Det lovløse Libya er blitt et slavemarked

0
Fotoserien Libya: A Human Marketplace © Narciso Contreras

Mer enn seks år etter at Norge og NATO bombet det den gangen mest velfungerende landet i Afrika sønder og sammen, er Libya fortsatt et lovløst land. Og det er verdens største slavemarked.
Pulitzer-prisvinneren Narciso Contreras har vært i Libya som fotograf og har oppdaget at afrikanske migranter holdes som slaver i reine slaveleire og så selges på markedet.

Dette skriver Reuters.

Fra fotoserien Libya: A Human Marketplace © Narciso Contreras

«Det jeg fant ut var at det er et slavemarked. Det er som en industri, men verden ser bare på Libya som et transittland,» sier Contreras til Reuters.

Contreras, som vant Carmignac Photojournalism Award, brukte falske id-papirer for å komme i kontakt med migranter, menneskesmuglere og stammefolk i Libya.

Han snakket om sine opplevelser ved åpninga av en fotoutstilling i London med tittelen Libya: A Human Marketplace.

I denne videoen snakker den meksikanske fotografen Narciso Contreras om sin fotoreportasje fra Libya. Han reiste dit for å dokumentere den pågående humanitære krisa i landet. Det han fant var et system av slaveleire der mennesker utnyttes av kriminelle nettverk.

U.N. migration agency (IOM) sier at et økende antall afrikanere blir solgt på hva de kaller slavemarkeder og at de utnyttes i tvangsarbeid og seksuell utnytting. IOM sier at migranter selges til priser mellom 200 og 500 dollar per hode.

Dette understreker og utdyper det vi har skrevet her tidligere, og bildene til Contreras gir ansikter til tallene og faktaene.

Menneskesmuglinga gjennom Afrika til Europa er en kriminell næringskjede fra start til mål. Den drives av nigeriansk mafia, narkobander, nordafrikanske terroristorganisasjoner, inkludert Den islamske staten i Libya og av italiensk og annen europeisk mafia.

Det er jihadister og narkobander som skattlegger denne virksomheten underveis. Det er mafiaene som forsyner seg av migrantstrømmen og gjør folk til slaver, økonomisk eller seksuelt. Og det er de store selskapene som får et arbeidsmarked der fagorganisering og reguleringer ikke lenger finnes, og hvor prisen på arbeidskrafta kan presses til bunns.

Les: Moral, migrasjon, flyktninger og imperialisme.

Rutene for menneskesmugling gjennom Afrika

Menneskesmugling er en milliardindustri som er i voldsom vekst, og den er tett sammenvevd med annen kriminalitet. Og den omfatter rein slavehandel. Milliardærene som profitterer i siste ledd gir naturligvis det hele et humanitært ferniss. Det er heller ikke noe nytt. Det første britiske slaveskipet til Amerika, som seilte med dronning Elisabeth 1s velsignelse het The Good Ship Jesus, og slavene de fraktet ble naturligvis lovt gratis jord og rikdom i den nye verden.

Jonas Gahr Støre og Erna Solberg fraskriver seg et hvert ansvar for konsekvensene av sine handlinger i 2011. Det at Norge var i første rekke i å legge Libya i grus og åpent for jihadister, menneskesmuglere og banditter, tar de intet ansvar for. Men Støre har et djupt personlig ansvar for det, siden han tilhørte den lille gruppa rundt Stoltenberg, som uten behandling i Storting eller regjering, bestemte at Norge skule angripe et land som ikke hadde gjort oss noe som helst. Og Solberg har et stort indirekte ansvar, fordi hun har støttet det hele veien til denne dag.

Forrige artikkelFartshump i privatiseringen av Autobahn
Neste artikkelArbeiderpartiets kommende kollaps
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).