Syria: Våpenhvile i Ghouta

0
Den syriske regjeringa kontrollerer de fleste folkerike områdene i landet. Det store området i øst som er dominert av IS er for det meste ørken. Den strategisk viktigste delen av dette området går langs Eufrat, der kampene nå trappes opp.

Det er blitt undertegnet en avtale om våpenhvile og en såkalt «de-eskaleringssone» i den syriske provinsen Øst-Ghouta, melder det russiske forsvarsdepartementet. Dette bekreftes av den syriske overkommandoen.

Avtalen betyr at det skal bli slutt på kamphandlingene og at mat og humanitær hjelp skal bli brakt inn i området. Sjuke og sårede mennesker vil bli transportert ut for å få behandling.

Øst-Ghouta er en av de siste befestningene til jihadistene nær Damaskus. «De-eskaleringssoner» er et begrep som er skapt for å innlede prosessen med å trappe ned krigen, område for område. Avtalen om å etablere slike soner ble inngått i mai 2017 med støtte fra Iran, Russland og Tyrkia.

Den syriske regjeringa kontrollerer de fleste folkerike områdene i landet. Det store området i øst som er dominert av IS er for det meste ørken. Den strategisk viktigste delen av dette området går langs Eufrat, der kampene nå trappes opp. Ghouta ligger øst for Aleppo.

Avtalen spesifiserer fire slike soner:

1. Idlib og den nordøstre delen av Latakia-provinsen, områder i den vestlige delen av Aleppo-provinsen og den nordlige delen av Hama-provinsen. Her bor det mer enn en million sivile. Dette er områder som er dominert av al-Qaida og deres allierte.

2. Rastan- og Talbiseh-enklavene i Homs-provinsen. 180.000 sivile skal bo her og sonen er dominert av et nettverk av al-Qaida-grupper.

3. Det østlige Ghouta. Området er kontrollert av jihadistene i Jaish al-Islam, og det bor omkring 690.000 sivile der.

4. Områder langs den sørlige grensa mot Jordan som omfatter deler av Deraa- og Quneitra-provinsene. Hjem for om lag 800.000 sivile.

Øst-Ghouta er den andre sonen der en våpenhvile faktisk er blitt avtalt.

Avtalen er en del av Astana-forhandlingene, og Russland har argumentert for at denne avtalen gjør det mulig å splitte jihadistgruppene og rette hovedstøtet mot de mest ekstreme av dem, nemlig al-Nusra og IS /Da’esh.

USA og deres allierte er ikke med på avtalen om de-eskaleringssoner, mens Tyrkia altså er det. Men USA var nødt til å støtte Sikkerhetsrådets resolusjon 2336 som roser Tyrkia og Russland for å ha tatt dette initiativet.

Forrige artikkelPentagon: – USAs imperium kollapser
Neste artikkel– Den verste krisa mellom Tyskland og Tyrkia siden annen verdenskrig
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).