Ingen vet hvor strømmen til elbilene skal komme fra

0
Under andre verdenskrig løste bilindustrien energiproblemet med å lage gassgeneratorer basert på pellets

Frankrike vil forby diesel- og bensinbiler etter 2040. Bilindustrien satser enormt på elbiler og land etter land ønsker å fase ut biler basert på diesel og bensin. Men ingen aner hvor strømmen til denne gigantiske flåten med elbiler skal komme fra.

Under andre verdenskrig løste bilindustrien energiproblemet med å lage gassgeneratorer basert på pellets. En Tesla er mer elegant, men prinsippet er ikke å ulikt.

Det mediene og politikerne ser ut til å glemme er at elektrisitet ikke er en energikilde, men en energibærer. Strømmen til å drive elbiler må komme et eller annet sted fra. Kjernekraftverkene står for 75% av Frankrikes strømproduksjon, så en elbil i Frankrike går de facto på atomkraft.

Verdens flåte av personbiler kjører hvert år cirka 25.000 milliarder kilometer, skriver DWN, og det krever en energi på 5.000 milliarder kWh. For å dekke dette enorme energibehovet vil det være nødvendig å bygge om lag 450 atomkraftverk eller 4000 elvekraftverk eller 400 brunkullkraftverk. Men det snakker ingen om, ikke De grønne, ikke politikerne i maktposisjoner og ikke industrien.

Elbiler selges inn som «miljøvennlige», til stor glede for smartinger som Elon Musk i Tesla og resten av de store i bilindustrien.

Elbilen er en hype. Det er sikkert lekker og spennende teknologi, men den langsiktige regninga er det ingen som snakker om. En elbil i Tyskland er og blir en kullbil, uansett hvor mye den hypes. Hybridteknologien kunne være en løsning, men den er det liten politisk interesse for.

For å gjennomføre den tvungne overgangen til elbiler må energiproduksjonen fra kjernekraftverk, kullkraftverk og olje- og gassbaserte kraftverk trappes opp. Alt dette i «klimapolitikkens» navn.

Man diskuterer heller ikke miljøspørsmål knyttet til batteriproduksjonen til denne enorme flåten av elbiler.

Produksjonen av elbiler fører til større CO2-utslipp enn tradisjonelle biler, i hovedsak på grunn av batteriene.

Ifølge Concerned Scientists er regnestykket ikke særlig gunstig:

Manufacturing a mid-sized EV with an 84-mile range results in about 15 percent more emissions than manufacturing an equivalent gasoline vehicle. For larger, longer-range EVs that travel more than 250 miles per charge, the manufacturing emissions can be as much as 68 percent higher.

Det er også betydelige problemer med resirkulering av de litiumbaserte batteriene i elbilene.

The Guardian publiserte i 2015 artikkelen Tesla’s new batteries may be harder on the environment than you think der de skriver:

In a 2013 report, the U.S. Environmental Protection Agency’s Design for the Environment program concluded that batteries using nickel and cobalt, like lithium-ion batteries, have the “highest potential for environmental impacts”. It cited negative consequences like mining, global warming, environmental pollution and human health impacts. 

Det finnes ingen dokumentasjon på at en overgang fra bensin- og dieselbiler til elbiler vil være miljøvennlig når alle faktorer tas i betraktning. Kanskje vil det til og med bety en forverring. Og det finnes ingen planer for hvordan det enorme energibehovet skal dekkes inn. Men så lenge folk tror på fløytespilleren, kan dansen rundt gullkalven fortsette, og smarte folk som Musk fylle kontoene sine til randen.

 

Forrige artikkelDokumenter viser hvordan Hollywood fremmer krig på vegne av Pentagon, CIA og NSA
Neste artikkel– Faktasjekkere med fulltidsjobb å bedrive pedanteri
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).