Massemigrasjon og profitt

0
Overføringer etter kontinent. Verdensbanken

Massemigrasjon gir kjempeprofitter – til noen få. World Economic Forum er en interesseforening for de 1000 rikeste selskapene i verden, en internasjonal klasseorganisasjon for monopolkapitalen, for å si det enkelt, men presist. Denne organisasjonen er hellig overbevist om at det er i dens medlemmers (og dermed i samfunnets) interesse å få til mest mulig migrasjon i verden, for det mener de at det er mye å tjene på. Dette har de klargjort på en serie konferanser og i en lang rekke rapporter. Det er blant annet formulert i dokumentet The Business Case for Migration.

Mye å tjene på migrasjon

I dokumentet heter det:

Det er et ubestridelig faktum at veladministrert migrasjonspolitikk kan bidra til nasjonal, regional og global økonomisk vekst. Innvandrere i begge ender av kompetansespekteret kan spille en rolle – ved å gjøre arbeid som lokalbefolkningen ikke er villig til å gjøre (selv under lavkonjunktur), så vel som å gjøre arbeid som lokalbefolkningen ikke kan gjøre fordi de mangler ferdighetene. Konkurranseevnen til selskaper, som de fleste moderne økonomier er avhengige av, kan styrkes markant av innvandrere og migrasjon. Begrensende og ufleksibel regjeringspolitikk setter selskapene i fare for å tape i den globale konkurransen om begrensede ferdigheter, og kan undergrave deres generelle konkurranseevne. Videre er innvandrere big business – både som entreprenører som skaper arbeid, og som forbrukere som skaper etterspørsel.

«… arbeid som lokalbefolkningen ikke er villig til å gjøre (selv under lavkonjunktur) …» Det betyr vel at arbeidet er for farlig, for dårlig eller for dårlig betalt. Og ellers er det de multinasjonale selskapenes muligheter til profitt som er det sentrale argumentet for at massemigrasjon er så gjevt. WEF er jo tross alt en interesseforening, den taler sine medlemmers interesser.

Men de prøver naturligvis å selge inn sine egne interesser som hele samfunnets interesser.

Det hevdes flere steder i dokumentet at migrantene og deres hjemland også har noe å tjene på kapitalens migrasjonspolitikk. For migrantene er det å (eventuelt) få jobb som (eventuelt) kan gi dem høyere lønn og bedre muligheter enn i hjemlandet. Og for hjemlandet er det at migrantene vil sende penger hjem.

Hjemsending av penger som utviklingsmodell

For å få massemigrasjonen til å se økonomisk fordelaktig ut for migrantene og deres opprinnelsesland, viser WEF til migrantenes hjemsending av penger, på engelsk remittance:

Filipino migrant workers contribute significantly to the Philippines economy. Remittances sent by OFWs to the Philippines were valued at more than US$ 10 billion in 2005. This makes the country the fourth largest recipient of remittances, with India, China and Mexico at the top of the list. OFW remittances represent 13.5% of the country’s GDP, the largest in proportion to the domestic economy among the four countries.

I verdensmålestokk er hjemsending i penger gigantisk. Verdensbanken sier at det i 2016 ble utført slike trasaksjoner til en samlet verdi av 575 milliarder dollar. Dette er ti ganger så mye som i 2000, og er typisk for den nyliberale epoken vi lever i. Den gjennomsnittlige transaksjonskostnaden for denne hjemsendinga er på 7,5%. Det betyr at det bare i overføringa ligger en finansprofitt på 43 milliarder dollar. Dette er kort sagt butikk – for dem som formidler penger. Den største av dem er Western Union. Der har Oljefondet investert nesten en milliard norske kroner og har en eierandel på 1,01%, noe som plasserer «oss» blant de 20 største eierne.

Grafen viser veksten i hjemsending av penger til utviklingsland (Verdensbanken)

Remittance er på denne måten en del av finanskapitalens globale verdikjede og kilde til meget store inntekter for de største finansselskapene. Dessuten er disse transaksjonene glimrende for hvitvasking av penger og terrorfinansiering.

Men hjemsending av penger er ingen utviklingsmodell. Alle studier som er gjort av dette viser at det riktignok fører til en økt pengestrøm til opprinnelseslandet, men denne pengestrømmen bidrar ytterst sjelden til noen lokal utvikling i industri eller landbruk. En økonomi basert på migranter som sender penger hjem, er en modell for permanent underutvikling.

Slik er konklusjonen for eksempel når det gjelder Sri Lanka i studien Remittance economy migration underdevelopment in Sri Lanka av Matt Withers, University of Sydney, 2017:

The evidence and analysis marshalled throughout this thesis demonstrates that SriLanka’s growing dependency on temporary labour migration and remittance capital has not yielded an economic panacea but ingrained a complex process of migration – underdevelopment.
Denne modellen som World Economic Forum og deres etterplaprere selger som en stor fordel for både migranter og utviklingsland, er i virkeligheten ei permanent felle. At monopolkapitalen går entusiastisk inn for dette, er forståelig, de tjener seg jo søkkrike på denne modellen, først gjennom utbytting av ekstremt billig arbeidskraft, så gjennom å dyrke en avhengighetsmodell og så gjennom å tjene på transaksjonene. Det er mer ubegripelig at de har fått angivelige sosialister til å tro på denne modellen.
Overføringer etter kontinent. Verdensbanken

Den kriminelle profitten

I tillegg til den mer eller mindre legale profitten på massemigrasjonen kommer den reint kriminelle profitten. Massemigrasjon er milliardindustri. Interpol sier at menneskesmugling i dag genererer 28 milliarder dollar i året, og er den raskest voksende kriminelle bransjen i verden.

Dette drives av mafiaorganisasjoner, jihadistgrupper og andre kriminelle nettverk, og de behersker hele verdikjeden fra Guineabukta til Skandinavia. I tillegg til fortjenestene ved illegal transport, illegale papirer, bestikkelser og så videre kommer profitt i narkohandel, prostistusjon, slavearbeid og annen kriminell virksomhet.

Og mafiaene er blitt eksperer til å gå ut og inn mellom svart og hvit økonomi. De tar gjerne statsstøtte for å drive asylmottak, slik det har skjedd flere ganger i Italia, samtidig som de tvinger nigerianske kvinner til prostitusjon. For mafiaorganisasjonene er massemigrasjonen som en gave fra himmelen. Financial Times skrev i 2015:

Italy’s organised crime groups have demonstrated devious ingenuity in everything from drug trafficking and prostitution to extortion and counterfeiting. Now they have found a new source of illicit profits: the migration crisis that has seen thousands of asylum-seekers land on Italian shores after crossing the Mediterranean Sea from north Africa.

Anti-imperialisme og frigjøring

Det er en tragedie at store deler av venstresida har omfavnet monopolkapitalens agenda og har gjort seg til predikanter for massemigrasjon som veien til lykken for de undertrykte i det vi kalte «den tredje verden». Den er alt annet, den er veien til ekstrem utbytting, i verste fall slaveri, permanent utplyndring av fattige land for deres viktigste ressurs, menneskene, og for maksimal profitt for de største kapitalistene og de største kriminelle i verden.

Den eneste farbare veien for de fattige milliardene i Asia, Afrika og Latin-Amerika er å frigjøre seg fra imperialismen, ta kontrollen over sine egne ressurser og utvikle sin egen økonomi på sine egne premisser. Og da trenger de alle de kompetente folkene de har. Dette er gammel kunnskap, som av en eller annen grunn ser ut til å ha gått i glemmeboka. Det skulle ikke overraske om det har med nyliberalismens ideologiske seier å gjøre.

Forrige artikkelNazi-marsjen: Et par argumenter for ikke-vold
Neste artikkelUSAs sanksjoner mot Russland vil ramme de europeiske økonomiene
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).