Iransk domstol krever at USA betaler erstatning til gassofre

0

En iransk domstol krever at regjeringa i USA betaler 245 millioner dollar til ofrene for kjemiske angrep som ble utført av Saddam Husseins styrker under den iransk-irakiske krigen i 1980–1988, sier talsmannen for landets talsmann Gholam Hossein Mohseni Eje’i 21. august 2017.

«En rekke mennesker som har blitt skadet under kjemisk bombing, har innlevert søksmål og en domstol har utstedt avgjørelser for 18 av dem som har blitt skadet eller drept og beregnet deres erstatningskrav,» sa Mohseni Eje’i, ifølge nyhetsbyrået Fars.

I september 1980 begynte Hussein invasjonen av Iran. Den ødeleggende krigen som fulgte, endte først i 1988. Omtrent 1,5 millioner mennesker døde i konflikten.

I mars 1988 ble byen Halabja angrepet av irakiske styrker med stridsgass etter at den var erobret av geriljastyrker (peshmergas) fra PUK (Kurdistans patriotiske union). Rundt 5 000 mennesker antas å ha dødd i angrepet og mange av de overlevende sliter fortsatt med store fysiske og psykiske ettervirkninger fra angrepet.

Den norske journalisten Astor Larsen fra avisa Klassekampen var blant de første som kom til den irakiske byen Halabja etter at innbyggerne var utsatt for et flere timers gassangrep under Saddam Husseins styre. Larsen var den eneste norske journalisten som få dager etter gassangrepet reiste inn i Halabja og selv så hvor grufull og dødelig effekten av kjemikalier kan være. Her er et intervju med Astor Larsen på NRK om Halabja.

USA og Storbritannia, som da var alliert med Saddam Hussein, tok ikke noen straffetiltak mot Irak den gangen. USA prøvde delvis å skylde på Iran, og Storbritannia sa at det ville være skadelig for deres egne interesser å innføre noen slags sanksjoner mot Irak, til tross for det massive gassangrepet som drepte omkring 4000 sivile.

Forrige artikkelRothschild reduserer sine dollarinvesteringer kraftig
Neste artikkelKrever globalt forbud mot selvstyrte drapsmaskiner
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).