Er Trumps krig i Afghanistan rettet mot Kina?

0
Copyright: Jack Ohman i The Sacramento Bee

Så fikk krigspartiet i Washington det som de ville. President Donald Trump avslutter ikke den han kalte den meningsløse krigen i Afghanistan, han trapper den opp. Inntil 4000 soldater skal USA sende inn i den 16 år lange krigen for angivelig «å vinne».

Copyright: Jack Ohman i The Sacramento Bee

Som kandidat og før han ble kandidat sa Donald Trump det motsatte. Han vile at USA skulle trekke seg umiddelbart ut av en «meningsløs krig». I 2013 tvitret han:


Presidenten sa at han har en ny strategi for krigen. USA er ikke der for å drive nasjonsbygging, men for å drepe terrorister.

Et nytt element i «planen» er at USA vil legge mer press på Pakistan, som etter hans mening er en «havn for terrorister». Det ble ikke godt mottatt i Islamabad. Pakistan har ganske visst hemmelige forbindelser med Taliban, som i sin tid ble skapt i koranskolene nettopp i Pakistan. Men landet er også et av de landene i veden som har vært mest utsatt for islamistisk terror.

Når så Trump tilføyer at Pakistans erkefiende India skal trekkes mer inn i Afghanistan-krigen, må det oppleves som en alvorlig trussel, samtidig som det tilføyer nok et farlig element i krigen.
I Afghanistan sa tidligere president Hamid Karzai at «Afghanere ønsker å avslutte denne konflikten. Vi ønsker ikke å være i en krig for USAs regionale interesser.»

Taliban svarte med å si at «så lenge det finnes en amerikansk soldat på vår jord, vil vi fortsette vår jihad. … Afghanistan vil bli enda en gravlund for denne supermakta.»

Kart som indikerer Talibans kontroll i Afghanistan

Krig rettet mot Kina

I Russlands institutt for strategiske studier har man en analyse av Trumps beslutning, som virker rimelig. En av deres ledende eksperter, Adzhar Kurtov, sier i et intervju med Tass at denne strategien er rettet mot Kina.

«New scenarios of the US strategy in Afghanistan affect the interests of China. Over the recent time, the administration of (President Donald) Trump has been way too active in initiating hotbeds of tension close to the Chinese borders: in North Korea, and now in Afghanistan,» said Adzhar Kurtov, who is also editor-in-chief of the Problemy Natsionalnoy Strategii (National Strategy Issues) magazine.
«Behind all these bright-eyed statements about a certain new strategy in Afghanistan is a trivial position – to remove a rival or weaken him. Nowadays, the People’s Republic of China is the main rival of the US on the global arena,» Adzhar Kurtov said.
He pointed to Beijing’s «serious plans for cooperation with Afghanistan, including in the economic sector». «China is active both in the Silk Road Economic Belt project and in the Shanghai Cooperation Organization,»

Å ødelegge disse prosjektene eller i det minste svekke dem, er målet for USAs regjering, sa han.

Det er mange gode grunner til å tro at dette er en riktig vurdering. Kina ønsker at krigen skal avsluttes så fort som mulig, slik at man kan komme i gang for alvor med diverse utbyggingsprosjekter. Beijing ønsker å gjøre Afghanistan til et viktig ledd i «et belte, en vei»-strategien.

Afghanistans Abdullah Abdullah meets Kinas president Xi Jinping i Beijing. Foto: AFP

Det foreligger en rekke store infrastrukturprosjekter der Kina ønsker å samarbeide med Afghanistan og Pakistan og putte inn anselige summer yuan renminbi. Det gjelder ne motorvei Peshawar-Kabul, to jernbaneprosjekter, et stort vannkraftverk, en høyspentlinje fra Turkmenistan via Afghanistan til Pakistan, en transafghansk vei fra Peshawar gjennom Afghanistan til Sentral-Asia, en gassrørledning fra Tadsjikistan til Afghanistan og en rekke prosjekter for å utvikle handel.

Dessuten ønsker Kina å investere i mineralutvinning og andre industriprosjekter i landet, noe som er vanskelig så lenge krigen pågår.

Igjen ser vi den dramatiske forskjellen på strategien til de to stormaktene. Det USA har å tilby er krig. Det KIna har å tilby er investeringer og næringsutvikling.

Stoltenberg jubler

Og tidligere statsminister Jens Stoltenberg fornekter seg ikke. I en uttalelse sier den nåværende generalsekretæren i NATO at han er fornøyd med at USA vil forsterke sitt militære engasjement i Afghanistan.

– Jeg ønsker president Trumps nye, betingede tilnærming til Afghanistan og regionen velkommen, sier Stoltenberg tirsdag.

 

I februar i år ville Børge Brende ha en politisk løsning med Taliban.

Han har foreløpig ikke uttalt seg om Trumps nye strategi om mer krig, men det ville overraske veldig om ikke også han kommer inn på linja.

I alt har 9000 norske soldater tjenestegjort i denne krigen, skriver Forsvaret.

Godalutvalget leverte i 2016 en sviende kritikk av det norske «bidraget» til denne krigen. Det eneste Norge har oppnådd etter utvalgets mening er å demonstrere for USA at vi er en «god alliert».

Krigspartiet vant

Trumps helomvending er typisk for situasjonen i USA. Han lovte å trekke USA ut av krigen. Det ønsket ikke neocons og det militær-industrielle komplekset noe av. Og nå har de lykkes i å snu presidenten rundt og gjøre ham til et redskap for det han var imot.

Trumps politiske rådgiver Steve Bannon ble nylig presset til å forlate Det hvite hus, og tilbake i Breitbart er han ikke nådig mot den nye strategien. Han skriver at Trumps velgere er misfornøyde med Trumps «flip-flop», og han spør hva som er forskjellen på Trumps og Obamas politikk i Afghanistan. Trump lovte å «drenere sumpen», men nå skriver Breitbart at det var «sumpen som kom til ham».

Ikke-intervensjonistene er ryddet ut av Trump-administrasjonen en etter en, og nå er det opp til McMaster å videreføre krigspolitikken i linja fra Bush til Obama.

The Independent mener også at med Steve Bannon ute av Det hvite hus er det de militære som har tatt kontrollen over Afghanistan-politikken.

Også Politico ser på Trumps helomvending som en seier for generalene.

Men USA har hatt åtte øverstkommanderende i Afghanistan og har fortsatt å tape krigen. Taliban har styrket seg og utvidet sine områder, og sjøl djupt inn i ledelsen i Kabul er det misnøye med USAs politikk. Det er ingenting i «den nye strategien» som tyder på at USA vil oppnå noe mer enn mer dreping, flere likkister hjem og mer ødeleggelse.

Forrige artikkelKrever globalt forbud mot selvstyrte drapsmaskiner
Neste artikkelFacebook stenger titusener av kontoer i Tyskland før valget
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).