Rødt har neppe regnet på kravet om 20.000 flyktninger i året

0

I en kronikk i Dagbladet 29. juli 2017 krevde Rødts leder Bjørnar Moxnes og Odd-Arild Viste at Norge må ta imot 20.000 flyktninger i året. Utspillet var litt overraskende, siden det ikke later til å være forankret i Rødts program, og siden det ikke er å finne på Rødts egne hjemmesider.

Jeg sendte derfor en forespørsel til Rødts partisekretær Mari Eifring, som lyder slik:

Hei Mari

Jeg leste Bjørnars kronikk i Dagbladet med stor interesse og lurer på om du kan hjelpe meg med noen saker.

Å ta inn 20.000 flyktninger i året er utvilsomt en stor og kostbar sak, så derfor lurer jeg på hva slags beregninger som ligger til grunn for Rødts forslag.
Har dere noen vurderinger av hva dette vil koste både i direkte og indirekte utgifter?
Finnes det noen utredning av dette internt i partiet, og kunne det i så fall være mulig å få lese den?

Prislappen for dette tiltaket er så stor at den vil kunne komme til å gå på bekostning av andre av Rødts hjertesaker. Har partiet drøftet hvilke saker dere vil prioritere ned for å få dette til?

Saka er ikke omtalt på partiets nettsider og jeg klarer heler ikke å finne den i valgprogrammet.
Kan du si meg noe om hvordan dette forslaget er forberedt i partiet og hvem som har vedtatt det? Ble det behandlet på landsmøtet?

kameratslig hilsen
Pål

Mari Eifring har tydeligvis ikke hatt tid til å svare, så jeg må ta forbehold om at det kan finnes en utredning fra Rødts side som ikke lar seg oppdrive via nettet. Men den konklusjonen jeg foreløpig må trekke er at det ser ut til at kravet om at Norge skal ta imot 20.000 flyktninger i året ikke er forankret i noen kostnadsvurderinger eller vurderinger av samfunnsmessige konsekvenser fra Rødts side. Det later heller ikke til å være vurdert opp mot andre økonomiske krav som Rødt stiller, og det ser ikke ut til å være diskutert i partiet.

Det eneste jeg har klart å finne er en artikkel av Mariette Lobo, medlem av Rødt og Internasjonale sosialister og leder av Rødts anti-rasistiske utvalg. Hun skriver i partitidsskriftet Gnist:

Mengden arbeidsplasser, lønn eller velferdsgoder er ikke noe konstant, men gjenstand for politisk kamp. Derfor er det heller ikke en grense for hvor mange flyktninger som kan tas imot i Norge. Flyktninger skaper arbeidsplasser i form av behov for mottak, boliger, skoleplasser, helsetjenester og andre tjenester. Etter hvert bidrar de også til fellesskapet gjennom arbeid og annen samfunnsdeltakelse.

Det er en viss mulighet for at Rødt kan komme over sperregrensa og komme inn med en rekke stortingsrepresentanter. Det er å håpe at de i så fall ikke legger denne typen, unnskyld, voodoo-økonomi, til grunn for sin budsjettpolitikk. Etterspørsel etter offentlige ytelser skaper jobber! Og «det er ingen grense for hvor mange flyktninger som kan tas i mot i Norge»(!)

Hvis det er sånn at flyktninger skaper jobber, hvorfor vil da noen ta fra Italia en så stor mulighet som den landet nå har fått gjennom 90.000 migranter på et halvår? Hvis Lobo har rett, vil jo dette skape arbeidsplasser i massevis, og det er virkelig noe Italia trenger.

Jeg håper og tror virkelig at Bjørnar Moxnes ikke stiller seg bak Lobos betraktninger. Men jeg skulle gjerne likt å lese hans egen argumentasjon og kostnadsvurdering. Du er hjertelig velkommen her, Bjørnar, til å forklare våre lesere hvordan dere har tenkt. Skriv så langt du vil.

 

PS: En leser har informert om at kravet om 20.000 flyktninger i året står på side 41 i arbeidsprogrammet. Jeg takker for det, men det svarer ikke på hva slags utredning som ligger bak og heller ikke på hvorfor det ikke står i valgprogrammet.

Forrige artikkel– Hijab på barn er den groveste kollektive ansvarsfraskrivelsen i Norge
Neste artikkelHvordan verden kan gå under
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).