Grønn privatbilisme

0
Frederic Hauge og Bellona har betydd mye for statusen til elbilen i Norge. Her Hauge med en Tesla sport.

Av Hans Ebbing

Klimapolitikk har stor moralsk appell. Politisk avmakt overfor klimatrusselen øker den moralske verdien av riktig miljøretorikk. Særlig har retorikken omkring el-bilen appell til forbedring av den enkelte bilistens dårlige samvittighet. Alle partier, også Frp, går derfor inn for å favorisere el-biler med avgiftslette, kjøring i kollektivfelt, gratis parkering, fritak fra bompenger, lavere fergesatser osv. Bedre moralsk selvfølelse går hånd i hånd med privatøkonomiske insitament og vi får en økende, statssubsidiert privatbilisme. Stadig flere får råd til å kjøpe bil nr. 2 eller 3.

Frederic Hauge og Bellona har betydd mye for statusen til elbilen i Norge. Her Hauge med en Tesla sport.

Men erstatning av fossile biler med el-biler gir klimagevinst bare når vi har et overskudd av grønn elektrisitet. I så måte er Norge et absolutt annerledesland med sitt overskudd av vannkraft, men bare så lenge dettet ikke blir eksportert gjennom flere el-kabler til utlandet, der grønn elektrisitet blander seg med «svart» for deretter å bli importert tilbake gjennom de samme kablene for å drive den økende el-bilismen innenlands.

I en kapitalistisk økonomi vil tvangen til økonomisk vekst føre til økende bruk av energi. Dynamikken er slik: Teknologiske framskritt gir i utgangspunktet mer effektiv bruk av energi per produktenhet. For å hevde seg i konkurransen i markedet må produsentene investere i den nye, mer produktive teknologien. Konkurransen tvinger dem til det, jakten på profitt stimulerer til det. Dermed øker energibruken i økonomien som helhet. Når bruken av ressurser til produksjon av el-biler går ned, blir hver enkelt el-bil billigere. Det øker etterspørselen etter el-biler og produksjon og bruk av disse øker. Dermed øker den samlete energibruken i produksjon og forbruk av el-biler. Det er kapitalismens ressursparadoks: Økende produktivitet gir økende ressursbruk i økonomien som helhet.

El-biler har bare bidradd til å øke privatbilismen. Fra 2019 skal alle biler fra det nå kinesisk eide Volvo produseres med el-motor eller som hybrid. Fossilbiler fases ut innen 2035 slik at alle kinesere kan kjøre ”klimavennlig” innen 2040, helst Volvo. Tilsvarende i India med andre, konkurrerende bilmerker. Takket være el-bilen står vi endelig ved begynnelsen av en virkelig global privatbilisme. I land hvor grønn energi er i framvekst, vil denne i større grad gå til å drive denne nye, ”miljøvennlige” bilismen. Teknologifikserte miljøaktivister med gode forbindelser til kapitalinteressene som ZERO og Bellona kan juble.

El-bilentusiaster peker riktig på at raffinering av råolje til drivstoff krever mye energi. For å raffinere 1 liter bensin trengs ca 2 kWh energi med elektrisitet som energibærer. En Tesla kan kjøre ca 10 km på denne energien, mens en bensinbil som bruker f.eks. 1 liter på milen, har ved kjørestart allerede «brukt» 2 kWh energi til raffinering av drivstoffet. Overgang til el-biler gir altså innsparing av energi per kilometer kjøring når raffinering faller bort. Denne energien kan da ”i teorien” – det vil si når vi ser bort fra ressursparadokset – frigjøres for samfunnsmessig nødvendig infrastruktur, oppvarming, kollektivtransport osv. uten å øke energibruken samlet.

For at den energimengden som «frigjøres» når raffineringsleddet faller bort, skal brukes på en samfunns- og miljømessig forsvarlig måte, må også elbilismen reduseres kraftig. Omdisponering av frigjort energi kan da bli et bidrag til først å redusere veksten i fossil energibruk, deretter til å redusere denne samlet sett. Kapitalismens nedbrytende ressursparadoks må da settes ut av kraft gjennom et annet energiregime – kombinert med en ny økonomisk dynamikk.

Hans Ebbing

 


 

Andre artikler om elbil på steigan.no

Forrige artikkel– USA bygger en tredje flyplass i Rojava
Neste artikkelEn uklar rapport om gassangrep i Syria