Kampanje mot stemmeretten

0
Louis XV painted by Louis Michel van Loo

I visse kretser er det tydeligvis en bekymring for hva «uopplyste folk» kan finne på ved valgurnene. Det er nemlig mer enn tydelig at ønsket om å begrense stemmeretten dukker opp igjen. Eller hva skal man si om dette utspillet på kronikkplass i Aftenposten?

Selv om borgere i et demokrati har en juridisk rett til å stemme, har de ingen moralsk plikt til å stemme eller bruke sin stemmerett. Hvis de velger å stemme, så har de en moralsk plikt til å avlegge en velinformert og ansvarlig stemme. Uvitende, uansvarlige og irrasjonelle borgere har en moralsk plikt til å avstå fra å stemme.

Artikkelen har tittelen: Uvitende, uansvarlige og irrasjonelle borgere har en moralsk plikt til å avstå fra å stemme, og er skrevet av Kristian Skagen Ekeli, professor i filosofi universitetet i Stavanger og Espen Gamlund, førsteamanuensis i filosofi universitetet i Bergen, herrer som antakelig regner seg sjøl som vitende, ansvarlige og rasjonelle.

Det var naturligvis valget i USA som har fått disse filosofene til å relansere det kvalifiserte demokratiet. De skriver videre:

Uansett hva man måtte mene om Trumps kjernevelgere, er det liten tvil om at mange velgere – både i USA og Norge – er skremmende uvitende på det politiske området.

En rekke undersøkelser viser at overraskende mange velgere er politisk inkompetente, de kan ingenting eller forsvinnende lite om politikk.

I boken Democracy and Political Ignorance (2013), viser statsviteren Ilya Somin til forskning som konkluderer med at dette gjelder en tredjedel av amerikanske velgere. …

I likhet med den amerikanske filosofen Jason Brennan, mener vi at det er gode grunner til at inkompetente borgere ikke bør bruke sin stemme.

Demonstrasjonstog for stemmerett i New York 1913.

Nå er ikke ideen om kvalifisert stemmerett noe nytt i Norge. Før 1884 var stemmeretten begrenset til menn over 25 år med eiendom eller inntekt av en viss størrelse, og i overklassepartiet Høyre var det sterk motstand mot at «almuen» skulle få stemmerett. Stortingsrepresentantene fra Høyre fryktet en utvidelse av stemmeretten til arbeiderklassen, fordi det ville undergrave deres eget maktgrunnlag. Og stemmerett for kvinner ville de absolutt ikke ha. Biskop Johan Christian Heuch sa med henvisning til den hellige skrift at det var mot Guds skaperordning at kvinner skulle ha stemmerett og dermed delta i det offentlige liv. 

Filosofene Ekeli og Gamlund vil ha de «inkompetente» vekk fra stemmeurnene. Det stinker klasseforakt lang vei fra innlegget deres.

De foregående betraktningene innebærer at det ikke er ønskelig for moderne demokratier som USA og Norge, at uvitende og uansvarlige borgere deltar i utformingen av politiske beslutninger som kan påtvinges andre, og ramme deres livsutsikter.

Det er naturligvis den «uvitende og inkompetente» underklassen de vil til livs. De kunne jo komme til å stemme imot den «kompetente» politikken til overklassen og den politiske eliten, og det kan man ikke ha noe av.

Ikke alene

De «kompetente» filosofene er ikke alene. Internasjonalt er det etter hvert en del dannede mennesker som argumenterer mot massenes rett til å stemme. I Huffington Post skriver Roanna Carleton-Taylor, som kaller seg sosialist, følgende:

My primary concern is that a proportion of the electorate simply do not have enough political knowledge to express an informed choice in the ballot box. …

You have a responsibility to cast your vote based on an informed, considered opinion. In my view anybody unable or unwilling to do this should stay at home on polling day.

Denne Jason Brennan som Ekeli og Gamlund viser til, er også filosof, professor i etikk ved Georgetown University. Han mener at flertallet av velgerne ikke burde stemme.

I en artikkel i Aeon argumenterer han for det han kaller epistocracy, kunnskapsstyre.

I New York Times har en viss Gary Gutting reist spørsmålet Should Everybody Vote? Han har de samme bekymringene som våre kompetante filosofer, og ender opp med å foreslå en «juryordning» av kompetente og kvalifiserte mennesker som skal gi en slags forhåndsdom over kandidatene for å rettlede velgerne. Gutting er også professor i filosofi.

En meningsmåling utført for HuffPost viser at blant amerikanere under 30 år er det et flertall som mener at bare de velinformerte burde avgi stemme ved valgene.

Kunnskap og demokrati

Naturligvis er det sant at mange velgere har lite kunnskaper om politikk. Det er vel kjent at flertallet av amerikanske velgere knapt kan plassere de landene USA kriger mot på et verdenskart. Som det ble påvist i en artikkel i Washington Post, så er det slik at jo mindre amerikanske velgere vet om hvor Ukraina er, jo mer ønsker de at USA skal intervenere.

Etter at USA hadde ført krig i Irak i tre år var det bare 37% av de spurte som kunne plassere Irak på et kart.

Men slik er det faktisk med den såkalte «eliten» også. Hele det norske Stortinget sa i 2011 at de støttet bombing av Libya for å «fremme demokrati og menneskerettigheter». Noen sa til og med at de ville bombe for å fremme likestilling og likeverd. De hadde ikke peiling på Libya og det beste man kan si om dem er at de neppe skjønte noe særlig av hva de gjorde. Etter Brennans kriterier burde de ikke hatt stemmerett.

Demokraters svar på dette problemet fra den franske revolusjonen til nå har vært å spre kunnskaper, allmenn skolegang, en opplyst offentlig debatt, fri og uavhengig presse og så videre.

Eliten frykter folket

De egentlige makthaverne i dagens verden er så få. USA 20 rikeste personer, ei gruppe som lett ville få plass i en liten turistbuss, eier like mye som den fattigste halvparten av USAs befolkning, i alt 152 millioner mennesker eller 57 millioner husholdninger. De rikeste av de rikeste i verden, de med investerbare formuer på over 500 millioner dollar (3,2 milliarder kroner)utgjør 3100 individer eller 0,00004% av menneskeheten. De får god plass på hovedtribunen på Ullevål stadion. De er ikke avhengige av stemmeretten. De kan kjøpe seg de politikerne de trenger – og de gjør det også.

Og de eier medier som manipulerer den politiske dagsordenen så godt de kan og som selger krig til massene som om det skulle være frokostblandinger.

Men de er redde for hva folket kan finne på. Derfor prøver de så godt de kan å fremme systemer som ikke lar seg påvirke av stemmeretten. Maastricht-avtalen og Lisboa-avtalen er ikke godkjent av europeiske velgere. Likevel legger de føringer for hvordan over en halv milliard europeere skal leve. Ingen norske velgere har stemt for EØS-avtalen, likevel styrer den det meste av økonomi og lovgivning i Norge. Og får den europeiske eliten det som de vil, vil de nasjonale parlamentene bli fratatt enhver virkelig betydning innen 2025.

Men når ikke noe av dette er tilstrekkelig for å sikre elitemakt, er det altså noen som mener at den rette veien å gå er tilbake til embetsmannsstaten, eller hvorfor ikke like godt gjeninnføre det opplyste eneveldet?

 

 

Forrige artikkelEl escándalo caballuno de las carnes en Europa
Neste artikkelMosul: 40.000 fryktes drept
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).