Miljøteknologi basert på barnearbeid

0
Småunger ned til fire år jobber med å sortere den giftige koboltmalmen i Kongo.

En elegant og nesten lydløs Tesla kan virke imponerende med all sin nye teknologi. De elektriske bilene skal angivelig være miljøvennlige. Men de er avhengig av batterier som er så lette som mulig og som kan lades opp. For å få til det, må det brukes kobolt. Til ett batteri går det med femten kilo kobolt.

Og store deler av verdens kobolt kommer fra primitive gruver i Den demokratiske republikken Kongo der barnearbeid er normen. 

Kongo står for mer enn halvparten av verdensproduksjonen av kobolt, skriver Financial Times. Etterspørselen har vært så stor at prisene på kobolt har økt fra 22.000 dollar per tonn til 52.000 fra januar 2016, altså 136%.

Kina planlegger å produsere fem millioner elektriske biler i 2020. Til nå har Kina produsert batterier som uten kobolt, men vil nå gå over til litium-batterier som forutsetter bruk av kobolt.

Finansbanken Goldman Sachs kaller litium for «den nye bensinen», men det er ikke noe som tyder på at denne «bensinen» skaper noe rikdom for de fattige i Kongo.

Det er 40.000 barn som jobber under svært helseskadelige forhold i Kongo med å skaffe verden den kobolten som trengs.

Sky News har lagd en reportasje om dette barnearbeidet.

Kobolten graves fram i primitive gruver der sikkerhet og arbeidervern er fremmedord. Voksne gruvearbeidere jobber under svært farlige forhold inntil 200 meter under bakken. De har ikke verneustyr og tunnelene er ikke sikret. Kobolt er giftig og kan skape alvorlige lungesjukdommer. Sjøl det å spise grønnsaker som er dyrket i jorda nær gruvene kan føre til oppkast og diaré. Fisken dør i dammene i nærheten og fuglene har problemer med å overleve.

Småunger ned til fire år jobber med å sortere den giftige koboltmalmen. (Kilde: Sky News)

Da teamet fra Sky News filmet i Katanga fant de lille Dorsen på fire år som jobbet med å bære tunge sekker med malm. Og han var ikke den eneste småungen som jobbet i gruva. Det er også småunger som jobber med å sortere den giftige malmen før den kan bringes videre for å bli eksportert, for det meste til Kina, der de fleste elbilbatteriene i verden produseres. I dag har Kina en andel på 55% av verdensmarkedet, og planlegger å ha 65% i 2021. 

Barnearbeid er forbudt ved lov i Den demokratiske republikken Kongo, men det har ingen betydning for barn som lille Dorsen. Men loven er kanskje nyttig for selskapenes varedeklrasjoner.

Også batteriene i mobiltelefoner er avhengige av kobolt, men der snakker vi om 10 gram per batteri.

Ingenting tyder på at barna i Kongo vil få noen glede av de «miljøvennlige» bilene. For dem er det snakk om slaveliknende forhold i liv som blir uendelig slitsomme, og sannsynligvis svært korte.

Forrige artikkelDonald Trump truer Venezuela med militær intervensjon
Neste artikkelMotstand i Kongressen i USA mot Trumps krigstrusler
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).