Tyskland og EU-kommisjonen krangler om Nord Stream 2

0
Traseen til Nord Stream 2

Det har oppstått en skarp uenighet mellom EU-kommisjonen og Tyskland om gassrørledningen Nord Stream 2. Denne rørledningen er et tysk-russisk prosjekt og det handler om å sikre russisk naturgass til det energifattige Tyskland. Tysk industri er djupt involvert i prosjektet gjennom noen av sine aller største selskaper.

Traseen til Nord Stream 2

For Tyskland er det maktpåliggende å sikre prosjektet. Polen, derimot, som ønsker å bli en energisentral i Europa ved hjelp av importert flytende naturgass fra USA, prøver å stoppe Nord Stream 2.

Her har Polen EU-kommisjonen på sin side, og fikk også støtte fra Donald Trump da han var på besøk i den polske hovedstaden.

DWN skriver at EU-kommisjonen hevder at Nord Stream 2 ikke er i samsvar med unionens energipolitikk. Dette tar økonomidepartementet i Berlin sterk avstand fra.

Senatet i USA godkjente 15. juni 2017 en lov som medfører nye sanksjoner mot Iran og Russland. Loven ble vedtatt med 98 mot 2 stemmer. Den er utformet slik at den også innebærer sanksjoner mot selskaper som bidrar materielt til å bygge Russlands eksportrørledninger for olje og gass.

Det er Reuters som skriver dette.

I Berlin frykter man at loven baner veien for bøtlegging av tyske og europeiske selskaper som deltar i bygginga av Nord Stream 2, rørledninga som skal føre russisk gass under Østersjøen og fram til Tyskland.

Blant de europeiske selskapene som deltar i dette prosjektet er olje- og gasselskapet Wintershall, energiselskapet Uniper, Royal Dutch Shell, Østerrikes OMV og franske Engie.

“Hvis dere trenger energi, så bare ring oss,” sa president Donald Trump på et møte for østeuropeiske ledere i Polen 6. juli 2017. Han fulgte dermed opp en langvarig amerikansk politikk som går ut på å bruke flytende naturgass fra USA til å bekjempe Russlands energidominans i Europa.

Men LNG på tankskip fra USA er ikke i stand til å konkurrere på pris med russisk gass i rør.

Russisk gass er ganske enkelt billigere enn gass fra USA levert i Europa. Skal Trump oppfylle sitt løfte til polakkene, må han subsidiere gassen, og det ganske tungt. Fra hans side er ikke dette forretninger, slik han liker å si. Det er geopolitikk.

Men Tyskland frykter for energileveransene til sin industri og nekter å være geopolitisk kasteball på energimarkedet. 

 

 

Forrige artikkelStøre sammenlikner seg med nyliberalisten Macron
Neste artikkelBorgerlønn og permanent fattigdom
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).