Er Norge smartest i verden, eller har de andre skjønt noe vi ikke har sett?

steigan.no stilte vi spørsmålet om hvor strømmen til elbilene skal komme fra. Den artikkelen ble sett av nesten 40.000 folk på et døgn og førte til masser av positive og negative reaksjoner. Det er bra, også de negative reaksjonene er bra. Her er det mye som krever diskusjon, ikke minst om framtidas energitilgang, planetens tåleevne og framtidas byutvikling. Det vil komme etter hvert. Følg med.

Norge er verdensledende i å ta i bruk elbilen. Ikke bare litt forut for de andre. Vi er så langt framme at det er fristende å stille spørsmålet: Er vi smartere enn alle de andre, eller er det noe de har forstått som vi ikke har fått med oss?

Hva sier statistikken?

Wikipedias artikkel Electric car use by country gir svært mye tall og informasjon om utbredelsen av elbiler i verden.

Den viser at det er Norge og California som drar elbilmarkedet i verden.

Norge er nummer én i verden når det gjelder elbilenes andel av markedet (29,1%). Nummer to er Nederland (6,4%), men i Nederland er det plugg-inn hybrider som gjelder, og fra 2015 til 2016 ble omsetninga av disse bilene halvert.

Selv en så innovativ industrinasjon som Tyskland ligger langt bak oss. I 2015 hadde Norge 84.000 elbiler, mens Tyskland med 17 ganger så mange innbyggere bare hadde 48.000. Tyskland med sin berømte Energiewende er ikke en gang blant topp 10 i verden i markedsandel.

Island, derimot, med sin svært rimelige geotermiske elektrisitet, er på tredjeplass, milevis foran store industrinasjoner som Frankrike, Storbritannia og Kina. Island har 330.000 innbyggere og Kina har som kjent noen flere.

Altså: Er vi smartere enn resten, eller har vi så mye oljepenger og så billig kraft at vi kan tillate oss det som andre land nøler med?
Eller kanskje elbilen er veienes DAB?

Problemet med elbilen som med all annen teknologi er at det ikke finnes noen gratis lunsj. Elbiler og batteriene deres skal produseres. Og de skal ha strøm. Elektrisitet er ikke en energikilde, det er en energibærer. Strømmen må produseres. I Frankrike betyr det atomkraft, i Tyskland kullkraft. I Storbritannia er det etter myndighetenes tall over 2,3 millioner familier som må velge mellom å spise seg mette eller å holde seg varme om vinteren. Det er vanskelig å se for seg at de vil kjøpe seg en elbil.

Privatbilismen har formet verdens byer siden Henry Fords dager. Denne formen for byutvikling har betydd en del framskritt, men den viser seg å være bokstavelig talt på kollisjonskurs med planetens bæreevne. Framtida ligger i å redusere behovet for transport og skape byer og bosetningsfomer som krever mindre bruk av energi og ressurser. Oljekrisa kunne betydd en omlegging i den retninga. I stedet får vi en relansering av privatbilismen i en såkalt miljøvennlig innpakning, uten at noen har påvist at elbilen er miljøvennlig (tips: den er ikke det) eller dokumentert hvor strømmen skal komme fra.

Samme dag som vi publiserte den lille artikkelen om elbilen ble det publisert en rapport som konkluderer med at dyrelivet på Jorda går gjennom en «sjette masseutryddelse». Kapitalismens rovdrift på planeten har nådd geologiske dimensjoner.

Intelligente transportsystemer er de som kan redusere behovet for transport, redusere bruken av energi og råvarer. Det er der framtida ligger.

  21 kommentarer til “Er Norge smartest i verden, eller har de andre skjønt noe vi ikke har sett?

  1. Knut Lindtner
    12. juli 2017 klokka 08:18

    Når nærmere 80% av jordas energiforbruk kommer fra olje, kull og gass og dermed vet vi hva el-bilene drives av i hovedsak. Den energikrevende batteriproduksjonen og den energien som går med til destruksjonen gjør det bare verre. At disse bilene ikke har utslipp bak skyldes at utslippene allerede har funnet sted et annet sted, f.eks. ved et gass-olje eller kullkraftverk.

  2. Nils Johnsen
    12. juli 2017 klokka 09:42

    Solenergi er fremtiden. Sier min sønn som har greie på dette. Olje, kull, gass og atomkraft er fortidens løsning. Vi må nok kutte en god del ned på antall biler i fremtiden. Men biler vil vi ha. Og de bør gå på elektrisitet og hydrogen. Ellers har jeg klokkertro på elsykler og tog.

    Politikerne på sin side fortsetter å snakke om klimautfordringene, samtidig som de legger forholdene til rette for stadig mer privatbilisme og hardhendte utbygginger. Som ødelegger kloden vår.

    • Fredrik
      12. juli 2017 klokka 13:38

      Er solenergi fremtiden?
      Jeg er redd for at før denne fremtiden kommer, er toget gått.
      85% av verdens energiforbruk er carbonbasert. Hvis vi antar at økningen i energiforbruk øker sånn ca i takt med den økonomiske veksten, ( har ikke noe tall på det, men det virker sannsynlig) og at den økonomiske vekstraten blir liggende på mellom 2 og 3%, betyr det at at veksten av alternative energikilder også må øke med 2 til 3% av det totale energiforbruket før vi i det hele tatt reduserer andelen av carbonbasert energi.
      Nå vet jeg lite om utviklingstempoet i alternativindustrien, men det er ingenting som tyder på at oljeindustrien er i ferd med å slakke av på utvinningsiveren.
      Hvis ingen stopper dem gir de seg ikke før det er tomt.

  3. Erik Prestmo
    12. juli 2017 klokka 09:51

    Men det fine er at alt utslipp i form av CO2 er mat for plantene!

    • jostein Bjørkmo
      13. juli 2017 klokka 17:06

      Yess.

  4. Eivind Reitan
    12. juli 2017 klokka 09:57

    Mindre transortbehov-kan oppnås på flere måter.
    Det kan f.eks. handle om bosetningsmønster.:

    Ikke The Semidetached SUBURBAN Mister Jones,men om det Semirurale.
    “Fra to-inntektsfamilier i overprisede storbyer,til en pendlerinntekt -bosatt i enda levende områder.Den andre kan passe barn og hus -med plen .” Tendensen kan leses i København.Det kan godt kombineres med utstrakt bruk av sykkel ,som København viser.Der-i Danmark,som i Hong Kong,er EL-bil et dyrt sluk av uteblivne inntekter.

    En bil-uansett drivverk.Ikke to,hvorav en subsidiert ,og til bruk for de som mener grass på taket av hus over 15-etg.er “grønn byplanlegging.”Mens alle som vil vite vet-at det er tomteeierne som bestemmer hvor det skal bygges.

    “Vi har ledige tomteområder i Oslo.Men de som kan tenke seg å bo i de områdene som er ledige,har ikke råd.Og de som har råd,kan ikke tenke seg å bo der.”

    Flukten til den nære utkant kan sies å være “for de bedrestilte blandt oss.”Men ikke mere enn EL-bilsubsidieringen.

    Litt byplanlegging kunne være en tanke,for det som måtte være av venstreside.Et godt alternativ til tankespinn om verdensomspennende tekonologi-helt utenfor vår rekkevidde og innflytelse.

  5. SG
    12. juli 2017 klokka 10:23

    Joda, andre land har nok skjønt noe vi ikke har. Hele det moderne Europa har forlengst bygd jernbanestrekninger med lyntog. Også i fjellene. Her i Norge nøyer vi oss med å bruke jernbanelinja fra 1800-tallet. Til gjengjeld har vi verdens tettest trafikkerte flystrekninger mellom våre største byer.

    • 19. juli 2017 klokka 04:00

      Nemlig.

      Når skal vi begynne å få bgods over på bane igjen her i landet?
      Og bygge ut lyntognett? – Her er vi sinker.

      Oppbrytingen av NSBs konsesjoner gir økt konkurranse, men ikke mer gods på bane eller mer bane.

  6. jostein Bjørkmo
    12. juli 2017 klokka 11:31

    Innetier igjen av Steigan

    • jostein Bjørkmo
      12. juli 2017 klokka 11:31

      r

  7. Jms
    12. juli 2017 klokka 12:01

    Det at nordmenn ligger på topplisten har nok sammenheng med avgiftsfritak, gunstige kjørebetingelser og forbruk, samt en porsjon lyst til å bidra med mindre utslipp. Norske elbiler blir jo også ladet med vannkraft.

    Når det gjelder fremtiden så har jeg tro på at det vil bli utviklet en teknologi som gjør bilen utslippsnøytral. Privatbilen vil ikke bli borte, men behovet for å bruke den kan bli vesentlig redusert. Her spiller byorganisering helt klart en viktig rolle.

  8. Lars
    12. juli 2017 klokka 12:57

    Norge er ikke smartere, bare mye heldigere enn det gjennomsnittlige landet i verden. Det har gjort at vi har kunnet tillate sløsing selv om det ikke er rasjonelt og slik sett er vi kanskje til og med dummere enn gjennomsnittet. 50% av vår totale energibruk kommer fra vannkraft og ca. 2/3 samlet sett fra fornybar energi. Det er stort sett kun islendinger som kan konkurrere mot dette, altså utvandrete nordmenn. Samtidig bor begge befolkninger i svært kalde land med utfordrende geografi. Jeg husker fra mange år tilbake en dokumentar om norsk oljevirksomhet hvor en amerikaner som var med å bygge opp denne uttalte: “God must love these Norwegians who gave them so much energy”. Et ganske talende utsagn egentlig.

    Men nordmenn må se å komme seg ut av den bobla vi selv har skapt. Vi må slutte å innbille oss at de løsningene som passer for oss passer for resten av verden. Dette må gå begge veier. Batterielbiler er ingen god løsning for massetransport i de fleste land mener jeg og mange andre med meg. Samtidig er det mange som snakker om å bygge byer og tettsteder som er mye mer miljøvennlige enn de vi har i dag. Det er jeg ikke imot, men samtidig må vi ikke stirre oss blinde på at det som passer i større land befolkningsmessig nødvendigvis passer inn her. Norge er ekstremt grisgrendt i en europeisk sammenheng og befolkningstettheten er svært lav. Vi kan ikke forvente at togtransport eller til og med buss vil være rasjonelt til å dekke transportbehovet fram til hver eneste lille grend. Vi må finne de løsningene som passer for Norge med vår befolkningsstruktur, landskapsmessige utfordringer, klima og energimessige forutsetninger.

    Jeg sliter f.eks med å forstå hvorfor noen vil subsidiere solpaneler i Norge. Kapasitetsfaktoren blir på bare omlag 10% som snitt året rundt men langt lavere vinterstid når vi trenger mest kraft. Hvis man derimot snakker f.eks Saudi Arabia med god solinnstråling året rundt og et enormt behov for luftkjøling som korresponderer bra med energien man får fra solpanelene blir saken en helt annen.

  9. Anki
    12. juli 2017 klokka 13:38

    Vi finnes ikke smarte. Tvert i mot. Men vi er lydigste dust i klassen når det gjelder å logre for NWO-arkitektene. Så kleint at selv bikkja rødmer.

  10. Niels Anker Petersen
    12. juli 2017 klokka 14:18

    Hej Norge
    Nu ikke så pessimistisk over elbilers belastning på miljøet. Det er rigtigt at produktionen og elforbruget udgør en belastning, det er alligevel den rigtige retning det går. Når først en elbil er produceret, så belaster den miljøet langt mindre end ” fosile” biler. Derudover har man koncentreret energiflowet til centrale kraftværker, som man kan stille miljømæssige krav til. I Danmark har vi kulkraftværker som arbejder i symbiose med gipspladeindustri hvor man udnytter udledning og affald til produktion af gipsplader. I princippet kunne man stille krav om ingen udledning fra kraftværker. da røg og slagger kan renses og genbruges. Men så ryger profitten jo nok. Elbiler, Eltoge og Elskibe ja selv fly er vejen frem til næste stadie af miljøvenlig transport hvor energiforsyningen er på folkes eje.
    Hilsen fra Danmark

  11. Olav H.
    12. juli 2017 klokka 19:29

    Mykje diskusjon i USA om vi kan halde fram med noverande regime tufta på fornybare kjelder:

    http://www.postcarbon.org/controversy-explodes-over-renewable-energy/

  12. oliver
    12. juli 2017 klokka 22:06

    Ha meg unnskyldt, men jeg kunne ikke la være…
    Hvorfor gjøre alt så komplisert? Som en godt oppegående politiker ville sagt så er løsningen enkel, nemlig å ofre en tusing eller to på å få montert en stikkontakt på veggen ved parkeringen. Det har naboen gjort og det har aldri vært snakk om mangel på kilowatt-timer, behov for atomkraftverk eller andre luftige problemstillinger. Attpåtil kan man kjøre i kollektivfeltet, aldri forbud selv om forurensningen ligger som en pissgul tåke over hele byen, slippe bompenger og parkeringsgebyr. Kanskje slipper man veiavgiften, får fradrag på skatten, billige billån og gratis ladestrøm?… det skal jo bare et politisk MDG-vedtak til så er sånt i boks. Hurra for flere biler, et renere miljø og bedre klima…, dette er vinn-vinn. 🙂

    • jostein Bjørkmo
      13. juli 2017 klokka 17:09

      De har sikkert funnet opp en ny type stikkontakter som lager strøm? Jaja, noen tror jo at kjøttet kommer fra fry sedisken, så hvorfor ikke dette? 🙂

  13. Ola Henriksen
    12. juli 2017 klokka 22:15

    “Elektrisitet er ikke en energikilde, det er en energibærer.” Tja. Hva er en kilde. Hva er en bærer.
    Det samme antagelig med Hydrogen, men/og Hydrogen kan samle FORNYBAR energi lettere enn å bygge enorme/tunge batterier. Fra sol, vind, bølger og bio ( avfall, vekster, – og alger, med hjelp av sol og CO2 ) Og fylles på ny og på ny. Batterier har en begrenset fyllesyklus i forhold til Hydrogen-tanker, men er godt nok i forhold til dagens oljeproduksjon og forbrenning.
    Er olje en energi- KILDE? Er det ikke slik at betegnelsen “kilde” innebærer at det er et oppkomme som ikke går tomt, men fyller seg på ny og på ny?
    Olje er omdannet solkraft og lagret for millioner av år siden, og vil altså gå tomt en gang, mens det under bruk/forbrenning slipper ut plantegassen CO2, som vi er lært opp til å frykte. Er olje en Kilde? Nei, men den er dannet for millioner av år siden, derfor (?) tenker vi på det som det. Sol, og Hydrogen dannes og brukes nå. Uten lokal forurensning. Uten CO2-utslipp. Om igjen og om igjen. En KILDE til glede., velstand og mindre fysik slit, som menneskene alltid har drømt om.

    Men det viktigste er den lokale forurensningen vi nå kan sterkt redusere. Kanskje kan vi forlenge oljealderen som i så mange år har gitt oss energi og velstand, hvis det er nødvendig i en periode. (?) Med mange negative sider riktignok. Alt for for mange. Og/men olje kan brukes til mye annet morsomt/nyttig enn til forbrenning.
    Og selvfølgelig kan vi slutte å fly så mye. ( før flyene går på Hydrogen) Og vi kan arbeide videre for forurensningsstopp med miljøgifter til hav. ( Luftforurensningen vil altså elektrisk energi, og spesielt Hydrogen-elektrisk men også FORBRENNING av KILDEN Hydrogen, være med å stoppe.

    Elektrisk energi er et gode, det er vanskelig å se noe annet, når den kan redusere forurensning vi har slitt med i tiår etter tiår fra varetransport/tungtransport, privatbilisme eller tog, buss og skip. Enten elektrisiteten er skjøteledning-elektrisk ( hengt opp i stolper og trær), batteri-elektrisk eller Hydrogen-elektrisk.
    Og, – hvert enkelt land kan i større grad frigjøre seg fra de store oljeselskapenes herjinger.

  14. Northern Light.
    13. juli 2017 klokka 14:50

    “Selv en så innovativ industrinasjon som Tyskland ligger langt bak oss. I 2015 hadde Norge 84.000 elbiler, mens Tyskland med 17 ganger så mange innbyggere bare hadde 48.000. Tyskland med sin berømte Energiewende er ikke en gang blant topp 10 i verden i markedsandel”.

    Ikke så merkelig at Tyskland ikke er så snare til å omfavne elbilen, med sin store produksjon av bensin og diesel drevne biler. El motoren har bare en bevegelig del, og med sitt store dreiemoment trenger den ikke girkasse heller som regel, og egner seg til robotisert produksjon.

    Stempelmotoren med stort og smått består av mange hundre deler. Delene produseres over hele Tyskland etter bilmerkets spesifikasjoner og krav, de færreste i fabrikken, hvor delene settes sammen. Hvert tyske bilmerke har sine egne underleverandører til sine motorer.

    Feks stempler, stempelringer og råder produseres i en by, veivaksel, kamaksel, ventiler og fjærer i andre byer. Innsprøytningsystem og radiatorer, girkasser og drev til dem i atter andre byer osv. Skulle Tyskland gå over til elmotorer for mange eller alle sine biler, vil millioner til bli arbeidsløse. Det kan ikke Tyskland klare, det må også miljøaktivister forstå.

    Det er også unødvendig, stempelmotoren kan ennå utvikles mye mer, og også gå på drivstoff utvunnet av bioenergi for enda lavere utslipp for midlere breddegrader med lav solinnstråling, mens elbilen blir mer naturlig å bruke på breddegrader med høy solinnstråling, hvor det kan bygges mange solkraftverk i ørkenområder.

    Med solcellepaneler på taket kan en del av ladingen skje når bilen står ute. På lavere breddegrader kan også solcellepaneler brukes på de store flatene på vare og kassebiler, som en betydelig del av ladingen. For diesel lastebiler,kassebiler og varebiler står for mye mer utslipp enn personbilparken.

  15. 13. juli 2017 klokka 17:53

    Det aller meste forblir nok spekulasjoner i decennier fremover.

    For snart 30 år siden, satt jeg sammen med en fra Dutch Shell Oil Research, og han “fortalte meg om fremtiden”. Han fortalte den gang om fremtiden, som en stund ville fokusere på batterier som eneste drivstoffkilde for bilenes fremdrift, men fortalte også om hvor nærmest “håpløs” et slikt resonnement var. En ting var den lille og enkle personbil, i urbane områder, men dette utgjorde jo en svært liten andel av drivstofforbruk til kjøretøy. Han så [den gang] som et større og mer realistisk mål heller å finne ut hvorledes en kunne utnytte dagens konvensjonelle drivstoff på en langt bedre måte.

    Han fortalte videre om en fremtid, hvor en ville ha langt bedre elektroniske styringer, som kunne utnytte drivstoff på en langt bedre måte. Om en f.eks. brukte motoren koblet til en generator, som hele tiden gikk på en jevn hastighet, og som ladet et mindre batteri og bidro til akselerasjonene når dette var nødvendig. På flat mark, skal det heller ikke meget til å drive en alminnelig småbil jevnt fremover i 50-60 km/t, og hvor mesteparten av drivstofforbruket i dag går til å holde selve motoren i gang, og ikke til fremdriften. Motorer som går på helt jevnt turtall, forbruker også langt mindre drivstoff, enn når en “jukker” frem og tilbake med gasspedalen.

    Fortsatt, og langt innover i fremtiden, vil en være avhengig av annet drivstoff enn elektrisitet, for hvorledes skulle de ellers få fraktet drivstoffet? Det vil være krav efter konvensjonelt drivstoff til lastevogner, trailere, tyngre kjøretøyer, anleggsmaskiner, landbruksmaskiner og båter og skip. Verden vil nok fortsatt i mange, mange tiår bestå av lange og øde strekninger. Men igjen vil det være langt enklere og gi bedre resultat heller å arbeide med hvorledes en skal kunne få mer energi ut av hver enkelt måleekvivalent, enn å se seg blind på kun elektrisitet på batteri som energikilde.

    For snart 30 år siden, spurte jeg en fra ABS (American Bureau of Shipping, en slags tilsv. til f.eks. Veritas) om drivstofforbruket hadde gått ned fra 40 g/HKh, og han bekreftet at det nok hadde skjedde meget store forbedringer siden slutten av 40-tallet, og at en nu var kommet helt ned i 36 g /HKh i forbruk. Og mye har vel også skjedd siden midten av 80-tallet.

    Det gjøres for tiden omfattende forskningsinnsats nettopp for å redusere oljeforbruket, men denne forskningen koster penger, og samtidig må en forsvare utgiftene som allerede har ført oss til de forbedringer vi har i dag. Derfor er det heller ikke slik at de største deltagerne vil dele all info med resten av verden, – eller konkurrentene. En ønsker tross alt å få igjen for sine utlegg på forskningen.

    Et av de kanskje større, men allikevel minst omtalte forskningsmålene, er hvorledes å spalte vann på en økonomisk selvbærende måte. For mange år siden kostet det langt mer enn 100 kostnadsekvivalenter for å spalte vann til en utnyttbar energi tilsvarende 100 kostnadsekvivalenter. I dag kan vi spalte vann for noen færre 100 kost.ekv. for å få utnyttbar energi tilsv. 100 kost.ekv. Med dagens forskningsmidler og innsats, mest sannsynlig innenfor en kombinasjon av metallurgi og elektrisitet, ser en muligheter for å lage en katalysator, som brunger kostnadene ned til under 10, kanskje så langt ned som 4-5 kostn.ekv. for å lage en utnyttbar energi tilsv. 100 kostn.ekv. som kan lagres og transporteres på en sikker måte. Men, hva en også skjønner, er at når en har funnet frem til denne løsningen, vil den også være såpass “enkel”, at nærmest enhver vil kunne gjøre dette i sin egen garasje, – og da vil heller ikke forskningen få igjen sine utlegg!

    For de som følger mer med, så kan jeg nevne, at her i Florida, har vi en virksomhet (nede i nærheten av Miami), som har arbeidet meget med en revitalisering av dampmotoren, og denne kan igjen bli interessant spesielt for tyngre kjøretøy og tog. I dag har de vel kommet såpass langt, at utnyttelsen av energibæreren er bedre enn i konvensjonelle dieselmotorer. Som mer en kuriositet, kan jeg nevne at brødrene Doble på 20-tallet arbeidet med dampmotorer i bilene sine, og da en av disse for en del år siden ble funnet i California, viste det seg at avgassen var langt innenfor statens krav. Brenneren og trykkjelen opparbeidet et trykk, og da slo brenneren seg av, og en kjørte på det opparbeidede trykket. Gjennem småbyene, hvor en reduserte hastigheten, passerte en da også gjennom ofte uten at brenneren startet opp. På mange måter kan en dampmotor sammenlignes med en elektromotor; den trenger ikke unødvendig høy omdreining for å gi kraft på lave turtall, og når en står stille, bruker en ikke kraften, som engjør med en tilsvarende stempel forbrenningsmotor, – eller med internal combustion. (Dampmotorer er external combustion).

    Så også sett innenfor et forsknings- og utviklingssynspunkt, var det helt riktig av den amerikanske president å ta U.S.A. ut av denne såkalte Parisavtalen. At mange derfor ble “sure og vonbrotne”, skyldes nok at de resterende deltagerne nu selv må “hoste opp” den andelen av de utlovede $100 milliarder som årlig og i økende mengde skulle tilfalle mindre utviklede land, for at disse skulle “forbedre” sine CO2-utslipp, etc. (Erfaringsmessig ville mest sannsynlig en altfor stor andel av disse beløpene medgå i forskjellige former for korrupsjoner). Det er da også ganske sikkert, at heller å sirkulere slike mengder med kapital gjennem de amerikanske forskningsinstitusjonene vil gi mer og bedre igjen til miljøet innover i fremtiden.

    Så lenge vår opparbeidede livsstil trues, – slik som kanskje enkelte husker fra bensinkrisen på midten av 70-tallet, vil dette være “spark i skrittet” for nettopp å øke innsatsen. (Enkelte husker kanskje hvorledes amerikanerne ganske hurtig klarte å redusere drivstofforbruket i bilmotorene sine efter dette!). Nordmenns blind tro på batteribilene vil da også virke noe naivt sett i det langt større perspektivet. Norge, et svært kupert land, med heller kjølige vintre, vil mye av batterikapasiteten fortsatt gå til å frakte nettopp batteriene og å gi varme til kupéene. Men det er vel også litt stas for de velhavende å vite at de tross alt er tilgodesett med store skattefordeler ved bilkjøp, som kun gjør bilen deres bare litt dyrere enn hva den vanlige nordmann har råd til.

    Når jeg her i U.S.A. forteller om den norske “Tesla-parken” av biler; så er ikke det noe som imponerer den vanlige amerikaner, – og faktisk heller ikke de mer velsituerte.

  16. 17. juli 2017 klokka 11:34

    Förvisso har det överdrivna transportbehovet i städerna organiserats av fastighetsspekulanter men det hade inte blivit något av utan kommunala subventioner, motiverade av perversa ideologier om städers skadlighet.

Legg inn en kommentar