Det var ingen «Russiagate», men en lekkasje fra innsida

0
Tekniske undersøkelser viser at det ikke var hacking som rammet DNC-serveren, men en kilde med adgang til serveren som lastet ned dataene til en minnepinne eller liknende. Kilde: Shutterstock

Tidligere NSA-eksperter sier at det ikke var hacking likevel, men en lekkasje, en innsidejobb utført av noen med tilgang til det demokratiske partiets servere. 

Dette skriver journalisten Patrick Lawrence i magasinet The Nation.

Lawrence er journalist, skribent og foreleser og har i mange år skrevet for Far Eastern Economic Review, the International Herald Tribune og The New Yorker.

The Nation er det eldste magasinet i USA. Det er svært anerkjent og regnes som liberalt/progressivt.

Lawrence skriver at hele «Russiagate»-affæren har hatt karakter av hysteri samtidig som det har vært et totalt fravær av bevis når det gjelder hvem som var ansvarlig. I stedet blir vi, skriver han, bedt om å tro på utsagn fra tjenestemenn med en lang historie av villedning og bedrag. Få legger merke til at deres utsagn ikke inneholder bevis, men såkalte «meninger» og «vurderinger».

Men nå har det skjedd noe nytt. Materien er nå blitt undersøkt av rettsvitenskapelige eksperter, eterretningsanalytikere, systemdesignere, programarkitekter og dataeksperter med lang erfaring og stor troverdighet. Og det de kommer fram til undergraver den offisielle versjonen.

Tekniske undersøkelser viser at det ikke var hacking som rammet DNC-serveren, men en kilde med adgang til serveren som lastet ned dataene til en minnepinne eller liknende.
Bilde: Shutterstock

Ekspertenes rapport er lagt fram av ei gruppe tidligere etterretningsfolk som kaller seg Veteran Intelligence Professionals for Sanity (VIPS). Ekspertene skriver i sin konklusjon:

Forensic studies of “Russian hacking” into Democratic National Committee computers last year reveal that on July 5, 2016, data was leaked (not hacked) by a person with physical access to DNC computer. After examining metadata from the “Guccifer 2.0” July 5, 2016 intrusion into the DNC server, independent cyber investigators have concluded that an insider copied DNC data onto an external storage device.

Key among the findings of the independent forensic investigations is the conclusion that the DNC data was copied onto a storage device at a speed that far exceeds an Internet capability for a remote hack. Of equal importance, the forensics show that the copying was performed on the East coast of the U.S. Thus far, mainstream media have ignored the findings of these independent studies [see here and here].

I et brev til presidenten skriver etterretningsveteranene:

Independent cyber-investigators have now completed the kind of forensic work that the intelligence assessment did not do. Oddly, the “hand-picked” intelligence analysts contented themselves with “assessing” this and “assessing” that. In contrast, the investigators dug deep and came up with verifiable evidence from metadata found in the record of the alleged Russian hack.

They found that the purported “hack” of the DNC by Guccifer 2.0 was not a hack, by Russia or anyone else. Rather it originated with a copy (onto an external storage device – a thumb drive, for example) by an insider. The data was leaked to implicate Russia. We do not know who or what the murky Guccifer 2.0 is. You may wish to ask the FBI.

Uavhengige eksperter med lang fartstid, stor kompetanse og troverdighet har nå altså reve bunnen ut av hele «Rusiagate»-historien. Den er «fake news» så det holder.

Men rapporten deres, som ble kjent for et par uker siden, har knapt fått noen offentlig omtale før altså The Nation tar tak i den.

Det at «Russiagate» er en bløff har jo global betydning. Kongressens vedtak om drakoniske sanksjoner og de facto økonomisk krig mot Russland bygger på denne bløffen. Vedtaket rammer ikke bare Russland, den rammer kanskje Europa vel så hardt, og det er så ekstremt at det har potensial til å drive verden fram mot en kjernefysisk krig.

Og så bygger det altså på et falsum, enda en gang en usann propagandahistorie, tydeligvis beregnet på å skape opinion for mer krig, slik John Pilger skriver i sin meget viktige artikkel Hvordan verden kan gå under.

 

Forrige artikkelKissinger, den utrettelige dommedagsprofeten
Neste artikkelKlar beskjed fra Kina: – Vi godtar ikke angrep og ikke regimeskifte i Nord-Korea
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).