, så tar det svært lang tid å gjenskape den.
Forskning.no skrev i 2012:
Tillit er den grunnleggende forutsetningen for velferdsstaten. Hvis vi ikke hadde tillit til hverandre, ville den skandinaviske modellen bryte sammen. Det mener forsker Christian Bjørnskov.
Dermed snur han forskningen på hodet, for hittil har man ment at det høye tillitsnivået i Skandinavia er skapt av velferdsstaten.
– Den gjeldende lærdommen er at folk i Skandinavia har stor tillit til andre på grunn av velferdsstaten. Men forskningen vår tyder på at det er omvendt. Vi har alltid hatt stor tillit til andre i Skandinavia, og den tilliten er selve fundamentet for velferdsstaten, sier økonom Christian Bjørnskov fra Aarhus universitet.
Sammen med Andreas Bergh fra universitetet i Lund har Bjørnskov publisert artikkelen «Historical Trust Levels Predict the Current Size of the Welfare State» i økonomitidsskriftet Kyklos.
Svært mye tyder på at denne konklusjonen er riktig, og hvis det er tilfelle, så er hele New Public Managment-systemet en gigantisk maskin for å rasere grunnlaget for den norske velferdsstaten. En eventuell utvikling av parallellsamfunn vil også rive ned grunnlaget for denne tillitsøkonomien.
