Nazi-marsjen: Et par argumenter for ikke-vold

0

Det var et stort sjokk for mange å se bilder av nazister som marsjerte gjennom hovedgata i Kristiansand. Reaksjonene er på sin plass. Den nordiske motstandsbevegelsen, som de kaller seg, er virkelige nazister og de mener alvor. Dette gjør også at man bør tenke seg nøye om når man utvikler taktikk og strategi mot dem.

Voldelig og militært organisert

Jeg må innrømme at jeg ikke har studert fenomenet Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) så nøye, så jeg er åpen for at jeg trekker konklusjoner på et svakt grunnlag. Men slik det ser ut, er dette en organisasjon som er klassisk nazistisk. Den ønsker å innføre et nazidiktatur, som den riktignok kaller demokratisk. Den staten de ønsker er en autoritær stat styrt etter førerprinsippet. De anser Adolf Hitler som «et av det forrige årtusenets aller største mennesker. En kriger som kjempet og stred for den ariske rase og Europas fremtid».[Wikipedia]

DNM er organisert som en militær kamporganisasjon med en hierarkisk oppbygging. De er tilhengere av politisk vold som metode for å framprovosere sin «revolusjon», og organisasjonens medlemmer har begått mange alvorlige lovbrudd.

Dette er en farlig organisasjon, og det er ingen grunn til å ta lett på det når man skal utvikle taktikken mot den.

Politiets rolle

Politiet i Kristiansand er forståelig nok blitt kritisert for at det lot marsjen gå gjennom hjertet av Kristiansand. Dette er provoserende for de fleste, ikke minst fordi det samme politiet satte inn sju politibiler for å hente inn 20 aksjonerende havnearbeidere.

Det er all grunn til å være kritisk til politiets vurderinger, taktikk og handlemåte, blant annet har det blitt reagert skarpt på at mens nazistene fikk marsjere ble fredelige motdemonstranter pågrepet.

Men inntil det dokumenteres at politiet i Kristiansand er naziinfisert, velger jeg å tro at intensjonen var å unngå gatekamper, som kunne blitt farlige. Politiet sier at de lot marsjen gå av hensyn til ytringsfriheten. Også den vurderinga kan diskuteres. Var dette en ytring, eller var det en provokasjon fra en kriminell organisasjon? Det bør tas en oppvask med politiet. Men likevel tror jeg det blir feil å gjøre politiet til hovedfiende. Nazistene er hovedfienden i denne sammenhengen, og spørsmålet er hvordan de skal bekjempes.

De ønsker vold – ikke la dem få det

DNM ønsker å provosere fram til voldelige gatekamper. Volden mot politiske motstandere og mot samfunnet er ikke bare deres metode, men en sentral del av deres strategi. Dette må anti-nazistister ta på alvor. Eric Blücher og hans Norsk Front var ille nok, og vi i den daværende ml-bevegelsen møtte dem med demonstrasjoner og vi ga dem juling den gangen, slik at de aldri kom tilbake. Men det ser ut som DNM er farligere enn Norsk Front, og at de er langt bedre organisert. En skal tenke seg nøye om før man prøver å gjenta taktikken mot Norsk Front. Og jeg tror ikke det var tilfellene av vold mot dem som knekte dem, men den politiske mobiliseringa mot dem. De tapte den politiske kampen og gikk i oppløsning.

DNM ønsker gateslag og de beklager det ikke dersom det skulle gå liv tapt underveis. Det er i seg sjøl en sterk grunn til å gjøre sitt ytterste for å unngå gateslag.

I Europa finnes det politiske krefter som påstår at de tilhører venstresida, og som ikke er det spor bedre enn nazistene når det gjelder vold. De kalles blant annet antifa, som i antifascisme, eller black block. Fra et arbeiderklassesynspunkt er dette provokatører. De lager gateslag og ødeleggelser og later til å nyte det, slik som under G20-møtet i Hamburg. Dette fører til statlige mottiltak som alle går i retning politistaten.

Black bloc: «Se Hamburg … mens den fortsatt står». Ønsker vi det slik i Kristiansand?

Ikke noe ville glede nazistene mer enn om de kunne få til noe sånt. Dette ville de kunne rekruttere på og bygge opp sin militære kampevne.

Noen ord for ikke-vold

I den grad det finnes noen som er i stand til å ta ledelsen i kampen mot nazismen, vil jeg oppfordre dem til å legge opp til en ikke-voldelig taktikk. Det kan høres bleikt ut, men ikke-vold gir en hel serie muligheter til å isolere og bekjempe en motstander. De pompøse og autoritære typene i DNM inviterer jo til latterliggjøring, og er det noe de frykter langt mer enn vold, så er det å bli gjort til latter. Ikke-vold vil vekke sympati blant det flertallet av folket som er mot nazismen, men som slett ikke ønsker seg voldelige gatekamper mot dem. Det finnes en hel verktøykiste av ikkevoldelige metoder som kan brukes til å isolere, henge ut, latterliggjøre og undergrave denne kriminelle banden, så hvorfor ikke ta den i bruk? Gjennom det vil også antinazistene demonstrere at de politisk og moralsk står langt over DNM og den typen folk.

DNM er en farlig fiende, derfor må man ikke ta lett på taktikken i kampen mot den. De ønsker vold, for det tjener deres strategi. Vi ønsker ikke vold, for det tjener ikke våre mål, verken på kort eller lang sikt.

 

Forrige artikkelKrig mot terror? al-Qaida med egen YouTube-kanal
Neste artikkelMassemigrasjon og profitt
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).