En lyspære, el-biler og Goliat

Av Kåre Wahl, Hammerfest

El-biler går på strøm fra et batteri. De har ikke noe eksosrør. Følgelig sies det at de ikke slipper ut karbondioksid, CO2. Jeg inviterer derfor til noen minutter med fysikk og kjemi.

Hvis vi ser på hele Jorda under ett, kommer ca. 68 % av all elektrisk energi fra kraftverk hvor man brenner kull, gass eller olje. For USA er tallet 71,2 %, hvorav 48,7 % kommer fra kull og 21,4 % fra gass. For EU er tallet 54,5 %, hvor 29,4 % kommer fra kull og 21,2 % fra gass. I Norge er vi i den heldige situasjon at 98-99 % av all elektrisk energi kommer fra vannkraft.


Denne artikkelen av Kåre Wahl ble først publisert i Derimot.no


Når vi leser av strømmåleren i huset vårt, leser vi av antall kilowattimer vi har brukt. En kilowattime, forkortet kWh, er den vanligste måleenheten for elektrisk energi.

Enten vi liker det eller ikke kommer mye av kraften som driver el-bilene i verden fra slike steder som dette: Kullkraftverk

Kull er en blanding av stein og grunnstoffet karbon. Når kull brenner, er det karbonet som brenner, steinen ligger igjen som aske. Godt kull inneholder 80 % karbon. Når 1 kg slikt kull brennes, frigjøres 6,67 kilowattimer. Kullfyrte kraftverk har en virkningsgrad, det vil si at bare en del av den frigjorte energien fås igjen som elektrisk energi, mye energi går tapt som varme. I de beste kraftverkene er virkningsgraden opp mot 45 %. Fra et slikt kraftverk fås da bare 3,0 kWh igjen som elektrisk energi av de 6,67 kWh som ble frigjort.

En lyspære på 100 W krever 876 kWh for å lyse ett år. For å få den energien må man brenne 292 kg kull i kraftverket.

Når kull brenner, er det karbonet i kullet som reagerer med oksygenet i lufta. Resultatet blir drivhusgassen CO2. Når 1 kg kull med 80 % karbon brennes, dannes det 2,93 kg karbondioksid. Det betyr at når nevnte lyspære skal lyse ett år, slippes det ut 850 kg CO2 til atmosfæren.

Denne lyspæra er ett eksempel. Hvordan blir resonnementet hvis vi bytter ut lyspæra med en batteridrevet elektrisk bil?

Disse drives altså i stor grad av kullkraft rundt om i verden

Jeg bruker Nissan Leaf som eksempel. Den kommer på markedet i USA ved årsskiftet og skal være litt av et vidunder. I følge reklamen skal den kunne kjøre 160 km når batteriet er ladet med 24 kWh. Hvor mye godt kull må brennes i et godt kraftverk for å lade opp batteriet?

Som nevnt over, 1 kg slikt kull gir 3,0 kWh ut fra kraftverket. Men før strømmen har kommet til kontakten på veggen har det i gjennomsnitt skjedd et energitap på 10 % (det er det tallet som brukes i området til Hammerfest energi). Ut fra kontakten kommer da bare 2,7 kWh.

For å lade opp batteriet med 24 kWh trengs da 8,9 kg kull. Som nevnt over, når 1 kg kull av denne typen brennes, dannes det 2,93 kg CO2. Det vil si at det går 26 kg CO2 ut i atmosfæren for å få ladet opp batteriet. Deler vi det på 160 får vi 0,162. Det vil si at bilen uten eksosrør slipper ut 162 gram CO2 for hver kjørte kilometer. Og her må det minnes om at for å komme fram til dette tallet har jeg forutsatt godt kull, godt kullkraftverk og reklamens kjørelengde. Det betyr at i virkelighetens verden vil utslippet pr. kilometer bli langt større.

Til sammenligning vil en bil som bruker 0,7 liter bensin på mila ha et utslipp på 161 gram CO2 pr. kilometer. Dersom Nissan Leaf lades med strøm fra et kullfyrt kraftverk, er den altså ikke mer miljøvennlig enn en vanlig bil, snarere tvert imot!

Hvordan blir regnestykket hvis man bytter ut kull med naturgass i kraftverket?

1 kg naturgass gir 14 kWh når det brennes. Et kraftverk med gass har en virkningsgrad på opptil 60 %. Det vil si at når 14 kWh frigjøres ved brenning, går det 8,4 kWh ut av kraftverket som elektrisk energi. Trekker vi fra 10 % tap i linjenettet, sitter vi igjen med 7,6 kWh som går inn i batteriet. Det betyr at det må brennes 3,2 kg naturgass for å få ladet opp batteriet.

1 kg naturgass gir 2,34 kg CO2 ved forbrenning. 3.2 kg gir da 7,5 kg CO2. Deler vi det på 160 km får vi at det går 47 gram CO2 ut i atmosfæren pr. kjørt kilometer. Det er et mer sympatisk tall. På den annen side, biler som går på flytende gass, LPG, er helt vanlig. Å bytte ut slike biler med el-biler er meningsløst.

Veien om gasskraftverket vil føre til betydelig høyere CO2-utslipp og betydelig høyere energiforbruk.

Også Goliat må nevnes i denne sammenhengen. Goliat-plattformen skal i de første årene drives med strøm fra eget gasskraftverk med betydelige utslipp av CO2. Men i 2017 skal en ny overføringslinje til Finnmark stå ferdig. Da kan kraftverket på plattformen stenges, og vips, så kommer det ikke noe CO2-utslipp fra den. Politikerne roper halleluja over et slikt enestående miljøtiltak. Ingen spør hvor strømmen skal tas fra. Muligheter er gasskraftverket på Kårstø, gasskraftverket på Mongstad (som skulle renses i 2014, men hvor rensninga sannsynligvis blir utsatt i 10 år), eller mobile gasskraftverk i Midt-Norge. Den importerte strømmen får et betydelig energitap underveis. Det tilsier at kraftverket på plattformen bør få brenne så lenge plattformen er i drift.

Hva så med Nissan Leaf? I Norge, hvor nesten all strøm til nå har kommet fra vannkraft, vil el-biler bidra til å redusere de nasjonale utslippene av CO2. I storbyer vil nullutslipp av svovel- og nitrogenoksider, gi reinere luft. Men globalt, hvor 68 % av strømmen kommer fra kraftverk som fyrer med kull, gass eller olje, blir reklamen 68 % svindel. Produsenten er selvfølgelig klar over det. Men fraværet av eksosrør gjør tydeligvis at mange blir lurt.

Bilder/tekst: Knut Lindtner

 

 

  36 kommentarer til “En lyspære, el-biler og Goliat

  1. Kristian
    13. juli 2017 klokka 08:27

    Det er en mye fin matte her: Men når man ser på co2-utslippet til elbilen og sier det er høyere enn for en bensinbil om den går på ren kullkraft, så er det villedene. Tidligere i innlegget skrives det at 50% (usa) og 29% (eu) av kraften kommer fra kull. Så om man skal sammenligne utslipp ved forbruk med en bensinbil, så vil det riktige tallet for usa bli kullandel + gass andel = kraft-mix som lades på bil. altså 0,162*47,8% + 0,162 * 21,4% = 0,113. En forbedring på rundt 30% i forhold til bensinbilen.
    Altså er det mer miljøvennlig å bytte ut sin gamle bensinbil med en ny elbil når man ser på forbruket.

    Ideelt sett skulle man ikke fyrt med kull eller kjørt på bensin, men nå er det slik verden er i dag. Om vi skal rense co2 fra utslippene, hvor er det da lettest å utføre rensetiltakene? på 1 kullkraftverk, eller på 1000 bensinbiler?

    • Vidar Johansen
      13. juli 2017 klokka 16:37

      “men nå er det slik verden er i dag.”

      Nettopp! Problemet er hvordan verden er i dag. Ting må endres, og det kommer ikke til å skje frivillig, så lenge folk tror det må være sånn. Bilkjøring er vanedannende, men når det ikke finnes olje igjen til hverken drivstoff eller asfalt tvinger resultatet seg frem av seg selv.

    • Børre
      13. juli 2017 klokka 19:59

      Feil. Vi er en delmål et europeisk kraftnett. Hvis vi forutsetter at målet er å redusere co2 må det bety at først og fremst må vi stenge kullverk. Uansett om all annen strøm er fornybar vil den neste tingen vi plugger inn i kontakten te te sin strøm fra et kullverk. Når vi flytter fra bensinbil til strøm flytter vi den over til kull, og kull gir mer co2 og kw enn olje. Ergo vil elbiler gi mer co2 i atmosfæren enn oljebaserte biler.

    • Jostein Sundland
      14. juli 2017 klokka 11:27

      Du har mye rett, men regnestykket var: hvis en lader med strøm fra kullkraftverk, en annen sak er jo fremstillingen av batteri, er den forurensende? Hva om en satset mer på hydrogen som energikilde 🙂
      Men viktigst av alt er jo å være bevist og engasjert i klima spørsmålet, han strålende fremtiden.
      Mvh Jostein Sundland

    • Eddy
      15. juli 2017 klokka 21:30

      Det som heller ikke kommer frem er HVOR forurensingen blir til. Det er bedre med elektriske biler midt i byen og kullkraftverk langt unna byen. Det forbedrer byluften betraktelig.

  2. Arne
    13. juli 2017 klokka 08:31

    “For å lade opp batteriet med 24 kWh trengs da 8,9 kg kull. Som nevnt over, når 1 kg kull av denne typen brennes, dannes det 2,93 kg CO2. Det vil si at det går 26 kg CO2 ut i atmosfæren for å få ladet opp batteriet.” For å “lade” opp bensintanken på en bil slik at den kan kjøre en tilsvarende distanse som den Nissan Leaf som blir brukt som eksempel går det med like mye energi som det el-bilen bruker fordi bare raffinering av bensin/ diesel krever store mengder energi som gir utslipp av klimagasser, CO2. Bensinbilen må også forbrenne bensinen for å kunne kjøre distansen.I tillegg kommer tap i form av transport av bensin og fordampning. Råoljen som bensin skal lages av skal også leitet opp, pumpes opp fra havet eller graves fram fra oljesandfeltene rundt om i verden og fraktes med båt eller rørledninger. For meg ser det ut som om artikkelforfatteren forutsetter at bensinen oppstår på mirakuløs vis i bensinpumpene! Nu er det heldigvis utført livsløpsundersøkelser av bensinbil kontra el- bil som alle viser at el-bilene kommer bedre ut i forhold til CO2 utslipp en sine fosildrevne sliktninger, uansett hva strømmen lages av, slik som den som Daimler AG har fått utført som sammenligner bensinversjonen av Mercedes B klasse med El- versjonen. Der er også merkostnadene klimamessig med å produsere batteriene tatt med.

    • Lars
      13. juli 2017 klokka 11:06

      Arne, det er riktig at Wahls utregninger egentlig bare er en ganske forenklet framstilling av utslippene og energibruk i debatten elbiler kontra fossilbiler. Du har selvsagt rett i at utslippene fra oljeutvinning, transport, raffinering mm. ikke er tatt med. Men det er heller ikke utslippene fra batteriproduksjonen og det enorme karbonavtrykket som følger med der og nettapene som han angir til 10% er nok litt urealistiske også.

      En mer realistisk sammenligning av den framtidige bilparken må ta med alle faktorene i bilers (av alle typer) produksjon fra vugge til grav samt energien som går med til å drive dem i en livssyklus. Ingen har heller kommet med noen løsninger for hvordan batteriene skal gjenvinnes eller hvordan man skal skaffe nok lithium, kobolt mm. til den framtidige “kjøretøyrevolusjonen” til en overkommelig pris og uten for store miljømessige belastninger. Dette blir kompliserte regnestykker og jeg tviler på at noen har en 100% oversikt over dette per nå. Jeg kom over en studie for et par dager siden som jeg ennå ikke har fått lest men som skal være svært interessant, den får bli lektyre for meg i den kommende campingferien (lenke nederst).

      Av det jeg har fått med meg kommer ikke elbiler særlig godt ut i en sammenligning med nåværende kraftproduksjon verden sett under ett og forfatteren mener nok at atomkraft er det beste svaret i framtidas energimiks.

      Her er noen av begrensningene forfatteren ser og som gjør dette til en vanskelig diskusjon med harde fronter:

      “LIMITATIONS AND FUTURE WORK
      Some of the limitations when conducting this LCA (Life Cycle Analysis) are listed below:

      •No data from manufacturers for manufacturing electricity demand of
      future cells and batteries
      •No data for particulate emissions from manufacture of nano-structured
      compounds and carbon fiber
      •No data for future gasoline, diesel, and natural gas fuel chains
      •Some aspects of vehicle use are excluded from the LCA boundary and
      scope, such as fuel price, tax and regulations
      •Data for future electricity supply is still under review
      •Limited data on recycling of batteries and vehicles”

      “Due to time limitations, the the LCA scope had to be bounded. Proposed fu-
      ture work includes adding the following aspects to the LCA:
      •Future European electricity mix for 2030
      •Future gasoline, diesel and natural gas fuel supply chains for 2030
      •Including biofuels in comparison
      •Including updated battery information
      •Collecting data inventories for particulate emissions from CFRP manu-
      facture
      •Include in data sets the reduction in tailpipe emissions to close to zero
      for diesel and gasoline vehicles, based on future projections
      •Sensitivity analysis for alternate datasets for CFRP
      •Increase percentage of light-weighting in vehicle body”

      Environmental evaluation of future passenger vehicle technologies (PDF Download Available). Available from: https://www.researchgate.net/publication/305034214_Environmental_evaluation_of_future_passenger_vehicle_technologies [accessed Jul 13, 2017].
      .

      • Arne
        13. juli 2017 klokka 12:12

        Den analysen som blandt annet Daimler AG har fått utført er en såkalt livsløpsanalyser hvor alle faktorene som kan påvirke CO2 utslipp er tatt med, også produksjon av batteri og gjenvinning etc. Daimler sin analyse er interessant fordi den sammenligner to identiske biler, en med el -drift og en med bensin. Det er også lagt inn CO2 utslipp med forskjellige måter å produsere strøm på! En annen faktor er at el-bilen er inne i en rivende utvikling hvor bedre produksjonsmetoder vil få ned CO2 utslipp, spesielt batteriproduksjon. En el- bil kan bli helt utslippsfri, noe en bensinbil aldri kan! Globalt får fornybare energikilder en stadig større del av kraftmixen.

        • Lars
          13. juli 2017 klokka 14:21

          Har du noen lenke til denne analysen fra Daimler AG? Ville være interessant å lese.

          Som jeg har sagt før her (eller muligens i en av de andre av Steigans artikler om det samme emnet) så er det ikke lett å manøvrere seg i skogen av forvirrende oppfatninger om hva som er “best”. Jeg synes imidlertid det er forstemmende når du kan få deg til å påstå at en elbil kan bli helt “utslippsfri”. Selv om vi fikk 100% av strømmen globalt fra vannkraft, vind, sol, geotermisk, bølgekraft mm. ville selv ikke da en elbil være utslippsfri selv om vi ville være mye nærmere. Poenget er imidlertid at vi er ekstremt fjernt fra et slikt scenario fordi fossile brensler (lagerenergi) fortsatt utgjør 85% av verdens energiforbruk. Denne andelen er nesten umulig å få nedover fordi verdens befolkning øker og økningen i “ny” fornybar energi (først og fremst vind og sol samt vannkraft) ikke engang er i stand til å holde tritt med økningen i total energibruk.

          Jorda har fysiske begrensninger og det virker som mange bare overser dette fullstendig når man snakker om elbiler og forsåvidt mange andre ting som innebærer bruk av energi og ressurser. Bedre produksjonsmetoder for batterier kan ikke skjule det faktum at verdens ressurser av lithium, kobolt mm. som produksjonen er avhengig av er begrensede. Har du sett at lithiumprisene har mangedoblet seg de siste årene pga. elbilene? Hvordan tror du det ville gå dersom hele bilparken skulle bli elbiler? Mesteparten av det som skrives om elbiler i de grønne miljøene er ren propaganda som gjør at mange dessverre får en slags “feel good” følelse fordi de kjører dem.

          Hvor har realismen tatt veien? Jeg er kjempeglad for at Steigan peker på dette i disse artiklene og at mange leser det. Situasjonen i Norge anno 2017 er grotesk. Staten sitter og subsidierer den mer velstående delen av befolkningen slik at de ser seg tjent med å kjøpe biler som i utgangspunktet er mye dyrere enn “vanlige” biler. Fordelene med null bompenger, gratis parkering, gratis lading i mange tilfeller mm. gjør at de kan spare titusener av kr. årlig som de potensielt kan bruke til en ekstra sydentur, cruise i Karibien, fjellklatring i Himalaya eller gud vet hva. Søk på “Jevon`s Paradox” på nettet så skjønner du hva jeg sikter til. Denne flyttingen av velstand til en liten gruppe fra en mye større erklæres som miljøvennlig og støttes av nær alle partier fra hele det politiske spektrum. For å gjenta meg selv; det er groteskt!

    • Torstein
      15. juli 2017 klokka 16:43

      Kom for å kommentere akkurat dette!

  3. Nils Ivar Tenmann
    13. juli 2017 klokka 08:44

    Jag saknar i den här typen av (teknokratisk) kalkylering en reflektion över den energiomvandling som vi i dagligt tal kallar “arbetskraft” vilken föregår olika slags typer el-uttag i konsten “att styra sig själv och andra”…. effektivt !!!! ?

  4. Roger Gjerstad
    13. juli 2017 klokka 09:42

    “Når 1 kg kull med 80 % karbon brennes, dannes det 2,93 kg karbondioksid.”

    Altså når 1 kg kull C brennes – forbruker en også 1,93 kg Oksygen O2 – , og får 2,93 kg CO2 ?

    R

    • Jostein F
      13. juli 2017 klokka 12:39

      Ein forbrenn nok oksygen til vektauken, hovuddelen i produktet av reaksjonen er O, to oksygenatom per karbonatom. Oksygen har atomvekt 15,999, karbon har atomvekt 12,011. Verre er det ikkje, ingen simsalabim ute og går.

  5. Erik P
    13. juli 2017 klokka 18:30

    Utregningen er formelt riktig men kan bare gi et stilisert resultat, da det alltid vil være mange variabler.
    MEN!
    Den er feil på ett punkt, så vidt jeg kan se!

    Wahl glemmer energiomsetningen i batteriet! Det er vel kjent for alle elektroingeniører og mange andre at det er indre motstand i alle batterier og akkumulatorer.
    Batteriet gjør altså *motstand* mot å bli oppladet, og blir temmelig varmt under ladeprosessen.
    Dette er energitap, man må tilføre betydelig mere energi enn 24 Kwh for å lade opp et batteri til 24 Kwh.

    Tradisjonelt med eldre akkumulatorer snakket vi om 50% energitap i ladeprosessen, dessuten er det tap i akkumulatoren den andre veien, og tap i elektromotorene, men dette ivaretaes i kjørelengde-beregningen.

    Men lademotstanden må inn i regnestykket, og da er energieffektiviteten opp i mot 50% lavere nn beregnet her!
    Det er vel kjent i deler av bransjen som nærmest er truet til taushet at elektriske biler er mindre energieffektive enn bensinbiler.

    Elektriske biler fantes før bensinbiler og dieselbiler ble masseprodusert, dampbiler likeså.
    De ble utkonkurrert fordi bensinbilene var mere energieffktive (og dermed belastet miljøet mindre!)

    • 13. juli 2017 klokka 19:53

      Nei, Li-ion batterier er så godt som 97-99% effektive under opplading. Kilde: http://batteryuniversity.com/learn/article/charging_lithium_ion_batteries

      Jeg er utdannet elektronikkingeniør og kan skyte inn at de fleste elektroingeniører kan svært lite om li-ion batterier, det er nærmest ikke på pensum!

    • Eivind Reitan
      13. juli 2017 klokka 20:32

      Energieffektvitet -er ordet.:
      Det er bare å huske fysikk fra skolen.Eller lese Wikipedia.:

      “1 Hestekraft er den kraft som skal til får å løfte 75 kg. 1 meter på 1 sek.”
      Dampmaskinene til J.Watt var mye mer effektive.Heldigvis.Ellers ville hestebestanden vært veldig stor.

      Senere er Hk byttet med Kw. Mens de gjennværende hester har fått annet å gjøre.Fint for dem,og for gatefeierne.

      Forøvrig har alle bilprousenter en markedsføringsavdeling .EL-bil er en like god-eller dårlig-reklame som Rally-og Racingvariantene.Standard framkomstmidler ,og deres virkelige energieffekter og andre ytelser jukses det med-som kjent.Og produsentenes håp om fortjeneste kommer i samme sump som mye annet.:

      Etter kriser, eller mellom om man vil, skjer dette.:Færre ekteskap/pardannelser.Færre huskjøp.Færre barnefødsler.
      Til sist-færre bilkjøp.Der er vi i “Vesten” nå.
      De ledende politisk/økonomiske paradigmer tilsier da-at fortjeneste og profitt må nydannes.Ved flere nyfattige.Migranter.For at befolkningene ikke skal minske i antall.Og/eller- alt etter fraksjon i nyadelen-at det trengs et “grønt skifte.” Slik at nye industrielle alternativ kan få opp bilsalget,huskjøpene o.s.v.
      Fraksjonene vil fylle avisspaltene med liksomdebatter om grønne hus -og byer.Noen vil ikke ha biler overhodet.Noen vil ha dem på deling.Og de rikeste ler seg ihjel.De kan kjøre hva de vil,hvor de vil og når de vil.Fortsatt.

  6. 13. juli 2017 klokka 20:32

    Skal vi begynne å snakke om “miljøvennlige” kraftverk – hvis vi ser bort fra vannkraft som allerede er utbygget og vindkraft som er altfor ustabilt (og ødelegge naturen på mer enn en måte) så er Thorium-kraftverk framtiden. Det er miljøvennlig, fordi det kan ikke løpe løpsk slik et konvensjonelt anlegg kan, restene av brennstoffet er mye mindre radioaktivt og kan heller ikke (mis)brukes i atomvåpen. Norge har verdens tredje eller fjerde største forekomst av Thorium, og burde satset på forskning omkring dette. Thorium kan bli framtidas nye olje når man begynner å bygge Thorium-kraftverk, mulig innen ti år.

    • Jostein F
      13. juli 2017 klokka 20:58

      Hei Asle!
      Eg skulle gjerne lært meir om thorium-kraftproduksjon. Har du nokre saklege og gode lenker til temaet? Er i utgangspunktet skeptisk til fisjonsreaktorar, men skulle gjerne visst litt meir om kva føremoner det er ved bruk av thorium. Link gjerne til tekniske sider, kan atomfysikk/kjernefysikk på “gymnasnivå”.

    • Jms
      13. juli 2017 klokka 23:42

      Dette bør absolutt være et område å satse videre forskning på. Her har man muligheten til å utvikle energiproduksjon i et lukket system uten de risikofaktorer man har med dagens atomkraftverk.

    • Erik P
      14. juli 2017 klokka 00:48

      Apropos Thorium, så ligger det store mengder i Ukraina!
      Ca halvparten langs grensa mot Polen, hvor Polske nasjonalister lufter “territoriale krav” basert på 400 år gamle kart, helt i det stille.
      Og den andre halvparten i den “opprørske østlige delen”.
      Forekomstene er gigantiske, og større enn de norske, ut fra det vi vet i dag. De norske forekomstene aleine sies ifølge en gammel artikkel på bloggen her å kunne menneskehetens TOTALE energibehov i 15 000 år, om slike utsagn kan taes på alvor.

      Så kan hver og en avgjøre om dette kan ha noe med framrykkingen av Nato i Ukraina og konfrontasjonen med Russland, eller på den annen side en mulig invasjon fra Russlands side å gjøre.

      I tillegg har Ukraina som kjent gigantiske forekomster av oljesandstein, som de nå utvinner i USA og ødelegger grunnvannet med – midt under svartjordbeltet!

  7. Johnny
    14. juli 2017 klokka 03:09

    Bloomberg New Energy Finance har regnet på forurensingen til bensinbil og El-bil. Bloomberg brukte Kina som eksempel, for Kina er et av de verste landene når det gjelder kullkraft. Bloomberg fant ut at selv i Kina ville en El-bil ha 15% mindre CO2 utslipp enn en bensinbil.

  8. Han rolige
    14. juli 2017 klokka 09:00

    Jeg aner ikke så mye om utregning av CO2 og annen matte om luft-kvaliteten og dens effekt på levevilkårene her på jorden.

    Det jeg vet, siden jeg har medfødt sanse-apparat til å måle svingninger i lufttrykket, er at biler bråker alt for mye. Bilstøy er for meg det største opplevde problemet med biler. På denne skala kan jeg også (ikke) høre at elbiler kommer bedre ut. De bråker mindre. Derfor håper jeg at alle som absolutt må bruke bil går over til elbil, selv om disse skulle skade luftkvaliteten omtrent like mye som bensinbiler.

    Støy-forurensingen er en omtrent umerkelig stressfaktor for alle som berøres. Slik en ikke merker før en skrur av viften og tenker det var godt.

    Skriver forresten dette fra en campingplass par mil fra København. Ganske idyll bortsett av et brøl fra motorveien 2 kilometer unna 24/7.

    Jeg håper kamerater og miljøbevegelsen tar støy-problemet på alvor slik at vi kan få støyfrihet og mer harmoni.

    Ja til elbil, ja til at folk ikke trenger bil, ja til gåavstand til arbeidsplass, ja til underjordisk automatisk varetransport, ja til underjordisk persontransport, ja til sykler, nei til bråkete maskiner, ja til maskiner som bråker mindre og mer ja til maskiner eller løsninger som er helt stille.

  9. Richard
    14. juli 2017 klokka 09:41

    Steigan… Bruker man ikke kullkraft for å produsere en liter bensin? Eller blir den produsert av seg selv?

  10. Lol Oil
    14. juli 2017 klokka 11:26

    Du glemmer oppi alt dette at en bensinbil bruker MER STRØM PR MIL ENN EN Elbil. Dette kommer på toppen av utslipp av forbruk av drivstoff…. Nei bensin dukker ikke opp magisk på en pumpe nær deg…….
    Noen må lage platformer, boreskip, raffinert olje, osv…. Og all logistikk rundt det og frakte bensin til bensinstasjoner er heller ikke uten utslipp….
    Så når du endelig har fått denne magiske bebsin på tanken… Viser det seg at biler slipper ut 400% mer enn oppgitt fra fabrikk…..
    Du bruker labratorietall på bebsin utslipp, og worst case scenarier om elbil strøm.

    Mitt hus bruker mindre strøm inkludert lading av elbil nå, enn jeg brukte før jeg fikk elbil. Det har noe med holdninger og ny teknologi og gjøre

    • Jms
      14. juli 2017 klokka 14:46

      Jeg har ikke lest noe om at Steigan heller vil ha bensinbiler. Han har bare påpekt de faktorer som gjør el-bilen mindre miljøvennlig enn hva mange nok tror. Dette er jo helt riktig.

      En virkelig miljøvennlig bil vil man ikke få før man har satt sammen et velfungerende konsept der bilen produserer sin egen energi i et lukket system. Dette kan gjøres ved å integrere en elektrolysemaskin i kretsløpet til en hydrogendrevet bil. Da vil bilens “avgass” fortløpende bli omformet til hydrogen. Dette konseptet forskes det på i Japan, og det fungerer.

      • Jms
        14. juli 2017 klokka 15:40

        Jeg har sjekket litt mer rundt dette, og fant et firma i Japan som allerede tilbyr såkalte kidsett hvor man kan konvertere en bensinbil til også å bruke egenprodusert hydrogengass. Firmaets hjemmeside: genepax.com

        Jeg vet ikke om dette er seriøst. Akkurat dette konseptet fremstår for meg som litt for utrolig til å være sant. Noen meninger om dette?

        • 21. juli 2017 klokka 01:14

          Kombinerer man dette systemet med vanlig bensindrift, så kan man spare drivstoff.
          Man kan kjøre en bensinbil på bare hydrogen.
          Men det er mot de fysiske lover, at man kan produsere alt drivstoffet bilen trenger selv.
          Grunnen til at man kan spare drivstoff, er at hydrogenet gjør at bensinen får en mer fullstendig forbrenning.
          I å med at en bensinbil ikke har mer en 35% virkningsgrad, så kan det være en del å hente her.
          Samtidig så produserer man også 33,3% oksygen ved elektrolyse, dette vil øke oksygennivået som motoren drar inn.
          Dette vil lambasonden oppdage, å konkludere med at motoren får for mager blanding for deretter å øke bensininnsprøytningen.
          Dette vil da medføre at drivstofforbruket øker.
          For å komme rundt dette problemet, må man forandre motstanden på lambasonden og mapsensoren.
          Dessuten må knallgassen gå inn bak luftmengdemåleren, da den er følsom for fuktighet.
          Kan være en fordel å skimse ut lambasonden 2-5 mm.
          Når man har gjort dette, så “lurer” man hjernen i bilen, til å tro at den får riktig blanding.
          Man kan nok halvere drivstofforbruket på denne måten.
          Dette vil da si, at man får en motor med høyere virkningsgrad.
          Med økt virkningsgrad, så blir det også mindre varme som går til spille.
          Sagt på en annen måte, varmeapparatet ditt vil virke mye dårligere, å du kan få problemer med å holde temperaturen på motoren oppe.

  11. Sven Karlsen
    14. juli 2017 klokka 16:33

    Alle som insisterer på å bruke marginalkraftbetraktninger for å regne CO2-utslipp fra elbil, bør gjøre det samme for huset sitt. Deretter bør du ta konsekvensen av det du hevder; koble deg fra strømnettet og kjøpe deg dieselaggregat istedet. Så hvorfor gjør du ikke det? Jo, fordi du ikke tror på det selv!

  12. 15. juli 2017 klokka 08:59

    Hva med Hydrogen? Skulle gjerne sett en analyse i kombinasjonen vannkraft produksjon av Hydrogen. (Null utslipp) hvor mye Hydrogen kan Norge produsere om f.eks. eksport av strøm heller ble brukt til produksjon av Hydrogren? Hvor stort potensiale har landet når det gjelder Hydrogen produksjon? Kan en slik produksjon erstatte olje eksport?

    • Lars
      15. juli 2017 klokka 09:59

      Her er en artikkel om hydrogen kan erstatte naturgass mm. sett fra et skotsk-britisk perspektiv. Det som er sikkert er i alle fall at det er mange utfordringer med hydrogen, både når det gjelder energitap og det sikkerhetsmessige særlig.

      http://euanmearns.com/the-hydrogen-economy-more-green-mythology/

  13. 21. juli 2017 klokka 00:38

    Jeg skjønner jo tankegangen her.
    Men når man tenker på denne måten, så må man tenke på samme måte under produksjon av bensin.
    For å raffinere 1 liter bensin, så brukes det like mye energi som en elbil kan kjøre ca 2 mil på.
    Så allerede her er elbilen en miljøvinner.
    Skal vi regne med energien som går med på seismikk under leiting etter oljebrønner, drift av borerigger, prøveboring uten funn, transport av arbeidere og utstyr, transport av råolje og ferdigprodukter, i tillegg til utslippet fra bilene, så får vi et Co2 utslipp på bensinbiler som maler styggen på ryggen.
    Dette er tall, som oljeindustrien bruker store beløp på å holde skjult.
    Det er jo blant annet kjent at Koch-brødrene bruker milliardbeløp nå, på å sverte elbil.
    Men når alt kommer til alt, elbiler har ingen utslipp.
    Ja det er mye som kan gjøres med produksjonen av strøm, for at den skal bli mer miljøvennlig.
    Men stikkordet her, er produksjon.
    Det er den vi må se på, det er der utslippene er, ikke hos elbilen.
    Dessuten er vi så heldige at vi bor i Norge, å kan derfor kjøre elbil med svært god samvittighet.
    Bare for å nevne det, om alle i verden hadde byttet ut bilen sin med en elbil, så ville det totale strømforbruket i verden sunket, bare fordi det ikke hadde vært behov for raffenering lengre.
    Så ja, vi har nok strøm i verden til at alle kunne kjørt elektrisk.

Legg inn en kommentar