En mygg kan drive sjøl en kjempe til vanvidd

0
Illustrasjon til Jonathan Swifts Gullivers reiser

Det begynner å demre for den indre kjernen av USAs herskerklasse at USA er på vei utforbakke som supermakt. Når rapporter fra Pentagon skriver om at USAs imperium kollapser, så er det alvor. Riktignok klarer ikke US Department of Defence å sette fingeren på årsaken til den kommende kollapsen, men erkjennelsen av hva som er i ferd med å skje er ganske realistisk.

Romas fall

It’s the economy, stupid!

Hadde analytikerne i DoD tatt for seg statistikk over produksjon, produktivitet, handel, innovasjon og industriell utvikling, ville de ha sett hva problemene bunner i. På alle disse områdene taper USA posisjoner som imperialistisk makt.

USAs andel av verdensøkonomien var omkring 50% i 1945, ifølge beregninger.

I 1960 utgjorde USAs andel av verdens BNP 40%. I dag er tallet ca. 22 %.

Økonomikommentatoren i Financial Times, Martin Wolf, har satt fingeren på at Vesten taper stort i økonomimesterskapet. Dette gjelder ikke minst de gamle kolonimaktene i Europa, som nå bare er skygger av seg sjøl, men det gjelder også i høy grad USA.

I august 2009 gjennomførte Pentagon sitt første økonomiske krigsspill. Krigsspill er en vanlig metode for å simulere militære konflikter. Det nye denne gangen var at det ikke var generaler og militærstrateger som gjennomførte krigsspillet. Det var økonomer, fondsforvaltere og bankfolk. Etter to intense dager var oppsummeringa klar: Kina vant, uten så mye som å trekke våpen!

IMF forventer at Kinas bidrag til veksten i verdensøkonomien vil utgjøre 39% av totalen i 2017. USAs bidrag vil utgjøre bare fjerdedelen. (Dette er altså ikke den totale økonomien, men bidraget til veksten i økonomien.) Dette skriver World Economic Forum. 

Bilproduksjonen var sjølve symbolet på USAs dominerende rolle. Nå er de smadret av Kina. 13% mot 30% av totalproduksjonen.  Så seint som i 2000 var andelene: Kina 3,4% mot USA 22%.

Av verdens 12 største havner når det gjelder fraktvolum ligger 8 i Kina. Den største i USA kommer på 13. plass.

Innovasjon pleide å være USAs fremste fortrinn. Hvis antall patentsøknader er en målestokk har Kina allerede passert dem. I 2015 leverte Kina over en million patentsøknader. Det er mer enn de tre neste på lista; USA, Japan og Sør-Korea til sammen.

Slik kunne vi fortsette. Dette er veldokumentert, og det er et økonomisk maktskifte av verdenshistoriske dimensjoner. Og det er dette som er det egentlige grunnlaget for at USAs imperium rakner.

Dette er ikke omtalt i rapporten fra Pentagon, men konsekvensene har man innsett. USAs hegemoni rakner mens vi ser på. Pentagon skriver da også om post-primacy, eller post-hegemoni, om man vil.

Colin Powell under hans tale i FN 2003 da han løy om Irak

Taper kontrollen over fortellingen

Det som særlig bekymrer Pentagon, er at mens USA tidligere hadde stor kontroll over verdensopinionen og blir utfordret av «en ukontrollert spredning av informasjon».

Og det er dette som er vårt poeng i dag. Det er lite vi kan gjøre for å påvirke de store linjene i verdensøkonomien. De følger sin egen logikk, og for USA, er det som vi ser strake veien mot en mindre viktig rolle enn man er vant med.

Det er heller ikke stort vi kan gjøre med det faktum at USA fortsatt er verdens desidert største militærmakt med kapasitet til å ødelegge jorda flere ganger, hvis det skule ha vært mulig.

Men det vi faktisk kan gjøre noe med er kampen om verdensopinionen. På tross av at USAs medieindustri til mer enn 90% er eid av de samme selskapene som eier våpenindustrien og bankene, og opptrer deretter, er de tydeligvis ikke i stand til å kontrollere verdensopinionen, hvis vi skal tro Pentagon.

Illustrasjon til Jonathan Swifts Gullivers reiser

Og det er akkurat her vi kan gjøre noe. 

Pentagons folk klager over det de kaller «fact-toxic» informasjon, det vil si fakta som «presenteres uten kontekst» (deres egen, antakelig) og som derfor forgifter «den viktige politiske diskursen». Denne «fakta-giftige» informasjonen er ille, ifølge Pentagon, fordi den

“… fatally weakens foundational security at an international, regional, national, or personal level. Indeed, fact-toxic exposures are those likeliest to trigger viral or contagious insecurity across or within borders and between or among peoples.”

Altså: Pentagon mener at en viktig grunn til at det går utforbakke med imperiet er at de blir utfordret av fakta som undergraver legitimiteten til deres eget overherredømme.

Vårt arsenal er ikke stort, men vi er mange, hvis vi bare har vett på å utnytte det. Vi kan spisse de giftige pilene våre og skyte dem der det merkes aller mest. Selv en kjempe kan drives til vanvidd av en mygg.

Vi har tidligere rapportert at det mektige Atlantic Council har notert seg at «the Norwegian communist Pål Steigan» har kritisert deres reklamefortelling om White Helmets i Syria.

White Helmets er et sånt Hollywood/CIA-produkt som er skapt for å «suge tolvåringene inn i vår leir», som Frank Zappa ville ha sagt. Men det er en eventyrfortelling som ikke tåler kritiske studier, og derfor er det så viktig for militærmakta at slik kritikk ikke forekommer.

Dette gir oss håp. Og oss her, det er det flertallet som ikke ønsker krig og imperialisme, men som ikke har noen mektige til å forsvare vår sak.

I artikkelen How To Fight The Establishment Propaganda Machine And Win skriver Caitlin Johnstone at dersom systemets propagandamaskin er en hai og vi er en tiger, så tving dem til å kjempe mot oss i jungelen.

Og vi bør gjøre som hun sier: gå i klinsj med dem, ikke la dem få rast eller ro, flerre opp fortellingene deres, ikke en gang, men om igjen og om igjen. Aldri glemme Kuwait, Irak, Libya, Ukraina, Jemen eller Syria.

Vi skal plukke fram de gamle løgnene når de nye kommer, slik at folk som har vært lurt en gang, to ganger eller tre ganger før, kan få se at de er i ferd med å bli lurt igjen.
Det er ikke noe som styrker mistilliten til systemet som følelsen av å bli lurt.

Og nå vet vi at det virker.

 

Forrige artikkelUSA-general: – Russland kan trekke lovligheten av vår Syria-operasjon i tvil
Neste artikkel– USAs nye sanksjoner gjør handel med Russland nesten umulig
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).