– Laserangrep viser hvor sårbare selvkjørende biler er

0

En pulsgenerator og laserpeker som kan kjøpes for en femtilapp og oppover. Stort mer skal det ikke til hvis du vil tvinge autopilotsystemet i noen selvkjørende biler eller busser til å bremse hardt opp eller foreta en unnvikende manøver. Det viser to forsøk som er utført av en koreansk forskergruppe og en irsk sikkerhetsekspert, uavhengig av hverandre.

Dette skriver Teknisk ukeblad på sine nettsider. Magasinet fortsetter:

Skrekkscenariet risikerer å bli en realitet allerede i år, når de første selvkjørende minibussene i en prøveperiode sannsynligvis får lov til å kjøre på offentlig vei i Danmark.

I Norge venter vi kun på at Stortinget skal vedta lovforslaget om selvkjørende kjøretøy, før de første bussene slippes ut i trafikken.

Forvirrer sensorene

Om noen år kommer muligens den første bølgen av selvkjørende personbiler. Felles for mange av disse, er at de benytter lidar-sensorer til å registrere omgivelsene og dermed orientere seg i trafikken.

Men lidarer kan lett forvirres og blendes. Bruken av disse sensorer utgjør dermed et sikkerhetsproblem, advarer forskerne fra Korea Advanced Institute of Science and Technologys i rapporten «Illusion and Dazzle: Adversarial Optical Channel Exploits against LiDARs for Automotive Applications», publisert i International Association for Cryptologic Research. Bilprodusenten Hyundai har finansiert forskningen.

Et tilsvarende forsøk foretatt i 2015 av Jonathan Petit, som i dag er Senior Director of Research hos Security Innovation.

Han demonstrerte et angrep der en sensor og laser koblet til et kontrollsystem samt en pulsgenerator, som sammen emulerte en fotgjenger eller en mur foran den selvkjørende bilen ved å forvirre bilens lidar-sensor, som brukes til å identifisere objekter på kjørebanen.

Laseren styres med en mini-datamaskin til å sende akkurat det signalet som kan få bilen til å tro at en fotgjenger, en mur eller en møtende bil befinner seg alt fra 250 meter til to meter foran sensoren, forklarte Jonathan Petit.

– Jeg kan imitere tusen objekter og grunnleggende sett utføre et «denial of service»-angrep på sporingssystemet, slik at det ikke kan spore virkelige objekter, fortalte han om metoden.

Lidar-teknologien er for det meste de førerløse bilenes øyne og det som gjør at robotsystemene kan velge å utføre en handling. Tesla baserer seg på radar og kameraer, men ellers går det i lidarer – som altså svært ankelt kan lures til å tro at de ser noe annet enn det de ser. De som er positive til førerløse biler prøver å bagatellisere problemene og lover at de sikkert vil bli løst. Men eksperimentene viser at dette potensielt kan være svært farlig og at vi ikke står overfor en moden teknologi.

Politikernes holdning til førerløse biler er at de kommer, som om det skulle være en naturlov. 3. mars 2017 undertegnet Norge et intensjonsbrev med EU om testing og demonstrasjon av førerløse biler. På regjeringas nettsider går det fram at Norge melder seg på for å være i spissen når det gjelder innføring av førerløse biler. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen vil ha førerløse busser i rutetrafikk i løpet av et par år. Men ingen kan gi noe svar på et så enkelt spørsmål som: Hvorfor skal vi ha førerløse biler?

Vi står overfor en dramatisk endring av veitransporten. Den vil sementere den bystrukturen vi har i dag og få så vidtrekkende konsekvenser at det er vanskelig å overskue dem, likevel lar vi oss drive inn i dette som sauer inn i et kve. Knapt noen stiller spørsmål ved ressursbruken eller de prinsipielle problemene ved å overlate så mye til roboter. Eller hva med å frata menneskene muligheten til å sjøl avgjøre hvor de skal kjøre? Eller hva med sikkerhet? Hva med hacking? De som driver fram denne store forandringene er et lite knippe av de mektigste industriselskapene i verden. De trenger et nytt marked for sine produkter og sørger for at vi har politikere og massemedier som forteller oss at dette er det vi må ha.

 

Forrige artikkel– Ap ser ikke ut til å stoppe jernbane-frislipp
Neste artikkelPlaner om å privatisere krigen i Afghanistan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).