Tidligere våpeninspektør for FN: Trumps sarinpåstander bygger på løgn

0
Våpeninspektør Scott Ritter

Amerikaneren Scott Ritter var våpeninspektør for FN fra 1991 til 1998 og slo fast at påstandene om Iraks masseødeleggelsesvåpen var et falsum. 

Nå har han gjennomgått president Donald Trumps påstander om at Syria skal ha brukt saringass mot sivile i Khan Sheikhun 4. april 2017, og konkluderer med at de også bygger på en løgn.

Scott Ritter, som altså har jobbet i en årrekke med å undersøke våpen, og spesielt masseødeleggelsesvåpen, går metodisk til verks for å analysere det materialet som er lagt fram om «gassangrepet».

Våpeninspektør Scott Ritter

I USA er det ikke minst Human Rights Watch som har analysert bildene de har fått fra White Helmets i Syria, og Scott Ritter skriver:

First and foremost, there is no independent verification that the objects in question are what HRW claims, or that they were even physically present at Khan Sheikhun, let alone deposited there as a result of an air attack by the Syrian government.  Moreover, the KhAB-250 bomb was never exported by either the Soviet or Russian governments, thereby making the provenance of any such ordinance in the Syrian inventory highly suspect.

Enhver seriøs etterforskning av en forbrytelse forutsetter strenge prosedyrer for innhenting av prøver. 

This requires a seamless transition from the collection of the samples in question, the process of which must be recorded and witnessed, the sealing of the samples, the documentation of the samples, the escorted transportation of the samples to the laboratory, the confirmation and breaking of the seals under supervision, and the subsequent processing of the samples, all under supervision of the OPCW. Anything less than this means the integrity of the sample has been compromised—in short, there is no sample.

I dette tilfellet er ingen av reglene for innhenting, behandling og analyse av prøvene fulgt, og følgelig finnes det i juridisk forstand ingen prøver.

White Helmets: farlig inkompetanse eller rein svindel

Scott Ritter er også knusende i sin vurdering av White Helmets. Han skriver at deres oppførsel i felten er totalt uansvarlig og bærer preg av teatertriks for å lure uvitende folk. De behandler angivelige gassprøver uten verneutstyr. De bruker slagborutstyr for å hente ut folk fra ruiner på en måte som ville sette ofrenes liv i akutt fare og så videre.

In my opinion, the videos are pure theater, either staged to impress an unwitting audience, or actually conducted with total disregard for the wellbeing of any real victims.

Scott Ritter kommenterer også den Oscar-vinnende «dokumentaren» om White Helmets og bemerker at hele videoen ble filmet av dem sjøl, noe som reiser alvorlige spørsmål ved den journalistiske etikken.

Bilde fra filmen om White Helmets som ble vist på NRK

To the untrained eye, these videos are a dramatic representation of heroism in action. To the trained professional (I can offer my own experience as a Hazardous Materials Specialist with New York Task Force 2 USAR team), these videos represent de facto evidence of dangerous incompetence or, worse, fraud.

Men for NRK Urix var dette narrespillet som kjent godt nok til at statskanalen la hele sin prestisje bak den og gjorde sitt beste for å undertrykke kritikk i etterkant.

Den tidligere våpeninspektøren Scott Ritter er knusende i sin kritikk av hele saringassaka. Den bygger ikke på vitenskapelig metode. Den har ingen uavhengig observasjon. Prøvene er ikke tatt i henhold til anerkjente regler og kan derfor ikke brukes til noe som helst. Og kilden til påstandene er part i saka og finansiert av vestlige regjeringer som er ute etter å diskreditere og styrte Syrias regjering. Hans konklusjon er at påstandene er fabrikert og ikke tåler en kritisk etterprøving.

Dermed underbygger også Scott Ritter også artikkelen til Seymour Hersh der Pulitzer-prisvinneren viste til etterretningskilder i USA som fra første øyeblikk var klar over at det ikke var Syria som sto bak. Typisk nok hadde Hersh stor problemer med å få artikkelen publisert, og den er stort sett usynliggjort i vestlige medier i etterkant.

 

Forrige artikkelTheresa May holder tilbake rapport om utenlandsk finansiering av ekstremister
Neste artikkelKina og Russland krever uavhengig granskning av bruk av kjemiske våpen i Syria
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).