Borgerlønn og permanent fattigdom

0

Deler av venstresida og ikke minst «grønne» folk har falt for tanken om innføring av «borgerlønn» (engelsk: «Universal Basic Income» – UBI).

MDG vil utrede å erstatte dagens velferds- og trygdeytelser med borgerlønn, skriver Aftenposten.

Nasjonal talsmann for MDG, stortingsrepresentant Rasmus Hansson, beskriver en ordning som «sikrer alle en minimumsinntekt» når det blir mangel på jobber på grunn av økt bruk av roboter og økt digitalisering.

I Finland blir det eksperimentert med statlig borgerlønn.

Borgerlønn – en befriende utopi,
skrev Werner Christie MathisenRadikal portal i 2015.

«Borgerlønnen kan i dette henseendet betraktes som betryggende: Den vil langt på vei gi alle en mulighet til å realisere sine egne utopier. Er man villig til å avfinne seg med et moderat forbruk, kan man leve ut sin personlige versjon av det gode liv uten å måtte selge sin arbeidskraft.»

«Borgerlønn bygger på et positivt menneskesyn, der folk kan få sine basisbehov som mennesker dekket via denne inntektsgarantien.»

Dette skrev Rødt Arendal i sitt valgprogram 2015-2019.

Mon det. For dem som har slike drømmer, kunne det være en idé å se på hva milliardærene i Silicon Valley tenker om dette. I Current Affairs skriver Julianne Tveten og Paul Blest om dette:

A number of tech entrepreneurs have begun to publicly endorse it. Mark Zuckerberg has publicly signed on. And Y Combinator, the most prestigious and obnoxious of the Silicon Valley startup incubators, announced it would launch a local universal basic-income pilot program, giving monthly disbursements of $1,000 to $2,000 to 100 families throughout Oakland and seeing what happens after six months or a year.

That Silicon Valley—home of the callous libertarian billionaire—has come to embrace what’s traditionally viewed as a principle of leftist origin may seem contradictory. Why would a hotbed of private enterprise suddenly latch onto something that sounds an awful lot like socialism?

Og forfatterne svarer med å vise til hvordan Silicon Valley er kategorisk anti-fagbevegelse og  tilhengere av å kutte offentlige utgifter. Ved robotisering av samfunnet som nå kommer i stadig større tempo, vil også stadig flere folk bli overflødige sett fra kapitalens perspektiv.

Hva kan vel da være bedre fra dette synspunktet enn å dumpe disse «overflødige» på en såkalt borgerlønn? Da vil de være frigjort, ikke bare fra jobb, men fra tilknytning til et arbeidsfellesskap, og overlatt til en permanent fattigdom på en «borgerlønn» som vilkårlig kan styres mot eksistensminium. Og trygde- og velferdsrettigheter vil gå samme veien.

Dette har «progressive» milliardærer som Mark Zuckerberg forstått, men det hadde kanskje vært lurt om folk på venstresida våknet fra sine drømmer om sosialistisk utopi under kapitalismen?

Forrige artikkelTyskland og EU-kommisjonen krangler om Nord Stream 2
Neste artikkelDrivkreftene bak hestekjøttskandalen i Europa
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).