Tvangsarbeid det nye slaveriet i USA

0

Trodde du at slaveriet var avskaffet i USA? Så feil kan man ta, og forståelig nok, siden det er lærebokversjonen. Men slaveriet tok aldri helt slutt, det har gjenoppstått i form av tvangsarbeid som utføres av fanger i amerikanske fengsler. Og akkurat som slavene i gamle dager er de aller fleste av dem svarte.

Det er det 13. grunnlovstillegget, som formalt avskaffet slaveriet, men som legaliserer tvangsarbeid som «straff for forbrytelser»:

Neither slavery nor involuntary servitude, except as a punishment for crime whereof the party shall have been duly convicted, shall exist within the United States, or any place subject to their jurisdiction.

USA har uten sammenlikning den største fengselsbefolkninga i verden.

Totalt hadde USA i 2014 om lag 2,4 millioner mennesker i en eller annen form for fengsel, 86% av dem er sperret inne for ikke-voldelige forbrytelser.

De store korporasjonene bruker fangene som ekstremt billig arbeidskraft, som moderne slaver. McDonald’s bruker plastikkbestikk, beholdere og uniformer som er produsert av fanger. Også K-Mart, Wendy’s og J.C. Penny er kjent for å bruke denne formen for slavearbeid.

Det samme gjør Wal-Mart, Victoria’s Secret og AT&T.

Her er ei liste over 50 kjente og store selskaper som gjør profitt på bruk av moderne slavvearbeid.

Ifølge USAs justisdepartement er det 133.000 fanger i private fengsler i USA og fengselsindustrien tjente i 2011 5 milliarder dollar. Der hender det at fanger jobber for så lite som 23 cent i timen.

Hva er det det heter? Land of the free, home of the brave?

Forrige artikkelMacron er nok ung, men han tenker som en gammel kolonialist
Neste artikkelTyske sosialdemokrater: Tyskland kan ikke gjenta flyktningpolitikken fra 2015
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).