oss 100 kroner!
Ifølge The Intercept, ønsker Trump-rådgiver Steve Bannon at store sosiale medieplattformer som Facebook og Twitter defineres som, og underlegges statlige regelverk for, tjenester (utilities).
Bakgrunnen for dette er at slike plattformer har blitt de facto-monopoler, tett integrert i folks hverdagsliv samt i næringsliv og politisk ordskifte.
Mark Zuckerberg tenkte i de samme baner i 2007, da han la vekt på Facebooks rolle som en effektiv tilrettelegger for at brukere kunne kommunisere, motta og dele informasjon. I de seneste år har Zuckerberg imidlertid fått kritikk for å la politiske aktører og hensyn i for stor grad påvirke innholdsmodereringen på Facebook.
Det vakte stor oppsikt da en samtale mellom Angela Merkel og Zuckerberg ble fanget opp på en mikrofon det trodde var avslått, der Facebook-gründeren lovet Tysklands forbundskansler at han skulle gjøre noe med innvandringsfiendtlige innlegg på plattformen.
Dette var i en periode der tysk presse i liten grad drev objektiv journalistikk om innvandring, ifølge en ny rapport. Sosiale medier som Facebook ble da stedet for kritiske stemmer, og rapporten mener at pressen også må ta ansvar for at ordskiftet ble mer polarisert, ved å abdisere som kritiske journalister og innta en rolle som halvreligiøse moralister på vegne av et bestemt politisk standpunkt.
Forholdet mellom Facebook og politiske myndigheter ble et tema også da Pakistan nylig dømte en mann tilhørende sjia-minoriteten til døden på bakgrunn av såkalt blasfemi. Dommen kom noen måneder etter et møte mellom Facebook og pakistanske myndigheter, der den sosiale mediegiganten ble bedt om å slå ned på innhold som strider mot Pakistans blasfemilovgivning. Facebook avviser at de på noen måte har bidratt til at mannen ble arrestert, men saken gir viktige spørsmål om hva slags rolle Facebook har og skal ha og hvilke rammer og regler de skal omfattes av og forholde seg til, når plattformen deres påvirker det politiske ordskiftet så til de grader.
Dick Costolo, den tidligere sjefen for Twitter, sammenliknet mikrobloggplattformen med vannverket.
Også Twitter har innført regler og virkemidler for ytringskontroll overfor brukerne de seneste år som ikke akkurat passer bra med vannmetaforen. Deres trygghetsråd er eksempel på dette. De foregir å skulle stoppe trakassering og mobbing, men blant rådets medlemmer er det flere det ikke er grunn til å anta har et nøkternt og rimelig forhold til hva som ligger i disse begrepene. Den feministiske popkulturkritikeren Anita Sarkeesian, som har sittet i FN og klaget over at folk skriver «You suck», er en av disse.
