Klassekampen: Steigan går mot ny dag

0

Avisa Klassekampen ved journalist Ingrid Grønli Åm har intervjuet Pål Steigan om satsinga på medieportalen Mot Dag. Her er utdrag av intervjuet, som ble publisert i avisa 15. juli 2017:


– Målet har alltid vært å skape et medium som kan være et alternativ til de store mediene.

– Målet er å få det opp og stå på egne bein.

–  Nå har vi 3500 abonnenter på e-postlista. Jeg tror vi kan få 5000 i løpet av året. Dersom en tredel av dem vil betale hundre kroner i måneden, så har vi en organisasjon. Da er ikke veien til 10.000 abonnenter så lang.

Om navnet Mot Dag:

– Det ligger et løfte i det navnet. Det er mulig at det ligger en dag der framme, at vi kan gå mot lysere tider.

– Da Tron Øgrim foreslo at vi skulle kalle den nye avisa Klassekampen, mente jeg at det var enkelte ting med historia som var problematisk. La oss holde på noen år, så har de glemt den forrige avisa, sa Tron da.

Er det greit at man glemmer gamle Mot Dag, da?

– Det er helt utmerket dersom vi tar over navnet og æren.

– Er det ikke litt frekt å ta et et historisk navn?

– Jo. Akkurat som da vi tok Klassekampen.

 

Om norske medier:

– Det er endel ting som simpelthen ikke slipper igjennom.

– Syria har blitt systematisk feildekka. De fleste norske presseorganer har benyttet kilder som står jihadistene nær. Det er veldig få pressefolk som har vært der nede. Mediene er medskyldige til at krigen har vært i seks år.

– Jeg leser CIA-rapporter og kongressrapporter, det står jo der, at de visste veldig godt at det var Saudi-Arabia og Qatar som finansierte IS. Dette er kjent. Du ser det omtrent ikke i norske medier. Norsk presse er det mest servile du kan tenke deg, og NRK er blant de aller verste.

 

Om journalistikk:

– Jeg har ikke mulighet eller budsjett til å drive oppsøkende journalistikk. Nesten alt jeg produserer er basert på at jeg tar for meg ting som fins i medier og rapporter. Jeg ser meg selv som en stifinner.

– Du bruker et vidt tilfang av kilder, deriblant Sputnik og Russia Today, som begge har bånd til russiske myndigheter. Hvordan vurderer du hvilke kilder det er greit å bruke?

– Når jeg ser en interessant sak på Sputnik, så ser jeg på hvor de har den fra, og så leter jeg etter den omtalte rapporten. Det er sånn jeg jobber.

– Farene for å gjøre feil er tallrike. Du kan sitere en pålitelig kilde, og så viser det seg at kilden siterer en feilkilde. Å unngå feil er en umulighet, men det er nødvendig å prøve.

– Nylig lenket du til en reportasje fra Syria laget av Julien Rochedy,  tidligere formann i Front Nationals ungdomsparti. Har du en grense for hvem du vil referere til?

– Jeg ser på innholdet. Jeg godtar ikke at folk blir svartelista bare fordi mediene sier det. Front National er et stort fransk parti. Hvis en person derfra sier noe sant, er det dét som er avgjørende. Det betyr ikke at jeg vil legitimere dem.

– Når vi utvikler Mot Dag så ønsker jeg at vi får inn skribenter som er uenige med meg. Jeg er ikke interessert i å lage en kirke. Jeg er nærmest fanatisk tilhenger av ytringsfrihet.

– Hvordan avgjør du hvem du stoler på?

– Jeg stoler ikke på så fryktelig mange.

– Jeg tror at man må ha åpen idékamp. Man skal ikke være så fryktelig redd for at det kommer ureine ideer. Det er vel ikke så farlig hvis ideene er feil. Da er det bare å plukke dem fra hverandre.

 

– Du har blitt anklaget for å være konspiratorisk. Hva sier du til det?

– Fem selskaper eier 90 prosent av amerikansk medieindustri og de samme selskapene eier våpenindustrien. Når jeg sier at det er pussig at disse mediene ikke kritiserer krigføring, og at det kanskje har å gjøre med at de har felles eiere, så virker det som konspirasjoner for folk som bare leser overflatiske nyheter.

– Kanskje er det lettere å se konspirasjoner fordi jeg bor halve året i Italia, hvor konspirasjonen er måten landet drives på.

– Så du konkluderer ikke mer enn du har dekning for?

– Jeg kan dokumentere det jeg sier. Jeg er ikke interessert i å finne på noe som helst. Virkeligheten er mye mer spennende enn det du kan finne i de mest fantasifulle konspirasjonsteoriene.

 

Hvem ser du som konkurrenter i Medie-Norge i dag?

– NRK.

Ingen andre? Klassekampen, for eksempel?

– Mot Dag blir jo et nettmedium. Klassekampen er en trykt avis. Det blir annerledes. Vi skal først og fremst være en politisk nettavis, med kritikk av krig og klasseundertrykking.

Det kan man jo si at Klassekampen også driver med?

– Jeg vil gjerne ha mer konkurranse.

Så det er vi som konkurrerer med deg, ikke motsatt?

– Etter at vi starta Parkteateret kom det konkurrenter på andre kanter. Det syntes vi var bra. Om noen vil konkurrere med oss om å kritisere krigsindustrien og klasseundertrykking, er det bare bra.

 

Vedlegg:

Utvikling og prognose

Grafen viser faktisk utvikling av abonnementstallet på steigan.no for årsslutt 2014-16 og prognose for årsslutt 2017.

Forrige artikkelAleppo og Mosul: Beretningen om to byer
Neste artikkelUSA ger grönt ljus för statskupp mot demokratiskt valde presidenten i Venezuela
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).