– Den verste krisa mellom Tyskland og Tyrkia siden annen verdenskrig

0

Tyskland har annonsert en serie tiltak som er rettet mot Tyrkia i det som kalles den verste krisa mellom de to landene siden 1945. Utenriksminister Sigmar Gabriel har beskyldt Tyrkia for «vilkårlig arrestasjon av tyske borgere» og sier at Tyskland vil legge om sin politikk overfor Tyrkia.

Tyskland har utstedt en advarsel til tyske turister når det gjelder besøk i landet. Millioner av tyskere besøker Tyrkia som turister hvert år, så dette betyr potensielt alvorlige tap for Tyrkia.

Tyskland skal ha frosset forsvarskontraktene med Tyrkia, og Gabriel ga ordre om en revurdering av eksportgarantier til tyske selskaper som investerer i Tyrkia.

Gabriel sa også at Tyskland vil revurdere den støtten Tyrkia hvert år får fra EU. Det dreier seg om 630 millioner euro. Tykland vil også revurdere Tyrkias begrensede medlemskap i tollunionen.

Financial Times bemerker at disse tiltakene kan få alvorlige konsekvenser for Tyrkia, siden tyskere utgjør 15% av turistene i landet og handelen mellom de to landene har en verdi på 37 milliarder euro i året.

«Vi kan ikke råde noen til å investere i et land der det ikke finnes noen juridisk sikkerhet, og der sjøl lovlydige selskaper omtales som terrorister,» sa Gabriel.

Denne uttalelsen falt etter at tyrkiske myndigheter hadde gitt Berlin ei liste over 68 tyske selskaper de påstår samarbeider med Fethullah Gulen, som myndighetene i Ankara betrakter som terrorist. Lista inneholder navn som Daimler og BASF, det vil si tyske industrigiganter – samt ei kebabsjappe.

Den tyrkiske utenriksministeren Mevlut Cavusoğlu tar avstand fra de tyske tiltakene og sier at hans land ikke vil gi etter for trusler og utpresning, og vil svare med sine egne mottiltak.

Tidligere har den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdoğan kommet med svært truende uttalelser mot Europa og Europas folk. I en tale til lokale journalister i Ankara, sa presidenten ifølge Hurriyet Daily News:

I am calling out to Europeans who are shaking their fingers at us: Turkey is not a country to be hustled around; it is not a country whose honor is to be played with, whose ministers are to be kicked out and whose citizens are to be jostled on the streets,” Erdoğan said at an event for local journalists in Ankara on March 22.
“If you keep up with this attitude, tomorrow no European or Western people will be able to walk in the streets with peace and safety in any place in the world

Ankara har også truet med å skrote flyktningavtalen med EU og å «sende 15.000 flyktninger i måneden til EU».

Erdoğan har også forsøkt å bruke den store tyrkiske diasporaen i Tyskland mot tyske myndigheter. Ved folkeavstemninga om økte fullmakter for den tyrkiske presidenten stemte 63,7% av tyrkerne i Tyskland ja, betraktelig over de 51,4% som ble det offisielle utfallet totalt.

Det bor omkring 4 millioner  folk med tyrkisk bakgrunn i Tyskland, eller 5% av befolkninga. Siden 2014 har det vært lov å ha dobbelt statsborgerskap. Den tyrkiske presidenten har oppfordret tyrkiske familier i Europa om å «få fem barn for å forsvare seg mot urettferdighet».

Tyrkias utenriksminister har snakket om «kommende regligionskriger» i Europa og presidenten sier at Europa vil få merke konsekvensene av sin politikk.

Tyrkia har den nest største hæren i NATO, nest etter USA, og Tyrkia har nesten like stor befolkning som Tyskland (80 millioner mot 82 millioner). Det er med andre ord to av NATOs stormakter som nå har en skarpere konflikt enn noen gang tidligere i nyere tid. Slik forholdene har utviklet seg er det vanskelig å se dem som allierte i noen meningsfull betydning av ordet. Tyrkia har innsett at døra til EU er stengt, og har derfor begynt å orientere seg mot den kinesisk-russisk ledede Shanghai Cooperation Organisation (SCO). Og Kina har signalisert at landet er klart for å diskutere et tyrkisk medlemskap.

Tyrkia og Russland har blitt enige om de tekniske detaljene i en kontrakt der Tyrkia skal kjøpe Russlands avanserte S400 antiluftskytsmissiler. 

Dette regnes som en betydelig strategisk kursendring og forsterker inntrykket av en alvorlig splittelse ikke bare mellom Tyskland og Tyrkia, men også innad i NATO.

Forrige artikkelSyria: Våpenhvile i Ghouta
Neste artikkelUSA-general: – Russland kan trekke lovligheten av vår Syria-operasjon i tvil
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).