oss 100 kroner!
Den franske presidenten Emmanuel Macron har uttalt seg om fransk politikk i Afrika, og har bevist at han vill fortsette den franske ny-kolonialismen i Afrika.
Den senegalesiske journalisten Pape Samba Kane skriver i al-Jazeera at det var mange afrikanere som hadde forhåpninger om at Macron ville endre Frankrikes forhold til sine gamle kolonier i Afrika. (Det er ikke helt klart hvor de hadde disse forhåpningene fra, men det får så være.)
De som hadde slike håp, er i alle fall blitt dypt skuffet, skriver Kane.
Macron har ikke bare gjort det klart at han ønsker å fortsette Frankrikes økonomiske dominans i de tidligere koloniene, men at han også ønsker fortsatt militært fransk nærvær i hele regionen.
Et nøkkelspørsmål i forholdet mellom Frankrike og eks-koloniene er valutaen. Den såkalte CFA-francen, som brukes som valuta i 14 land, var knyttet til franske franc, og er nå knyttet til euro. CFA-franc garanteres av den franske sentralbanken, men til gjengjeld må medlemmene av CFA-sonen deponere halvparten av sine valutareserver i Frankrike.
På denne måten er CFA-landene ikke stort annet enn økonomiske underbruk av EU og Frankrike. Deres muligheter til å føre en uavhengig økonomisk politikk, er knapt til stede.
Dette skaper sterk misnøye i disse landene, og en del av deres ledere har kritisert dette systemet. Til dem sa Macron at «da er det bare å melde seg ut, og ikke bruke CFA som syndebukk».
«The problems Africa face today are completely different … and are civilisational,» Macron told a reporter from former French colony Ivory Coast.
«What are the problems? Failed states, complex democratic transitions and extremely difficult demographic transitions.» He said that although France accepted to help with infrastructure, education and healthcare, a «simple money transfer» was not the answer.
«It’s by a more rigorous governance, a fight against corruption, a fight for good governance, a successful demographic transition when countries today have seven or eight children per woman,» Mr Macron added.
Afrika har alle disse problemene, men de er ikke minst forsterket først under kolonistyret og siden under den nykoloniale politikken som Frankrike nekter å gi slipp på. Frankrike vil ha tilgang til regionens råvarer, til dens gull, dens uran og de andre mineralene som de tidligere koloniene er så rike på.
Og Macron vet godt at en utmelding fra CFA-sonen vil koste dyrt for det landet som vil prøve.
CFA-landa dekker store deler av Frankrikes behov for råvarer slik: 100% av landets behov for kobolt, 87% uran, 83% fosfat, 68% bauxitt, 35% mangan, 32% krom, 32% kopper. Siden Frankrikes energiforsyning er basert på atomkraft, kan man trygt si at uten forsyningene fra Afrika ville landet opphøre å fungere.
For å bevare kontrollen over de tidligere koloniene har Frankrike en sterk militær tilstedeværelse i Afrika. Fremmedlegionen og regulære franske styrker er brukt 45 ganger for å støtte eller gjennomføre statskupp fram til 2010.
Macrons uttalelser om Afrika viser at han på ingen måte er interessert i å endre denne politikken.
Norske lesere har kanskje merket seg at Jonas Gahr Støre, som visstnok skal være «venstresidas kandidat» ved valget i september, har sagt at han «ser flere likhetstrekk mellom Macrons politiske prosjekt og det han sjøl ønsker å få til som statsminister.»
Og det tror vi så gjerne.
