Om spekulanten og samfunnsødeleggeren George Soros

0

Spekulanten George Soros, som ble milliardær på å gamble mot det britiske pundet og påførte det britiske samfunnet store tap, er en global politisk aktør som bruker en del av profitten sin til samfunnsødeleggende virksomhet nær sagt over hele verden. Han har en stiftelse, Open Society Foundation, og den bruker han som redskap når han, som oftest i samarbeid med CIA og annen vestlig etterretning, organiserer «fargerevolusjoner» for å styrte regjeringer eller endre opinionen slik at land melder seg inn i EU eller NATO. Han skriver sjøl veldig åpent om hva han ønsker å gjøre, slik som å øke migrasjonen eller få til en krig mellom Europa og Russland, men likevel later det til at han og hans virksomhet ikke er helt forstått. Derfor har vi samlet noen artikler som er publisert her på steigan.no de siste årene. Les sjøl, sjekk kildene.

Soros, CIA og fargerevolusjonene

27. januar 2014 okkuperte medlemmer av gruppa Spilna Sprava justisdepartementet, energidepartementet og jordbruksdepartementet i Kiev og forlangte at regjeringa skulle gå av. Denne gruppa er en av de mange opposisjonsgruppene i Ukraina som er finansiert og støttet av multimilliardæren George Soros. Hendelsene i Kiev likner svært mye på de andre “fargerevolusjonene” som Soros har vært med på å finansiere. Hvem er egentlig George Soros, og hva holder han på med?

“Mannen som sprengte The Bank of England”

George Soros (ungarsk: Soros György) ble født i Budapest i 1930. Familien var ikke-praktiserende jøder. I dag har han amerikansk statsborgerskap, er finansspekulant og i følge Forbes verdens 30. rikeste person med en formue på 20 milliarder dollar.

Han er kjent som “Mannen som sprengte The Bank of England” fordi han i 1992 spekulerte mot det britiske pundet og tvang den britiske regjeringa til å devaluere. Slik tjente Soros over en milliard pund og påførte britiske skattebetalere en regning på over tre milliarder pund. Dette la grunnlaget for den formuen Soros har i dag.

I 1973 etablerte Soros Quantum Group of Funds med hovedkvarter i skatteparadisene De nederlandske antiller og Cayman Islands. Det at dette fondet tidlig fikk et innskudd fra Rotschild-familien har ført til en rekke spekulative konspirasjonsteorier. Nå er imidlertid visstnok alle eksterne investorer kjøpt ut, og fondet forvalter bare Soros-familiens interesser.

george soros

George Soros på World Economic Forum i Davos.

Hatobjekt for de konservative

I USA er Soros nærmest hatet av de konservative republikanerne. Fox News ser på ham som en farlig “kommunist” som har brakt “sosialisten” Obama inn i Det hvite hus. (Her er et eksempel på en av de mer bisarre Soros-haterne, Commieblaster.)

Grunnen til at disse konservative hater Soros er at han aktivt støtter en masse saker som de er imot. Mange av anklagene deres mot finansmannen er spinnville, men det som er sant er at Soros driver et globalt arbeid for å støtte de regimeendringene som han ønsker. Dette er ikke spekulasjon, siden han redegjør for det sjøl.

Open Society Foundation

Den politisk viktigste stiftelsen til Soros er Open Society Foundation. Leser man stiftelsens dokumenter så handler de om menneskerettigheter, ytringsfrihet, kvinners rettigheter og alt som er godt og bra her i verden. Stiftelsen har til og med lagd et kurs for journalister for “å motvirke islamofobi”.

Men graver man mer i dokumentene, som det er svært mange av, så vil man se at Soros har en agenda, som han ikke på noen måte forsøker å skjule. Han skryter av at hans stiftelser har sørget for at fem europeisk land er blitt medlemmer av EU. Han gjør ingen hemmelighet av at han har vært tungt inne i finansiering og tilrettelegging av “fargerevolusjonene” og han er stolt av at han gjør dette for å skape et Europa uten grenser med fri flyt av varer, arbeidskraft og kapital.

Og som en kritiker sa: “Du kan jo godt dele ut 300 millioner dollar til veldedige formål når du først har tjent 30 milliarder på å utbytte folk på det groveste.”

Blant de mest kjente fargerevolusjonene som Soros har finansiert og støttet er roserevolusjonen i Georgia (2003) og oransjerevolusjonen i Ukraina (2004). Begge hadde til hensikt å redusere Russlands makt.

Og når en fargerevolusjon er i gang kommer NGOene til Soros med sine nye mobiltelefoner og sine opprørsmanualer som stort sett er opptrykk av heftet til Gene Sharp, From Dictatorship to Democracy.

spilna sprava

Spilna Sprava forlater justisdepartementet i Kiev

I Ukraina har Soros etablert en avlegger til Open Society Foundation, som kalles The International Renaissance Foundation, med hovedkvarter i Kiev. Det er denne stiftelsen som har finansiert Spilna Sprava og en lang rekke andre såkalte NGOs (non-governmental organisations) i Ukraina. De samarbeider med med CIA, USAID, National Endowment for Democracy, the International Republican Institute, the National Democratic Institute for International Affairs og Freedom House, som alle er CIA-organisasjoner. I følge Victoria Nuland, USAs viseutenriksminister, har USA brukt 5 milliarder på å finansiere opposisjonen i Ukraina.

Soros skjønner hvor alvorlig krisa er

Som finansspekulant og innsider skjønner Soros hvor djup kapitalismens krise er. I et intervju har han sagt:

Europa er på vei ned i kaos og konflikt. I USA vil vi se opprør i gatene som vil bli slått ned brutalt på en måte som dramatisk vil redusere sivile rettigheter. Det globale økonomiske systemet kan komme til å kollapse fullstendig.

Det Soros prøver å gjøre gjennom sine stiftelser er å redde kapitalismen og fjerne så mange grenser og hindringer for fri flyt av kapital som mulig. Derfor er han sterk tilhenger av at EU blir en overnasjonal stat med minst mulig nasjonale grenser.

Dagens multimilliardærer er ikke tilfredse med bare å dirigere verden gjennom å eie ressurser, fabrikker og medier. De vil gjerne bestemme direkte hvordan politikken skal være også. Det gjør de gjennom stiftelser. Andre eksempler er Bill Gates og Warren Buffett.

Men det er jo litt pussig at stifteren av Open Society Foundation har gjemt formuen sin i skatteparadiset Cayman Islands, et av de stedene i verden som er minst åpent for innsyn.

Sitat fra George Soros:

I fancied myself as some kind of god or an economic reformer like Keynes or, even better, a scientist like Einstein.

 

PS: Årsrapporten for International Renaissance Foundation for 2009 oppgir at de har gitt støtte til Spilna Sprava.

Soros: – Europa bør ruste opp Ukraina til krig mot Russland

Soros: – Europa bør ruste opp Ukraina til krig mot Russland

Investoren George Soros skriver i en nyttårsartikkel at Europa bør tillate seg større underskudd på statsregnskapene for å ruste opp til en krig mot Russland! Han oppfordrer til at EU må bruke skattebetalernes penger til å gi Ukraina en kreditt på 20 milliarder dollar – med løfte om mer  – for å sette landet i stand til å føre krig mot sin nabo i øst. I en artikkel skrevet for Project Syndicate skriver finansspekulanten at “Alle tilgjengelige ressurser må settes inn på krigsanstrengelser, også hvis det fører til underskudd på statsbudsjettene.”

Soros er kjent for å bruke sin stiftelse Open Society Foundation til å støtte såkalte “fargerevolusjoner” rundt om i verden, som oftest i svært tett samarbeid med CIA-fronten National Endowment for Democracy. Det er også flere som antar at han var med på det koordinerte angrepet på rubelen i midten av desember 2014. Han skriver videre:

EUs medlemmer befinner seg i en krigstilstand. De må derfor begynne å handle utfra dette. Det betyr at det er deres plikt å justere sparepolitikken og innse at det er bedre for dem å hjelpe Ukraina med å forsvare seg og ikke forlite seg på å ikke måtte forsvare seg sjøl.

Soros, som sjøl har investert tungt i ukrainsk statsgjeld, og som derfor frykter at landet skal gå konkurs, går inn for at EU skal pumpe inn 20 milliarder dollar i ny kreditt til det skakkjørte landet, med løfter om mer, for å hindre en kollaps. Og han konkluderer:

Å støtte det nye Ukraina i 2015 og framover er den mest lønnsomme investeringa EU kan gjøre.

Men dersom det blir en avspenning mellom Ukraina og Russland, skriver Deutsche Wirtschafts Nacrichten, så er det sannsynlig at det også blir en gjeldsreduksjon. Og blir det en gjeldsreduksjon, så taper spekulantene 50% av det de har investert. “Genau da liegt des Pudels Kern”, som vi sier på norsk. Soros har spekulert i råtne ukrainske papirer i sikker forvissning om at kavalleriet til IMF og EU vil komme å redde ham. Men nå risikerer han å gå på en stjernesmell.

 

Soros vil ha massemigrasjon finansiert av lånefest

Spekulanten og mangemilliardæren George Soros kommer stadig med kreative forslag om hvordan man skal ødelegge Europas økonomi så fort som mulig. i en nyttårsartikkel i Project Syndicate i 2015 skrev han at Europa bør tillate seg større underskudd på statsregnskapene for å ruste opp til en krig mot Russland! Han oppfordret til at EU må bruke skattebetalernes penger til å gi Ukraina en kreditt på 20 milliarder dollar – med løfte om mer  – for å sette landet i stand til å føre krig mot sin nabo i øst. Finansspekulanten skrev at «Alle tilgjengelige ressurser må settes inn på krigsanstrengelser, også hvis det fører til underskudd på statsbudsjettene.»

Nå er han ute igjen, men nå er det et annet formål som skal sette Europa i bunnløs gjeld. I en artikkel i Project Syndicate 17. februar 2016 går spekulanten inn for at EU skal bruke sin “høye kredittverdighet” (hvem som nå måtte tro på den) til å låne 40 milliarder euro for å finansiere massemigrasjon til Europa.

George Soros er kjent som «Mannen som sprengte The Bank of England» fordi han i 1992 spekulerte mot det britiske pundet og tvang den britiske regjeringa til å devaluere. Slik tjente Soros over en milliard pund og påførte britiske skattebetalere en regning på over tre milliarder pund. Dette la grunnlaget for den formuen Soros har i dag.

Det er ikke mer enn et halvt år siden Soros i Project Syndicate krevde at Europa skal ta imot minst en million flyktninger i året til en pris av 20 milliarder euro.

Gjennom sin egen stiftelse Open Society Foundation driver Soros aktiv propaganda for maksimal migrasjon til Europa, og det går fram at han også sponser grupper som agiterer for eller arbeider for dette.

Enten det gjelder krig, gjeld eller massemigrasjon, vet milliardæren Soros at det blir enda mer å tjene for sånne som ham, og at det oppstår enda flere muligheter for de “fargerevolusjonene” han er så glad i å støtte.

 

George Soros opptrådte som viseregent av Ukraina

Noen som kaller seg DC Leaks har publisert 2500 dokumenter fra serverne til stiftelsen til multimilliardæren George Soros,Open Society Foundation (OSF).  Dokumentene viser blant annet hvor djupt og i hvor stor grad George Soros personlig var med på å styre utviklinga i Ukraina i forbindelse med Maidan-kuppet. Soros sponset en lang rekke av NGOene som var aktive under Maidan, og han og hans NGO-ledere deltok i detaljerte og omfattende møter med praktisk talt alle lederne av Maidan-kuppet, samt USAs ambassadør Geoffrey Prat, som også spilte en sentral rolle i kulissene.

Den ukrainske avleggeren av OSF, International Renaissance Foundation (IRF) gikk i spissen for å skape det de kalte «Det nye Ukraina».

soros files

I et dokument med tittelen “Breakfast with US Ambassador Geoffrey Pyatt” framgår det hvordan Soros og Pyatt diskuterte hvordan propagandakampanjen mot Russland skulle legges opp fra ukriansk side. Med på møtet var også ledere fra IRF og direktøren for USAID, som osgå spilte en nøkkelrolle i kuppet.

Ambassadør Pyatt trakk opp de generelle linjene for propagandakrigen mot Russland, noe som Soros sa seg mer enn villig til å bistå med.

Ambassador: The short term issue that needs to be addressed will be the problem in getting the message out from the government through professional PR tools, especially given Putin’s own professional smear campaigns.
GS: Agreement on the strategic communications issue—providing professional PR assistance to Ukrainian government would be very useful. Gave an overview of the Crisis Media Center set up by IRF and the need for Yatseniuk to do more interviews with them that address directly with journalists and the public the current criticisms of his decision making.

De diskuterte også ideen om et føderalt Ukraina, noe Soros avviste fordi han mente det ville være til fordel for Russland. Pyatt understreket at visepresident Kerry ville sette pris på å få høre synspunktene til Soros. Soros sa at Obama hadde vært altfor «soft» mot Putin, og Pyatt ba ham om å legge fram sine tanker om hva USAs regjering burde gjøre. Soros svarte:

Obama has been too soft on Putin, and there is a need to impost potent smart sanctions. He noted the need for a division of labor between the US and the EU with the US playing the bad cop role. The USG should impose sanctions on Russia for 90 days or until the Russian government recognizes the results of the presidential elections. He noted that he is most concerned about transitional justice and lustration.

Hele dokumentet finnes her.

En del av dokumentene har karakter av reine dekreter fra Soros om hva Kiev-regjeringa må gjøre og hva de allierte må gjøre, slik som for eksempel A short and medium-term comprehensive strategy for the new Ukraine fra mars 2015. Der deler han ut dagsodre i øst og i vest, til Ukrainas regjering, til EU og til USA. De skal bidra til gjenopprustning av Ukraina og økt konfrontasjon mot Russland og massive støtteprogrammer. Og gjør de det, lover Soros å investere en milliard dollar i ukrainsk industri. (Så milliardæren skal jo tross alt tjene på dette også.)

I et annet dokument som har tittelen “Civil Society Roundtable Meeting” diskuterer Soros hvordan de skal takle Krim-spørsmålet og de drøfter opprettelsen av en femtekolonne på Krim. Det drøftes også hvordan man skal påvirke Obama og Merkel til å avvise en føderalstat i Ukraina.

I ettertid må det være nokså greit å slå fast at en føderal løsning i Ukraina er det eneste som kunne ha avverget borgerkrigen. Men den løsninga ble blokkert av ikke minst Soros. En føderal løsning kunne kanskje ha tilfredsstilt innbyggerne i Donbass slik at de ville ha følt seg hjemme i Ukraina. Hardkjøret for sentralstyring fra Kiev parret med hatefull anti-russisk retorikk og drap på russisktalende overbeviste innbyggerne i Donbass om at løsrivelse var den eneste utveien. Og Kiev svarte med en massiv krig som har drept og lemlestet titusener og ødelagt boliger, sjukehus og produktivkrefter for milliarder. Soros bærer utvilsomt en betydelig del av ansvaret for at det gikk slik. Han har også ved flere anledninger vært pådriver for en mye mer omfattende krig i Ukraina og for krig mot Russland.

 

Soros – Hva vil han, egentlig?

Tore-Jarl Bielenberg

Av Tore-Jarl Bielenberg

Utallige ikke-statlige organisasjoner, (NGOer), arbeider blant Europas sigøynere. Her dukker ofte navnet George Soros opp. Han er ikke-sigøyner og en av verdens rikeste menn. Pengene bruker han til å skaffe seg politisk makt i store deler av verden, gjennom å finansiere opptøyer, skape konflikter og velte regjeringer, men også gjennom å finansiere europeiske sigøynerorganisasjoner med godt over hundre millioner dollar. Det har fått mange sigøynere til å spørre:

«Hva vil han med oss? Hva skal han bruke oss til?»

 


Artikkelen er skrevet av Tore-Jarl Bielenberg for tidsskriftet Folk er folk og er publisert her med forfatterens og tidsskriftets tillatelse


Michael Smith (Veshengro), sier i en artikkel i O nevo drom (Den nye veien), følgende om Soros. «…I stedet for å tro at Soros er sigøynerbevegelsens Messias og sigøynerfolkets redningsmann, burde vi først ta en god titt på hvem og hva George Soros
er. Uansett hva han og hans stiftelse Open Society Institute hevder, gjør han ikke dette ut fra sitt hjertes godhet… George Soros er
en meget dreven spekulant og vet nøyaktig hva han gjør. Han bruker sigøynerne og Inkluderingstiåret for romer som et dekke for andre aktiviteter. Når vi avdekker dem, vet vi hva han er ute etter.»(1)

soros flyktninger

Åpent brev fra Kawczynski

Sigøynerlederen Rudko Kawczynski hjelper oss å komme nærmere et svar på det.

I et åpent brev av 26. mars 2015 forteller Kawczynski at han i 1996 ble kontaktet av Soros som ba om hans hjelp. I 1997 begynte Kawczynski sitt arbeid som programdirektør for Soros-styrte Open Society Institute i Budapest. Han opprettet da de senere svært innflytelsesrike institusjonene The Roma Program, European Roma Rights Centre (ERRC), The Roma Information Centre i Brussel (ERIO) og Roma Education Fund.(2) Men, heter det i brevet:

«Disse institusjonene skulle være selvstendige stiftelser som var ledet av sigøynere og skulle opptre i tråd med lovene
i landene der de ble opprettet. Men bare kort tid etter at de begynte sitt virke ble jeg nødt til å erkjenne at noen selvstendighet var det ikke tale om. Disse organisasjonene var – og er – kontrollert sentralt av Soros Foundation i USA og er på ingen måte sigøynerorganisasjoner.»(3)

Dette er en oppfatning Kawczynski deler med mange. Allerede i 2010 skrev Nicolas Kalinin, som leder en organisasjon av sigøyner-jurister i Hviterussland, i et brev til det danske Folketinget:

«Det er nå blitt slik at George Soros bestemmer EUs rom-politikk i stedet for oss, og vi har sovet. George Soros har samlet inn informasjon, og sigøynerne har sovet. Hva vil han finne på i morgen? Rom-folket trenger deres beskyttelse mot den sultne George Soros.»(4)

roma-rights-center

Juristdominert styre

Sentralt i Soros-nettet rundt sigøynerne sitter amerikaneren Robert Kushen. Han er utdannet ved Columbia Law School og har en BA i russisk og sovjetstudier fra Harvard College. Kushen arbeidet i tidsrommet 1991-1996 i USAs utenriksdepartement som rådgiver i kontoret for kontraterrorisme og har senere hatt en rekke stillinger i
 Open Society Institute. Blant mange andre poster har han siden september 2011 ledet styret i European Roma Rights Centre, som er en organisasjon som skal motvirke diskriminering og fremme like rettigheter for sigøynere i hele Europa. ERRC har konsultativ status overfor Europarådet og FNs økonomiske og sosiale råd og har vunnet en rekke priser for sitt arbeid.

Et annet styremedlem i ERRC er Dan Pavel Doghi, som også leder programmet
 for høyere utdanning i Roma Education Fund i Budapest, der Robert Kushen er nestleder i styret. Roma Education Fund ble opprettet av George Soros og Verdensbanken i 2005.(5) Doghi har blant annet utdannelse
i internasjonalt diplomati fra Malta-universitetet og har arbeidet for Columbia University i Budapest.

Et tredje styremedlem er den amerikanske juristen James A. Goldston, som har følge av ytterligere en amerikaner, Abigail Smith, som også er seniordirektør for finansplanlegging hos Spences Cox Centre for Health i New York og har sin utdannelse fra University of Chicago. En jurist fra Makedonia, Idaver Memedov, som i 2006 avsluttet Roma Graduate Preparation Program på Soros- finansierte Central European University, sitter også i styret ved siden av den ungarske juristen Lilla Farkas, som blant annet er utdannet ved Kings College i London..(6)

Ifølge ERRCs egne dokumenter er organisasjonen «Roma-led», altså ledet av sigøynere.

Et skalkeskjul?

Michael Smith (Veshengro) sier det
slik: «Papa Soros … arbeider angivelig for romene i landene i den tidligere sovjetblokken – med unntak av Russland – og får meget sterk politisk innflytelse i disse landene, som Romania, Bulgaria,det tidligere Tsjekkoslovakia og andre tidligere sovjetsatelitter, fordi det er knyttet betingelser til alle pengene for prosjektene. Betingelser som gir Soros politisk innflytelse og makt i disse landene. Samtidig som han hevder å hjelpe romene, arbeider han for noe helt annet og bruker rom-folket som skalkeskjul.»

Rudko Kawczynski sier det enda skarpere:

«Etter at det ble klart at det var ventetav meg at jeg skulle delta i radikaliseringen av sigøynerne i Europa, nektet jeg å samarbeide og forlot jobben min. Siden da har «Roma-programmene» til Soros blitten slags rekrutteringskontorer for «unge intellektuelle romer» som dekker kravene til etterretningsagenturene til USA.»(7)

"Virkelig forandring må basere seg på en økonomisk utvikling som er uavhengig av tigging og veldedighet"

“Virkelig forandring må basere seg på en økonomisk utvikling som er uavhengig av tigging og veldedighet”

Et tapt tiår?

En hovedårsak til at de Soros-finansierte organisasjonene kan ha så stor innflytelse, er at EUs politikk og pengebruk for å bedre sigøynernes kår har feilet punkt for punkt.

Den rumenske sigøyneraktivisten Valeriu Nicolae sier det slik på sin blogg: «Settunder ett er EUs prosjekt for inkludering av romer en fiasko. Det er ingen uenighet om fiaskoen, diskusjonen dreier seg bare om hvor stor fiaskoen er. Oppfatningen blant dem som arbeider praktisk i felten varierer fra katastrofal til begrenset.».(8)

Nicolae peker på at de som bestemmer i de fleste NGOer ikke er sigøynere som kjenner problemene på kroppen, men de som sitter på pengesekken – giverne:

«Det overveldende flertallet av donorene opptrer arrogant i sine forbindelser med NGOer. Giverne kan lett tvinge igjennom sine agendaer; svært få NGOer vil våge å kritisere åpent giverens feilaktige fondspolitikk. Underdanighet overfor giveren er en langt mer pragmatisk holdning enn kritikk. Å innta en kritisk holdning overfor giverens politikk er en mer selvmorderisk enn smart tilnærming. Giverinstitusjoner har en defensiv reaksjon når de står overfor kritiske organisasjoner, selv når kritikken er hundre prosent berettiget… Oftest ender det med at de gir pengene til en «snillere» organisasjon.»(9)

Forskeren Martin Kovats har observert det samme: «Avhengighet av givere og fravær av lokal støtte gjør rom-organisasjonene letteå manipulere slik at de tjener sine herrers interesser mer enn de tjener rom-folket.»(10)

Valeriu Nicolae forteller i en bloggpost om erfaringen fra sitt forsøk på å få en jobb i en EU-organisasjon som han ikke fikk. Den gikk til en kvinnelig byråkrat uten grasroterfaring:

«De egenskapene som kreves hvis jeg vilha en jobb som byråkrat, er å ha lav energi, å godta dårlige vedtak fattet av andre rundt meg, å kunne presentere fiaskoer som suksess, og ha en ikke-truende personlighet. Rom-deltakelse er viktig så lenge den foregår på veldig trygg avstand.»(11)

Lønnsgap

En forsterkende faktor er lønnsnivået i utenlandsfinansierte NGOer, som skaper en kløft mellom dem som arbeider der, og dem de skal arbeide for. Når det gjelder EU-finansierte NGOer sier Nicolae: «Noen av de best betalte lederne for rom-NGOer fikk lønninger som noen ganger var over 100 ganger høyere enn gjennomsnittsinntekten for en rom-familiei de nabolagene de arbeidet i. På grunn av en rekke korrupsjonsskandaler som fikk stor medieoppmerksomhet, er disse lønningene godt kjent og har ført til en betydelig reduksjon av tilliten til rom-NGOer blant både romer og ikke-romer.».Denne lønnspolitikken har også ført til at sigøynernes egne frivillige organisasjoner
blir tappet for ledere. De fleste av de
 beste menneskerettighetsaktivistene
 blant sigøynerne er nå blitt godt betalte kontraktører for prosjekter som har liten betydning for inkluderingen av romer i samfunnet, forteller han. Alt dette er med på å svekke sigøynernes kamp for sine rettigheter og mot diskriminering, forfølgelse og hatefulle holdninger.

jagland-soros

Jagland som parhest

En viktig medspiller for George Soros er Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland. De to møttes i New York 23. september 2010 for å inngå et samarbeid om virksomheten blant Europas sigøynere. Dette åpnet dørene til Europarådet for Soros og hans institusjoner.

Et av de nyeste tiltakene er opprettelsen av European Roma Institute (ERI). Initiativet ble kunngjort av Europakommisjonens daværende president José Manuel Barroso i 2014 og ble allment kjent gjennom en artikkel av par-kameratene Soros og Jagland datert 26.03.2015 med overskriften «Why we are setting up a European Roma Institute». (12)

Sigøynernes organisasjon holdt utenfor

The European Roma and Travellers
 Forum (ERTF), som har over 1500 medlemsorganisasjoner og har en partnerskapsavtale med Europarådet, uttrykte i en erklæring sin undring over at det var drevet uformelle konsultasjoner om opprettelse av ERI uten at de var involvert og derfor ikke kunne gi noen vurdering av initiativet. De skrev imidlertid også at «Rom-kultur er og må forbli rom-fellesskapenes eiendom og at kulturaktiviteten må drives på nasjonalt nivå og ikke sentralisert under oppsyn av en internasjonal politisk organisasjon.» ERTF uttrykker også at
de nasjonale kulturinstitusjonene ikke
må erstatte rom-befolkningens politiske representasjon og at fokuset for den politiske diskursen ikke må skifte fra kampen for frigjøring til kulturspørsmål.

Likevel har tanken om et europeisk institutt for sigøynerkultur vunnet oppslutning
 blant mange ledende europeiske sigøynere. Hovedårsaken er at de erklærte målene for instituttet gir håp om at en rekke oppgaver innenfor oppbyggingen av en moderne sigøynerkultur bygget på deres egne tradisjoner skal kunne løses. Hittil har dette vært lite vektlagt når det gjelder økonomisk støtte. Mange ønsker også å bruke kulturen til å skape stolthet over egne tradisjoner og egen identitet og til å bekjempe antisiganismen, og nedlatende og paternalistiske holdninger overfor sigøynerne.

Akademikerne skriver til Jagland

Slike holdninger er så dypt rotfestet også
i ledende europeiske maktorganer at
 93 medlemmer av European Academic Network on Romani Studies, som er et nettverk for akademikere som arbeider med sigøynerforskning, 21. mars 2016 skrev et åpent brev til Thorbjørn Jagland, der de viste til den fireårige tematiske planen for inkludering av romer, utarbeidet av Europarådet. Planen har en liste over planlagte aktiviteter «for å bekjempe tidlige eller tvungne ekteskap, familievold, menneskehandel, og tvunget tigging blant romer ved å peke på negative følger av slik aktivitet.»

Brevskriverne, både sigøynere, som
Ian Hancock, Jana Horvathova fra rom-museet i Brno og Santino Spinelli, men
også ikke-sigøynere, blant dem norske Ada Engebrigtsen, protesterte mot ordlyden,
som kan tolkes slik at romer har en predisposisjon for tidlige ekteskap, vold, organisert kriminalitet og tigging. «Selvom mange romer i Europa utvilsomt lider under forskjellige følger av marginalisering, tror vi at generaliseringer av det slaget som foretas i Deres erklæring risikerer å styrke fordommene i stedet for å minske dem,» skriver akademikerne, som peker på at problemene er globale og ikke spesifikke
for sigøynere. De er også bekymret over at «den setningen som snakker om påpekingav negative følger kan tolkes ikke bare som nedlatende, men også som at skylden for virkningene av marginaliseringen liggerpå romene selv». I sitt svar sa Jagland at pressemeldingen om planen ikke ga et riktig inntrykk av dens politiske prioriteringer. En av dem som undertegnet brevet til Jagland, professor Yaron Matras, som også har uttrykt seg kritisk til opprettelsen av ERI, synes
det er for lettvint å gi skylden på en ukyndig kommunikasjonsmedarbeider og håper på en åpen diskusjon om de virkelige årsakene til sigøynernes elendighet.

Paternalistiske «hjelpere»

Her er det igjen grunn til å lytte til Rudko Kawczynski:

«Etter sosialismens sammenbrudd ogden tyske gjenforeningen i 1990 har vi sett gjentatte anstrengelser fra forskjellige makter på å utnytte vårt folks lidelser og profitere på deres innflytelse på nasjoner og europeiske institusjoner (…) I de senere år har det ført til fremvekst av en enorm «hjelpeindustri». Den har paternalistisk inntatt nøkkelposisjonene og tatt føringen i diskusjonen om romer. Vi er blitt objekter for denne «hjelpeindustrien» som ikke er interessert i noen virkelig bedring av romenes situasjon i Europa, men heller i å tjene penger på vårt folks lidelser. … Denne industrien har monopol på diskusjonen. Den sluker millioner av euro for å komme til den konklusjonen, at den trenger enda mer penger til ny placebo. I mellomtiden blir millioner av romer fordrevet fra ett land til et annet og mister sine hjem. Denne politikken er en del av problemet og ikke en del av løsningen.»(13)

Ikke gratis

Det er likevel ingen grunn til å anklage de sigøynerne som mottar økonomisk støtte fra EU eller fra George Soros. De aller fleste gjør det ut fra et håp om å kunne bidra til frigjøring og et bedre liv for Europas største minoritet, som samtidig er den mest forfulgte og diskriminerte i vår verdensdel. Selv om storparten av pengene forsvinner i «sigøynerindustriens» endeløse konferanser, kurser og seminarer, har likevel noen av pengene nådd frem og har bidratt til å virkeliggjøre viktige prosjekter som ellers ikke hadde latt seg realisere.

Problemet er imidlertid hvilken hensikt giverne har, og hvilke sluttresultater det gir. Det er et engelsk ordtak som sier «The only free cheese is in the mousetrap».

Dette er en sannhet som Europas sigøynere bitterlig har fått erfare.

 

Noter:

  1. http://onevodrom.blogspot.no/2008/05/soros-mission-lazy-roma.html
  2. The Roma Participation Program gir stipender til rom-studenter
ved Soros-finansierte Central European University der de får en akademisk utdannelse etter amerikansk modell. Programmet tar sikte på å utdanne fremtidige ledere som vil fremme en liberal ideologi i sine hjemland etter studiet. The Roma Information Centre i Brussel er nært knyttet til Europakommisjonen og EUs organer. Kontoret skal informere om alt som beveger seg blant Europas sigøynere.
Roma Education Fund ble åpnet i 2003 etter vedtak av Verdensbanken som en komponent av integreringstiåret for romer som Soros initierte og delfinansierte.
  3. http://romanistudies.eu/news/eri-chronology/ (26/03/2015)
  4. http://romabelorus.blogspot.com/
  5. The Guardian 26.11.2013
  6. Kilde: ERRCs hjemmeside: errc.org
  7. http://romanistudies.eu/news/eri-chronology/ (26/03/2015)
  8. https://valeriunicolae.wordpress.com/2013/02/why-i-quit
  9. Samme sted
  10. eu//kovats_commentary-on-eri
  11. Valeriu Nicolaes blogg 25. mars 2013
  12. European Voice, 26.03.2015
  13. http://romanistudies.eu/news/eri-chronology/ (26.03.2015)

 

Forrige artikkelNATO: «We are the World»
Neste artikkelVarför läckte SÄPO Transportstyrelsen?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).