Klassekampen: Steigan går mot ny dag

Avisa Klassekampen ved journalist Ingrid Grønli Åm har intervjuet Pål Steigan om satsinga på medieportalen Mot Dag. Her er utdrag av intervjuet, som ble publisert i avisa 15. juli 2017:


– Målet har alltid vært å skape et medium som kan være et alternativ til de store mediene.

– Målet er å få det opp og stå på egne bein.

–  Nå har vi 3500 abonnenter på e-postlista. Jeg tror vi kan få 5000 i løpet av året. Dersom en tredel av dem vil betale hundre kroner i måneden, så har vi en organisasjon. Da er ikke veien til 10.000 abonnenter så lang.

Om navnet Mot Dag:

– Det ligger et løfte i det navnet. Det er mulig at det ligger en dag der framme, at vi kan gå mot lysere tider.

– Da Tron Øgrim foreslo at vi skulle kalle den nye avisa Klassekampen, mente jeg at det var enkelte ting med historia som var problematisk. La oss holde på noen år, så har de glemt den forrige avisa, sa Tron da.

Er det greit at man glemmer gamle Mot Dag, da?

– Det er helt utmerket dersom vi tar over navnet og æren.

– Er det ikke litt frekt å ta et et historisk navn?

– Jo. Akkurat som da vi tok Klassekampen.

 

Om norske medier:

– Det er endel ting som simpelthen ikke slipper igjennom.

– Syria har blitt systematisk feildekka. De fleste norske presseorganer har benyttet kilder som står jihadistene nær. Det er veldig få pressefolk som har vært der nede. Mediene er medskyldige til at krigen har vært i seks år.

– Jeg leser CIA-rapporter og kongressrapporter, det står jo der, at de visste veldig godt at det var Saudi-Arabia og Qatar som finansierte IS. Dette er kjent. Du ser det omtrent ikke i norske medier. Norsk presse er det mest servile du kan tenke deg, og NRK er blant de aller verste.

 

Om journalistikk:

– Jeg har ikke mulighet eller budsjett til å drive oppsøkende journalistikk. Nesten alt jeg produserer er basert på at jeg tar for meg ting som fins i medier og rapporter. Jeg ser meg selv som en stifinner.

– Du bruker et vidt tilfang av kilder, deriblant Sputnik og Russia Today, som begge har bånd til russiske myndigheter. Hvordan vurderer du hvilke kilder det er greit å bruke?

– Når jeg ser en interessant sak på Sputnik, så ser jeg på hvor de har den fra, og så leter jeg etter den omtalte rapporten. Det er sånn jeg jobber.

– Farene for å gjøre feil er tallrike. Du kan sitere en pålitelig kilde, og så viser det seg at kilden siterer en feilkilde. Å unngå feil er en umulighet, men det er nødvendig å prøve.

– Nylig lenket du til en reportasje fra Syria laget av Julien Rochedy,  tidligere formann i Front Nationals ungdomsparti. Har du en grense for hvem du vil referere til?

– Jeg ser på innholdet. Jeg godtar ikke at folk blir svartelista bare fordi mediene sier det. Front National er et stort fransk parti. Hvis en person derfra sier noe sant, er det dét som er avgjørende. Det betyr ikke at jeg vil legitimere dem.

– Når vi utvikler Mot Dag så ønsker jeg at vi får inn skribenter som er uenige med meg. Jeg er ikke interessert i å lage en kirke. Jeg er nærmest fanatisk tilhenger av ytringsfrihet.

– Hvordan avgjør du hvem du stoler på?

– Jeg stoler ikke på så fryktelig mange.

– Jeg tror at man må ha åpen idékamp. Man skal ikke være så fryktelig redd for at det kommer ureine ideer. Det er vel ikke så farlig hvis ideene er feil. Da er det bare å plukke dem fra hverandre.

 

– Du har blitt anklaget for å være konspiratorisk. Hva sier du til det?

– Fem selskaper eier 90 prosent av amerikansk medieindustri og de samme selskapene eier våpenindustrien. Når jeg sier at det er pussig at disse mediene ikke kritiserer krigføring, og at det kanskje har å gjøre med at de har felles eiere, så virker det som konspirasjoner for folk som bare leser overflatiske nyheter.

– Kanskje er det lettere å se konspirasjoner fordi jeg bor halve året i Italia, hvor konspirasjonen er måten landet drives på.

– Så du konkluderer ikke mer enn du har dekning for?

– Jeg kan dokumentere det jeg sier. Jeg er ikke interessert i å finne på noe som helst. Virkeligheten er mye mer spennende enn det du kan finne i de mest fantasifulle konspirasjonsteoriene.

 

Hvem ser du som konkurrenter i Medie-Norge i dag?

– NRK.

Ingen andre? Klassekampen, for eksempel?

– Mot Dag blir jo et nettmedium. Klassekampen er en trykt avis. Det blir annerledes. Vi skal først og fremst være en politisk nettavis, med kritikk av krig og klasseundertrykking.

Det kan man jo si at Klassekampen også driver med?

– Jeg vil gjerne ha mer konkurranse.

Så det er vi som konkurrerer med deg, ikke motsatt?

– Etter at vi starta Parkteateret kom det konkurrenter på andre kanter. Det syntes vi var bra. Om noen vil konkurrere med oss om å kritisere krigsindustrien og klasseundertrykking, er det bare bra.

 

Vedlegg:

Utvikling og prognose

Grafen viser faktisk utvikling av abonnementstallet på steigan.no for årsslutt 2014-16 og prognose for årsslutt 2017.

  25 kommentarer til “Klassekampen: Steigan går mot ny dag

  1. Hobbypsykolog
    15. juli 2017 klokka 10:23

    Ein ser at Steigan ikkje lagar noko kooperativ av Mot dag. Han vel ei ana selskapsform. Grunnen er kanhende at han vil ha styring med Mot dag. Og då må han eige ein stor del av det. Han syner såleis noko av vanskane med kommunismen. Reint psykologisk og økonomisk vil dei som skaper noko (innovatørane) oftast ha styring med, og eige det dei skaper. Ikkje så enkelt gje frå seg styring og eigarskap i praksis. Utan eigaskap eller styring vil truleg folk ikkje bli så innovative.

    Ein ser og at Steigan lever eit middelklasseliv, som så mange kommunistar. Han meiner då truleg at ha fortener dette. Ved at han var flink til å jobbe. Dette syner og noko av vanskane med kommunismen. Dei flinke vil oftast ha betala for at dei er flinke. Og det er mykje difor samfunnsklasser oppstår. Dei med høg iq og utdanning kan ta bra betala fordi dei er nokså få. I kommunistiske samfunn vil dei ofte koma inn i styringa. Og deretter skape si eiga overklasse. Dette såg ein alt i 1930 åra i Sovjet. Der hadde vistnok partifolk eigne butikkar for luksusvarer. I DDR hadde dei eigne sjukehus mm.

    • Pål Steigan
      15. juli 2017 klokka 10:34

      Takk for kommentar. Du tar feil på noen punkter, men det må være lov.
      Jeg prøvde å danne et kooperativ, men fikk det ikke til. Jeg inviterte 20 gamle kamerater til å være med, men ingen ville. Deretter inviterte jeg 12 andre. De hadde sympati, men ville ikke forplikte seg. Da tok jeg konsekvensen av det og gjorde det sjøl. Men med den voldsomme framgangen steigan.no tross alt har hatt, ble det umulig å fortsette som enkeltmannsprosjekt. Jeg rekker ikke over alt, og jeg har heller ikke penger til å betale for neste nivå, slik jeg har gjort fra start. Jeg har tross alt bare vanlig lønn. Derfor inviterte jeg til å danne et AS gjennom en emisjon der jeg solgte meg ned. Nesten 250 folk fulgte oppfordringen, og blant dem var oppfatninga klar: De går med fordi de stoler på den linja jeg har lagt. De ønsker ikke at jeg skal gi fra meg kontrollen nå. Men det kommer det også, når tida er moden. Nå skal vi utvikle skribentgruppe, videogruppe og andre grupper som i stor grad vil styre seg sjøl. Og vi skal lære opp folk som kan ta over mer og mer etter hvert. Riktignok er jeg en stor optimist, men antakelig lever jeg ikke evig, så jeg har definitivt tenkt i retning av å utvikle dette fra enkeltmannsforetak til samarbeidsprosjekt. AS-formen er er prakstisk virkemiddel og ikke noe mål i seg sjøl.
      Hva denne tankegange har med Sovjetunionen og trettitallet å gjøre, har jeg problemer med å forstå, enda jeg har lest ganske mye om den epoken.

    • 16. juli 2017 klokka 14:49

      “Utan eigaskap eller styring vil truleg folk ikkje bli så innovative.”

      InnGruppe-Demokratiet (IGD) er et selveierdemokrati som slår høyres selveierdemokrati-modell ned i støvlene. Her får man fullt eierskap og full styring i inngruppa, samt at alle får en hånd med på rattet. Et inngruppe-eierskap av produksjonsmidlene har store fordeler, og oppfordrer til selvoppofrelse og innovasjon.

      Vennligst ikke kom drassende med utdanket statssosialisme, humanetologien har gjort minst like store kvantesprang som datateknologien på den tiden vi har lagt bak oss siden dengang.

  2. Olav H.
    15. juli 2017 klokka 10:29

    “Overton vindauget”, ser ut til å bli trongare og trongare, snart berre ei lita strime av lys som slepp gjennom. James H. Kunstler skriv godt om dette og kvifor USA er i ferd med å gjere “suicide by stupidity”:

    http://kunstler.com/clusterfuck-nation/good-people-really/

    • 16. juli 2017 klokka 03:08

      Takk for lenken.- God og vesentlig liten artikkel.

      • 16. juli 2017 klokka 15:14

        Lenker meg til takken. Er en stor fan av Kunstler, men gikk glipp av denne lille perlen. Faktisk så verdifull at man bør bære den rundt halsen for ikke å glemme den 🙂

  3. Hobbypsykolog
    15. juli 2017 klokka 10:38

    Elles vil eg sei at Steigan.no ofte tek fram viktige miljøsaker og andre saker. Kanhende miljøsaker burde få meir plass i ei eiga avdeling? Kunne moglegvis skrive meir om mangelen på økologisk berekraft i Noreg.

  4. K.K
    15. juli 2017 klokka 11:06

    De av oss som har levd en stund, kan ikke ha unngått å registrere den gradvise endringen i media, inkludert NRK, fra å være uavhengige nyhetsformidlere og kommentatorer, til å være meningsstyrt av kapitalistene(eierne). Jeg ser Mot Dag/Steigan.no som et klart korrektiv til denne “Mainstreem-media”, noe som selvsagt medfører at Mot Dag aldri vil oppnå pressestøtte.

    Jeg har glimtvis registrert eldre/pensjonerte tidligere medieprofiler som i sin uavhengighet uttrykker meninger/oppfatninger går på tvers av dagens mediefremstillinger konflikter rundt om i verden. Jeg er rimelig sikker på at vi har mange journalister/redaktører, både tidligere og nåværende, som har følt fornedring med å gå på tvers av egne kunnskaper- og oppfatninger om temaer de formidler fra sine respektive mediehus.

    Jeg tror at Mot Dag vil utvikle seg til et medium som blir kjent og lagt merke til for sine alternative nyhetsfremstillinger. Dette forutsetter en bredt sammensatt “stamme” av kommentatorer som ikke er redd for å gå på tvers av tidligere uttrykte meninger, og som er villig til å være med i en ubetalt kommentatorrolle i Mot Dag/Steigan.no.

  5. Leiv Olsen
    15. juli 2017 klokka 12:23

    Bra — dette trengst!

  6. Ludvig.
    15. juli 2017 klokka 13:51

    “– Jeg ser på innholdet. Jeg godtar ikke at folk blir svartelista bare fordi mediene sier det.”

    Pussig nok gikk mine assosiasjoner til Katolsk bønnebok! Der sier Hl. Thomas Aquinas i et av sine råd til en ung munk: “Fest deg ikke så nøye ved hvem som underviser deg, men la alt godt du hører få plass i din hukommelse.”

    • Pål Steigan
      15. juli 2017 klokka 14:15

      Thomas var vel ikke så dum. Takk for den.

  7. 15. juli 2017 klokka 14:42

    “Du bruker et vidt tilfang av kilder, deriblant Sputnik og Russia Today, som begge har bånd til russiske myndigheter. Hvordan vurderer du hvilke kilder det er greit å bruke?”
    I spørsmålsstillingen ser man internaliseringen av ordene “i en hver epoke er det den herskendes tanker som er de herskende tanker” 🙂 Jeg tviler på at journalisten noengang har spurt noen andre spørsmålet om bruk av f.eks Washington Post, BBC eller Radio Free Europe er greit.

    • jostein Bjørkmo
      15. juli 2017 klokka 19:41

      Jeg la merke til det samme. Det ville likevel være en avsporing her å prøve å få journalisten ned på jorda. Rønneberg i Aftenposten er et godt eksempel på hvor hjernevaska de er.

      • 16. juli 2017 klokka 03:03

        Tiltyredes. – Kunstler-artikkelen lenket til av Olav H over er god om den typen hjernevask.

  8. Ola Henriksen
    15. juli 2017 klokka 18:10

    Trenger Norge nok en sekt med medlemmer som klapper hverandre på ryggen, og som arbeider for at gamle meninger/holdninger ikke skal bli utsatt for tanker utenfra?
    – Men som det verste/underligste; blir moralsk forarget hvis de selv blir utestengt fra facebookk, uten reaksjon om ærlige meningsbrytere blir utestengt fra deres eget forum.
    Trenger vi mer dobbeltmoral, og mening/tanke-lukkede foreninger i Norge enn vi har?

    • 16. juli 2017 klokka 03:05

      Blir du med i Mot Dag AS? 😉

  9. Jms
    15. juli 2017 klokka 22:27

    Høres veldig bra ut at Mot Dag vil satse på stor takhøyde og frihet for kryssende meninger. Det viktigste må imidlertid fortsatt være å fylle det betydelige tomrommet MSM sleper rundt på. Det er dette som til glede og forargelse har skapt suksessen steigan.no

    Jeg tenker da spesielt på dekningen av saker utenfor landets grenser; galskapen i Syria, hykleriet ovenfor Saud-dynastiet, og ikke minst en edruelig dekning av valgkampen i USA, der steigan.no brukte tid på å få frem visse betenkeligheter knyttet til MSMs yndling og fredede kandidat.

    Følger Mot Dag opp i dette sporet er nok en videre suksess allerede booket. Vi trenger alternative medier som tar opp saker MSM later som ikke eksisterer.

  10. 16. juli 2017 klokka 02:51

    “Klassekampen: Steigan går mot ny dag”

    Gratulerer med med fint oppslag. – I Klassekampen, som ikke alltid vhar vvært heeelt sakligt mot Steigan.no. Eller i en del andre betente politiske emner.

    P.S: Stå på.- Vi er med. Vi er mange. Stadig flere. Vi skal kritisere, enda mere !-)

  11. Martin Larsen
    16. juli 2017 klokka 12:05

    Du sier i intervjuet med Klassekampen at: -Fem selskaper eier 90 prosent av amerikansk medieindustri og de samme selskapene eier våpenindustrien.

    Har du en link som kan dokumentere dette?

    • Pål Steigan
      16. juli 2017 klokka 12:33

      De samme selskapene som eier mediene eier også våpenindustrien, ja det har jeg dokumentert flere ganger, blant annet her:

      https://steigan.no/2016/09/05/kritiske-situasjoner-og-ukritiske-medier-fortellingene-som-dreper/

      I USA er det seks medieselskaper som eier over 90% av mediene. De seks selskapene er General Electric, som blant annet eier NBC og Universal Pictures, Newscorp, som blant annet eier Fox og Wall Street Journal, Disney, som blant annet eier ABC og Pixar, Viacom, som blant annet eier MTV og Paramount Pictures, Time Warner, som blant annet eier Tima, Warner Bros og CNN og CBS, som blant annet eier 60 Minutes.

      De seks medegganene USA. Kilde: http://corporatemediaexposed.com/who-owns-the-media/

      Og disse selskapene eies igjen av de samme finanskapitalistene som også eier de sju største bankene, de fleste daligvaregigantene, for ikke å snakke om at de også eier våpenindustrien. Og disse finanskapitalistene eier også hverandre, slik at de framstår mer som en superkorporasjon enn noe annet.

      Og, surprise, surprise: det er de samme selskapene som også er de største aksjonærene i IT-gigantene og de sosiale mediene.

      Se også:
      https://steigan.no/2016/01/11/na-har-ogsa-the-economist-sett-det/

      Og her:

      https://steigan.no/2015/12/12/makt-between-a-blackrock-and-a-hard-place/

      • 16. juli 2017 klokka 15:21

        Samtidig markedsføres kapitalisme som den ultimate frihetsideologi for enkeltindividet. Forstå det den som kan.

        • Jms
          16. juli 2017 klokka 16:09

          Ja kapitalismens politiske budskap er påstanden om fri konkurranse og alles mulighet til å starte opp egen næringsvirksomhet, vokse seg stor via hardt arbeid og bli rik.

          Altså et løfte som har appell til brede lag av befolkningen. Men realiteten er som kjent at storkapitalen har monopolisert markedet og avskyr konkurranse.

          Den eneste årsak til at storkapitalen, og deres politiske leiesvenner, tillater utenforstående å starte opp egen næringsvirksomhet, skyldes at på enkelte områder er det mest gunstig for storkapitalen å profittere på en underskog av små næringsdrivende. Og dersom en av de små klarer å jobbe seg opp i noe størrelse kjøper de han opp.

          At storkapitalen har kryssende eierskap innenfor media og våpenindustri, er selvsagt svært betenkelig. Det burde ikke være tillatt, men antagelig er det umulig å kontrollere et forbud, med dagens globaliserte bank og finansvirksomhet.

          • 16. juli 2017 klokka 17:00

            Glassklart!

          • 16. juli 2017 klokka 17:01

            Kanskje kjøper storkapitalen opp Mot Dag AS en dag også, hvis det blir stort nok?

Legg inn en kommentar