Barcelona og jihadistenes terrorkrig

0
El Païs om terrorangrepet i Barcelona

Tretten mennesker ble drept og over hundre såret da en en mann kjørte en varebil langs La Rambla i Barcelona 17. august 2017. Den islamske staten skal ha tatt på seg ansvaret. Dette melder El Païs, som også skriver at noen timer seinere ble fem terrorister skutt og drept av politiet i Cambrils (Tarragona). Det antas at de to hendelsene har noe med hverandre å gjøre. Bruken av biler som terrorvåpen ser ut til å ha blitt en viktig del av jihadistenes lavkostkrig mot Europa. Det krever ikke et stort apparat, det krever ikke en komplisert operasjon for å smugle våpen og sprengstoff og det er nesten umulig å forhindre.

El Païs om terrorangrepet i Barcelona

Jihadistene har erklært krig mot Europa

Å bruke bil for å drepe mange uskyldige mennesker har vært modus operandi i flere tilfeller nå, som i Nice, London, Berlin, Stockholm. Sjøl om disse aksjonene har vært utført av enkeltpersoner, så er det naivt å se på dem som utslag av tilfeldig galskap eller «ensomme ulver». Sjøl oppfatter antakelig disse terroristene seg som soldater i jihadistenes armé, og strategene bak denne formen for terror har gjort det fullstendig klart hva det handler om. Den islamske staten har erklært krig mot Europa og har sagt klart fra at enhver «vantro» er et legitimt offer.

IS-talsmannaen Abu Mohammad al-Adnani, som nå er død, anbefalte denne typen angrep. I 2014 sa han at den jihadisten som ikke kan få tak i sprengstoff eller ammunisjon bør «se seg ut noen vantro amerikanere eller franskmenn eller en hvilken som helst av deres allierte. Knus hodet hans med en stein, slakt ham med en kniv, kjør over ham med en bil, kast ham ut fra et høyt sted, kvel ham eller forgift ham».

En IS-video fra 2014 nevner bruken av biler spesielt og sier om dem: «Det finnes våpen og biler tilgjengelig og mål som er klare til å bli drept. … Drep dem og spytt dem i ansiktet og kjør over dem med bilene deres.»

Den islamske staten fører assymetrisk krig. Den kan ikke stå seg mot russiske bombefly. Men den kan sende krigere til å drepe hundrevis eller tusenvis av ubeskyttede sivile i vestlige byer. Det de ønsker er både å terrorisere oss vantro og å hogge ei branngate mellom vanlige muslimer i vest og resten av befolkninga. De ønsker å skape hat og utestenging av det muslimske mindretallet, fordi det vil øke deres eget rekrutteringsgrunnlag. De har neppe noen tro på at denne strategien vil vinne over noe flertall av muslimene på sin side. men for dem spiller det ingen rolle. De muslimene som ikke godtar deres salafisme, er etter deres syn like vantro som oss andre, og kanskje verre, siden de regner dem som frafalne. I likhet med oss kuffar fortjener de også å dø.

IS har ikke gjort noen hemmelighet av at de ønsker å ramme enhver «vantro» i islams navn. De har også gjort det helt klart at de ønsker å føre sin jihad på europeiske gater og i europeiske byer. Det er ingen grunn til å tvile på at de mener alvor. 

(Les Manchester og den islamske statens krig mot Europa.)

Og i Europa finnes det hundrevis av islamistiske miljøer som lærer opp ungdom i den typen hatideologi som skaffer rekrutter til denne krigen.

Fra bilterroren i London

Hennes majestets jihadister

I tilfellene Manchester og London ble det påvist at den britiske etterretningstjenesten MI6 ikke bare visste om terroristene på forhånd. MI6 hadde rekruttert dem og lagt til rette for dem slik at de skulle delta i kriggen mot Gaddafi i Libya.

Nafeez Ahmed skriver at Anjem Choudary, som var inspiratoren til London-terroristen ble beskyttet av MI5. Hele 500 av de 850 britiske jihadistene som har dratt til Libya og Syria for å slutte seg til terrorgrupper der, har vært rekruttert av Choudary. The Telegraph har samlet sitater fra Choudary, og der går det fram at han ønsker å avskffe demokratiet i Storbritannia og erstatte det med et religiøst diktatur under sharialov.

Nafeez Ahmed skrev i Independent on Sunday om Choudarys forgjenger Bakri:

“According to a former US Army intelligence officer, John Loftus, three senior al-Muhajiroun figures — Mr Bakri Mohammed, Abu Hamza and Haroon Rashid Aswat — were recruited by MI6 in 1996 to influence Islamist activities in the Balkans.”

I 2000 sa Bakri sjøl at den britiske regjeringa visste hvem de var, at de var blitt forhørt av MI5 mange ganger og at han mente de hadde an slags immunitet. Bakri og hans al-Muhajiroun-nettverk skal ha spilt en nøkkelrolle i rekrutteringa, radikaliseringa og logistikken bak 7/7-terroren i London.

Ifølge kilder The Telegraph snakket med, madde MI5 hindret Scotland yard i å stoppe Choudary.

“The security services repeatedly prevented Scotland Yard from pursuing criminal investigations against hate preacher Anjem Choudary… Met counter-terror officers often felt they had enough evidence to build a case against the radicalising cleric, only to be told to hang fire by MI5, because he was crucial to one of their on-going investigations.”

Mokhtar Bel Mokhtar

Algerisk etterretning og jihadistene i Sahel

Sosialantropologen Jeremy Keenan, som er fregjeringsrådgiver og FN-konsulent har skrevet en omfattende rapport om terroren i Algerie og forbindelsene mellom al-Qaida og algerisk etterretning.  Rapporten er utarbeidet for International State Crime Initiative (ISCI) ved Queen Mary University i London. Keenan har skrevet over 200 vitenskapelige artikler og er rådgiver i regionale sikkerhetsspørsmål for NATO,US State Department, EU, FN, British Foreign Office og internasjonale oljeselskaper.

Rapporten ligger her.

Ifølge rapporten var angrepet på In Amenas, som også rammet ansatte i Statoil, i hemmelighet satt i scene av den beryktede algeriske etterretningstjenesten DRS. Rapporten sier også at DRS har tett kontakt med de terroristene som gjennomførte angrepet, og at DRS til og med sørger for deres treningsleire. Rapporten viser også at etterretningstjenestene i USA, Storbritannia og Frankrike lenge har vært klar over forbindelsene mellom DRS og terroristene, inklusive Mokhtar bel Belmokhtar. Den viser også at Hillary Clinton mottok topphemmelig informasjon om denne kontakten mens terroristene gjennomførte aksjonen i In Amenas.

Hillary Clinton visste at Saudi-Arabia finansierer IS

Hillary Clintons valgkamprådgiver John Podesta informerte sin sjef om at Saudi-Arabia finansierte IS. Dette vet vi på grunn av lekkasjen til WikiLeaks. Hvis norske mediefolk ikke hadde vært så starstruck da han besøkte Arendalsuka, så kunne de jo ha spurt ham ut om det.

I en epost fra 19. august 2014 skriver for eksempel Podesta åpent om at «Qatar og Saudi Arabia sørger for hemmelig finansiell og logistikkstøtte til IS og andre radikale sunnigrupper i regionen.»

Podesta skriver riktignok om å føre kamp mot IS, men han understreker at dette er delikat nettopp fordi USAs allierte i regionen gir dem så solid støtte.

Vi vet også at Qatar og Saudi Arabia er svært store bidragsytere til Clinton Foundation.

Den velrenommerte journalisten Robert Fisk skrev i The Independent 5.01.2015 artikkelen If the Saudis aren’t fuelling the militant inferno, who is?

Fisk, som er prisbelønt mange ganger for sine reportasjer fra Midt-Østen og har setter fingeren på det svake punktet i fortellingen om Den islamske staten, altså: Hvem er det som støtter dem? Hvem har finansiert og væpnet dem?

Terroren i Ouagadougou

Minst 18 mennesker ble drept og ti mennesker såret i et islamistisk terrorangrep mot en tyrkisk restaurant i Burkina Fasos hovedstad Ouagadougou. Angrepet kom der fordi det er et område som er populært blant utlendinger.

Det er ikke oppgitt hvem som var ansvarlige for terroren, men vi vet fra før at både Boko Haram og al-Qaida i Maghreb (AQIM) har utført terrorhandlinger der tidligere.

Minst 25 mennesker ble drept i en terroraksjon i hjertet av Burkina Fasos hovedstad Ouagadougou i januar 2016. Aksjonen var rettet mot Hotel Splendid og Café Cappuccino i nærheten. Terroraksjonen likner mye på terroraksjonene i Paris og i Malis hovedstad Bamako. Terrorgruppa til “Saharas enøyde sjeik”, Mokhtar Belmokhtar, tok på seg ansvaret for aksjonen.

Disse terrorgruppene utgjør dessuten en del av det kriminelle nettverket som smugler migranter helt fra Nigeria og andre land i Guineabukta til Europa.

Terroren i Burkina er nesten ikke omtalt i norske medier, og det gjelder flertallet av de terroraksjonene som gjennomføres i verden i dag. De fleste og største terroraksjonene rammer muslimer i muslimske land, slik som Syria, Pakistan og Indonesia – og de er gjennomført av den samme typen islamister som fører krig mot Europa. Bare i januar 2017 var det 155 terrorangrep i verden ifølge Wikipedia. 25 av dem var gjennomført av abu Sayaf, al-Qaida eller al-Shabab, et tjuetall av Boko Haram, 42 av Den islamske staten (sikkert eller antatt), samt et titall eller mer av andre islamistgrupper.

Sløvhet og bortforklaringer

Etter terroraksjonene i Berlin, London og andre steder har vestlige medier dels prøvd å late som om dette bare har med ensomme ulver å gjøre og dels har det stått fram kommentatorer som er opptatt av å bagatellisere terroren. De sier at «slik er det i moderne storbyer», altså det er noe vi bare må venne oss til. Eller de sier: «det drepes flere i trafikken». Begge deler er meningsløse argumenter. Det drepes flere i trafikken enn dem Breivik drepte i Oslo og på Utøya også, men vi bagatelliserer ikke den terroren av den grunn.

Det sies også at Norge har fostret én terrorist, nemlig Breivik. Antallet er feil. Norge har fostret over 150 terrorister, men det overveidende flertallet av dem har utført sin terror i Syria, og de miljøene som motiverte dem til å bli jihadister trives i beste velgående og fortsetter å formidle sin hatideologi til lett påvirkelige ungdommer.

 

 

 

Forrige artikkelUSA trener nazi-bataljon i Ukraina
Neste artikkelTorturist fra vestlige mediers helter «Den frie syriske armé» stilt for retten i Tyskland
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).