Mosul: 40.000 fryktes drept

0
Ødeleggelsene i Mosul er enorme, men de er sjelden blitt vist i vestlige medier

Kampen om Mosul har vært svært brutal. Det hersker det ingen tvil om, men ifølge etterretningsrapporter som avisa The Independent har lest, tyder alt på at slaget har vært enda mer brutalt enn tidligere antatt. I en artikkel i avisa 19. juli 2017 skriver journalisten Patrick Cockburn at 40.000 mennesker kan ha blitt drept.

More than 40,000 civilians were killed in the devastating battle to retake Mosul from Isis, according to intelligence reports revealed exclusively to The Independent – a death toll far higher than previous estimates.

Residents of the besieged city were killed by Iraqi ground forces attempting to force out militants, as well as by air strikes and Isis fighters, according to Kurdish intelligence services.

Hoshyar Zebari, until recently a senior minister in Baghdad, told The Independent that many bodies “are still buried under the rubble”. “The level of human suffering is immense,” he said.

“Kurdish intelligence believes that over 40,000 civilians have been killed as a result of massive firepower used against them, especially by the federal police, air strikes and Isis itself,” Mr Zebari added.

Cockburn mener at det kan være grunn til å feste lit til disse tallene, fordi den kurdiske regionale regjeringa visstnok har et rykte for å være ekstremt nøyaktig og velinformert.
Tidligere har Airwars anslått tallet på ikke-kjempende drepte til 5.805. Men de har muligens undervurdert tap som skyldes artilleri og bakke-til-bakke raketter.

Kampene om frigjøringa av Øst-Aleppo og frigjøringa av Mosul er blitt dekket på totalt ulik måte i vestlige medier. Den syriske regjeringas kamp for å nedkjempe jihadistene i Øst-Aleppo ble stort sett fordømt og sjølve frigjøringa nærmest tiet i hjel. I Mosul er det krigens brutalitet som er blitt tiet i hjel, mens frigjøringa er blitt rost i høye toner. USAs president Donald Trump utstedte en uttalelse fra Det hvite hus som gratulerer de irakiske myndighetene der uttrykkene “frigjøring” eller “frigjort” dukket opp tre ganger.

Hvis tapstallene fra kurdisk etterretning skulle være noe i nærheten av sannheten, er det flere enn mediefolk som bør gå i seg sjøl. Amnesty International har krevd at det iverksettes en internasjonal granskning av slaget om Mosul, og sjøl om AI har påført seg sjøl ganske mange riper i lakken, er det ikke vanskelif å støtte kravet.

 

Forrige artikkelKampanje mot stemmeretten
Neste artikkelJan Myrdals 2CV
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).