Donald Trump slår en kile i EU for å svekke Russland

0

«Hvis dere trenger energi, så bare ring oss,» sa president Donald Trump på et møte for østeuropeiske ledere i Polen 6. juli 2017. Han fulgte dermed opp en langvarig amerikansk politikk som går ut på å bruke flytende naturgass fra USA til å bekjempe Russlands energidominans i Europa. For Trump er dette et spørsmål om forretninger og om å bekjempe Russland. Han vil selge flytende naturgass (LNG) fra USAs skifergassfelter.

Men han snubler inn i et europeisk minefelt som potensielt kan sprenge EU i stumper og stykker.

Intermarium

Det møtet han talte til var et møte av 12 sentral- og østeurpeiske ledere under overskriften «Thre Seas Initiative» (TSI). De tre havene man tenker på er Østersjøen, Svartehavet og Adriaterhavet. For dem som kjenner sin historie, og særlig sin polske historie, ringer dette tydelige alarmklokker. Det er nemlig ikke noe annet enn en oppdatert versjon av den polske diktatoren Pilsudskis plan «Intermarium» fra før andre verdenskrig.

Det polsk-litauiske samveldet slik det framsto etter freden i Dywilino i 1618
Det polsk-litauiske samveldet slik det framsto etter freden i Dywilino i 1618. Dagens grenser er markert.

Det Pilsudski ønsket var å gjenreise storhertugdømmet Polen-Litauen fra dets glansdager da det strakk seg fra Østersjøen til Svartehavet. Det var etter undertegninga av Unionen av Krevo i august 1385, og forsterket etter freden i Dywilino i 1618. Det omfattet de østlige delene av dagens Polen, Ukraina (uten Donbass), Hviterussland, en snipp av Russland, det som i dag er Kaliningrad-eksklaven, samt det meste av Estland-Latvia og Litauen. Den mest ekstreme varianten av Intermarium tok også med seg Italia pluss Finland og Skandinavia.

Pilsudski var den første europeiske lederen som sendte gratulasjoner til Adolf Hitler da han ble kansler i 1933. Da Pilsudski døde sendte Hitler utenriksminister Ribbentropp til Warszawa som Nazi-Tysklands representant i begravelsen.

Tre-hav-initiativet

Sjøl om Polens ledelse benekter det, vil enhver øst-europeer se at Tre-hav-initiativet ikke er noe annet enn en oppusset og oppdatert versjon av Intermarium. Denne gangen har man fått med seg Kroatia for å skape forbindelsen til det tredje havet, Adriaterhavet, men det lå også inne i noen versjoner av Pilsudskis planer.

Den løse alliansen av 12 land som Trump møtte i den polske hovedstaden representerer en motvekt mot Tyskland og Brussel. Polen, Ungarn og Tsjekkia har motsatt seg Merkels og EUs migrasjonspolitikk og trues med sanksjoner fra Brussel på grunn av det. Polen og Ungarn er også gjenstand for harde politiske angrep fra EU for sin uvilje mot EU-sentralismen.

Når Polen bruker USA for å velsigne et prosjekt under polsk dominans som har brodd både mot Tyskland og Russland, så er det en bombe under arken for EU.

Dette har heller ikke gått hus forbi det USA-tidsskriftet Foreign Policy (FP). De siterer forskeren Matthew Kott ved Uppsala universitet som sier at «TSI er på mange måter «Polen først». De prøver å skape et område der de kan være en stor fisk i en liten dam.»

Det er tvilsomt om Trump sjøl vet hva Inermarum var eller skjønner hva slags minefelt han har trått ut i. FP viser til at Trump nylig ikke en gang visste hva LNG er for noe.

Men talerskriverne til Trump visste utmerket godt hva de gjorde. Talen var full av referanser til de fortellingene den polske nasjonalismen bygger på. Her var den polske versjonen av «krigen mot Tyskland og Sovjetunionen». Her var en dårlig skjult hyllest til Pilsudski og så videre.

Den politiske ledelsen i Praha vet også utmerket godt hva Intermarium var. Tsjekkias president deltok ikke på årets møte, iølge en tsjekkisk diplomat fordi TSI var «altfor likt konseptet til Pilsudski». Heller ikke Østerrike var representert i år. I Wien kan man også sin mellomkrigshistorie.

Splittelse av EU

Velsignelsen fra Trump vil gi Polen blod på tann for å gå videre med sine planer. Landet vil antakelig i enda større grad stå opp mot Berlin og Paris. TSI gir også USA en brekkstang til å bruke sin innflytelse på Balkan til å skape en sterkere front mot Russland. Men det vil samtidig svekke sentralismen i EU og være en torn i sida for Tyskland.

Planene til Macron og Merkel om en fullstendig overstatlig EU vil ikke kunne la seg foren med TSI eller liknende polske prosjekter.

I Kiev leses kanskje TSI som en kjærkommen støtte fra naboene i vest, men det ville være underlig om ikke noen i Ukraina ser at polske forsøk på å skape «enhet med Ukraina» handler om polsk dominans over Ukraina.

Energikrigen

Det Trump derimot åpenbart forstår er at hans initiativ retter seg mot Russlands gasseksport til EU. I Kongressen i USA ligger det et forslag om sanksjoner mot europeiske selskaper som deltar i utbygginga av rørledningene fra Russland mot EU. Slike sanksjoner vil eventuelt ramme tysk industri med full tyngde, noe tyske ledere er fullstendig klar over.

Sjøl om det gjerne kamufleres som alt mulig annet, handler mye av politikken i Europa om energi. Europa er fattig på energi og trenger desperat til gass fra Midtøsten og Russland. USA går nå med full tyngde inn i denne konflikten med samme eleganse og raffinement som en okse i en porselensbutikk. Vær klar for neste episode.

 

Forrige artikkelTolfArte 2017 – «I giganti dell’arte»
Neste artikkelUS withdrawal from INF Treaty to threaten whole world and to cause new arms race
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).