En lyspære, el-biler og Goliat

0
Disse drives altså i stor grad av kullkraft rundt om i verden

Av Kåre Wahl, Hammerfest

El-biler går på strøm fra et batteri. De har ikke noe eksosrør. Følgelig sies det at de ikke slipper ut karbondioksid, CO2. Jeg inviterer derfor til noen minutter med fysikk og kjemi.

Hvis vi ser på hele Jorda under ett, kommer ca. 68 % av all elektrisk energi fra kraftverk hvor man brenner kull, gass eller olje. For USA er tallet 71,2 %, hvorav 48,7 % kommer fra kull og 21,4 % fra gass. For EU er tallet 54,5 %, hvor 29,4 % kommer fra kull og 21,2 % fra gass. I Norge er vi i den heldige situasjon at 98-99 % av all elektrisk energi kommer fra vannkraft.


Denne artikkelen av Kåre Wahl ble først publisert i Derimot.no


Når vi leser av strømmåleren i huset vårt, leser vi av antall kilowattimer vi har brukt. En kilowattime, forkortet kWh, er den vanligste måleenheten for elektrisk energi.

Enten vi liker det eller ikke kommer mye av kraften som driver el-bilene i verden fra slike steder som dette: Kullkraftverk

Kull er en blanding av stein og grunnstoffet karbon. Når kull brenner, er det karbonet som brenner, steinen ligger igjen som aske. Godt kull inneholder 80 % karbon. Når 1 kg slikt kull brennes, frigjøres 6,67 kilowattimer. Kullfyrte kraftverk har en virkningsgrad, det vil si at bare en del av den frigjorte energien fås igjen som elektrisk energi, mye energi går tapt som varme. I de beste kraftverkene er virkningsgraden opp mot 45 %. Fra et slikt kraftverk fås da bare 3,0 kWh igjen som elektrisk energi av de 6,67 kWh som ble frigjort.

En lyspære på 100 W krever 876 kWh for å lyse ett år. For å få den energien må man brenne 292 kg kull i kraftverket.

Når kull brenner, er det karbonet i kullet som reagerer med oksygenet i lufta. Resultatet blir drivhusgassen CO2. Når 1 kg kull med 80 % karbon brennes, dannes det 2,93 kg karbondioksid. Det betyr at når nevnte lyspære skal lyse ett år, slippes det ut 850 kg CO2 til atmosfæren.

Denne lyspæra er ett eksempel. Hvordan blir resonnementet hvis vi bytter ut lyspæra med en batteridrevet elektrisk bil?

Disse drives altså i stor grad av kullkraft rundt om i verden

Jeg bruker Nissan Leaf som eksempel. Den kommer på markedet i USA ved årsskiftet og skal være litt av et vidunder. I følge reklamen skal den kunne kjøre 160 km når batteriet er ladet med 24 kWh. Hvor mye godt kull må brennes i et godt kraftverk for å lade opp batteriet?

Som nevnt over, 1 kg slikt kull gir 3,0 kWh ut fra kraftverket. Men før strømmen har kommet til kontakten på veggen har det i gjennomsnitt skjedd et energitap på 10 % (det er det tallet som brukes i området til Hammerfest energi). Ut fra kontakten kommer da bare 2,7 kWh.

For å lade opp batteriet med 24 kWh trengs da 8,9 kg kull. Som nevnt over, når 1 kg kull av denne typen brennes, dannes det 2,93 kg CO2. Det vil si at det går 26 kg CO2 ut i atmosfæren for å få ladet opp batteriet. Deler vi det på 160 får vi 0,162. Det vil si at bilen uten eksosrør slipper ut 162 gram CO2 for hver kjørte kilometer. Og her må det minnes om at for å komme fram til dette tallet har jeg forutsatt godt kull, godt kullkraftverk og reklamens kjørelengde. Det betyr at i virkelighetens verden vil utslippet pr. kilometer bli langt større.

Til sammenligning vil en bil som bruker 0,7 liter bensin på mila ha et utslipp på 161 gram CO2 pr. kilometer. Dersom Nissan Leaf lades med strøm fra et kullfyrt kraftverk, er den altså ikke mer miljøvennlig enn en vanlig bil, snarere tvert imot!

Hvordan blir regnestykket hvis man bytter ut kull med naturgass i kraftverket?

1 kg naturgass gir 14 kWh når det brennes. Et kraftverk med gass har en virkningsgrad på opptil 60 %. Det vil si at når 14 kWh frigjøres ved brenning, går det 8,4 kWh ut av kraftverket som elektrisk energi. Trekker vi fra 10 % tap i linjenettet, sitter vi igjen med 7,6 kWh som går inn i batteriet. Det betyr at det må brennes 3,2 kg naturgass for å få ladet opp batteriet.

1 kg naturgass gir 2,34 kg CO2 ved forbrenning. 3.2 kg gir da 7,5 kg CO2. Deler vi det på 160 km får vi at det går 47 gram CO2 ut i atmosfæren pr. kjørt kilometer. Det er et mer sympatisk tall. På den annen side, biler som går på flytende gass, LPG, er helt vanlig. Å bytte ut slike biler med el-biler er meningsløst.

Veien om gasskraftverket vil føre til betydelig høyere CO2-utslipp og betydelig høyere energiforbruk.

Også Goliat må nevnes i denne sammenhengen. Goliat-plattformen skal i de første årene drives med strøm fra eget gasskraftverk med betydelige utslipp av CO2. Men i 2017 skal en ny overføringslinje til Finnmark stå ferdig. Da kan kraftverket på plattformen stenges, og vips, så kommer det ikke noe CO2-utslipp fra den. Politikerne roper halleluja over et slikt enestående miljøtiltak. Ingen spør hvor strømmen skal tas fra. Muligheter er gasskraftverket på Kårstø, gasskraftverket på Mongstad (som skulle renses i 2014, men hvor rensninga sannsynligvis blir utsatt i 10 år), eller mobile gasskraftverk i Midt-Norge. Den importerte strømmen får et betydelig energitap underveis. Det tilsier at kraftverket på plattformen bør få brenne så lenge plattformen er i drift.

Hva så med Nissan Leaf? I Norge, hvor nesten all strøm til nå har kommet fra vannkraft, vil el-biler bidra til å redusere de nasjonale utslippene av CO2. I storbyer vil nullutslipp av svovel- og nitrogenoksider, gi reinere luft. Men globalt, hvor 68 % av strømmen kommer fra kraftverk som fyrer med kull, gass eller olje, blir reklamen 68 % svindel. Produsenten er selvfølgelig klar over det. Men fraværet av eksosrør gjør tydeligvis at mange blir lurt.

Bilder/tekst: Knut Lindtner

 

 

Forrige artikkelMer enn halvparten av Israels jøder ønsker ikke å leve i en «jødisk stat»
Neste artikkelProfetas de fin de mundo y las tablas de multiplicar