6 prosent av tyskerne støtter sanksjoner mot Russland

0

Kongressen i USA ønsker å ramme Russland, men dermed også Europa, med nye sanksjoner. Dette har praktisk talt ingen støtte i Tyskland. Bare 6% av de spurte synes at slike sanksjoner er riktige, ifølge en meningsmåling som er utført av Forsa Institut og offentliggjort i tidsskriftet Der Spiegel. 83% av de spurte sa at de var imot slike sanksjoner.

Er USAs sanksjoner mot Russland (fra venstre) riktige, vet ikke, ikke riktige…

Det har gått opp for tyskerne at sanksjonene fra USA er mer en fordekt handelskrig mot Europa og Tyskland enn politiske våpen mot Russland. Sanksjonene retter seg særlig mot Tysklands energiforsyning og mot tyske selskaper som er engasjert i utbygging av gassrørledningen Nordstream 2. Denne gassledningen er viktig for å sikre tysk industri tilstrekkelig naturgass. USA ønsker å presse Russland ut av dette markedet for sjøl å overta det med sin LNG (flytende naturgass) brakt i tankskip til Europa. Tyskerne frykter at dette ikke er en like sikker leveranse og at den vil være betydelig dyrere enn gassen fra Russland. Beregninger i 2016 tyder på at LNG fra USA kan bli 30-40% dyrere enn russisk gass.

Tysklands eksportnæringer har allerede tapt milliarder av euro på de amerikanske sanksjonene, som i sin tid ble tvunget igjennom av president Barack Obama. Mot Donald Trumps ønsker fortsetter Kongressen i USA denne politikken, men nå har europeerne begynt å murre. Selv servile tyske politikere ser at det først og fremst er deres eget land som rammes.

Tyske velgere har innsett dette for lenge siden. I den samme meningsmålinga sier 77% av de spurte at USA gjennomfører disse sanksjonene for å tjene sine egne økonomiske interesser.
Når det gjelder tilliten til energileverandørene, rager Norge høyest blant tyskerne med 62% tillit, nummer 2 er Canada med 46% og nummer tre Russland med 34%. Tilliten til USA er på bare 13%.

De nye sanksjonene er innført med bakgrunn i påstandene om Russlands angivelige forsøk på å påvirke valget i USA. Da er det jo interessant at til og med main stream media nå ser ut til å ville slippe den saka som de har hatt på topp i månedsvis. Selv Washington Post, som ikke er så nøye med å skille mellom journalistikik og propaganda, har nå sluppet igjennom en artikkel der det heter:

While everyone is fixated on President Trump’s unbecoming and inexplicable assault on Attorney General Jeff Sessions, the media has been trying to sneak away from the “Russian collusion” story. That’s right. For all the breathless hype, the on-air furrowed brows and the not-so-veiled hopes that this could be Watergate, Jared Kushner’s statement and testimony before Congress have made Democrats and many in the media come to the realization that the collusion they were counting on just isn’t there.

Og når påskuddet for anti-Russland-kampanjen raser som et korthus, blir det bare rein amerikansk stormaktsarroganse igjen. Tyske og europeiske politikere ser ut til å ha våknet fra dvalen. Den tyske energiministeren Birgitte Zypries sier til Reuters at Tyskland må vurdere mottiltak dersom Trump støtter lovforslaget. Den tyske utenriksministeren Sigmar Gabriel (SPD) sier at Tyskland overhodet ikke vil godta sanksjoner fra USA som rammer europeiske bedrifter.

Forrige artikkelBannon vil regulere sosiale medier som tjenester
Neste artikkel95% av europeerne forkaster forbud mot kontanter
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).