Dokumenter viser hvordan Hollywood fremmer krig på vegne av Pentagon, CIA og NSA

0
CIA har infiltrert filmindustrien for å fremme sine mål

USAs militære ledelse og etterretningstjenester har en langt mer direkte kontroll med hva underholdningsindustrien produserer enn hva folk er klar over. Pentagon og etterretningstjenestene sørger for at Hollywood sprer holdninger, følelser og oppfatninger som er fordelaktige for USAs kriger og landets militær-industrielle kompleks.

Tom Secker og Matthew Alford rapporterer om sine forbløffende funn etter å ha trålet gjennom tusenvis av nye amerikanske militære og etterretningsdokumenter som de har sikret seg via Freedom of Information Act. Dette skriver Insurgeintelligence.

Dokumentene avslører for første gang det store omfanget av USAs regjeringskontroll i Hollywood, inkludert muligheten til å manipulere manuskripter eller til og med forhindre filmene som er for kritiske til Pentagon fra å bli produsert – for ikke å nevne til å påvirke noen av de mest populære filmene de siste årene .

Dette reiser nye spørsmål ikke bare om hvordan sensur fungerer i den moderne underholdningsindustrien, men også om Hollywoods lite kjente rolle som en propagandamaskin for det amerikanske sikkerhetsapparatet.

Da vi først så på forholdet mellom politikk, skriver Tom Secker og Matthew Alford, var film- og TV i det 21. århundre, godtok vi den generelle oppfatningen om at et lite kontor i Pentagon på forespørsel hadde bistått produksjonen av rundt 200 filmer i hele den moderne mediahistorien, med minimal innvirkning på skriptene.

Hvor uvitende var vi.

Eller riktigere, hvordan villedet vi hadde vært.

Vi har nylig sikret oss 4000 nye sider med dokumenter fra Pentagon og CIA gjennom Freedom of Information Act. For oss var disse dokumentene den siste spiken i kisten.

Disse dokumentene viser for første gang at den amerikanske regjeringen har jobbet bak kulissene på over 800 store filmer og mer enn 1000 TV-titler. …

Når en forfatter eller produsent henvender seg til Pentagon og ber om tilgang til militære ressurser for å få hjelp til å lage en film, må de sende manuskriptet til Pentagons kontorer for kontroll. Til slutt er mannen med den endelige avgjørelsen Phil Strub, Forsvarsdepartementets (DOD) Hollywood-kontakt.

Hvis det er symboler, handling eller dialog som Forsvarsdepartementet ikke godkjenner, må filmskaperen gjøre endringer for å imøtekomme Pentagons krav. Hvis de nekter, pakker Pentagon sammen sakene sine og drar. For å få fullt samarbeid må produsentene signere kontrakter – Produksjonsstøtteavtaler – som låser dem inn i en militærgodkjent versjon av manuset.

Les hele artikkelen her.

Så langt Tom Secker og Matthew Alford.

En lang og svart historie

CIAs og Pentagons makt i Hollywood har vært kjent lenge, men hvor omfattende denne makta er, begynner først nå å bli klart.

I 2008 publiserte for eksempel The Guardian artikkelen An offer they couldn’t refuse, som også viser hvordan Pentagon og CIA har endret manuskripter, finansiert filmer, undertrykt sannheten og direkte grepet inn i film- og TV-produksjonen.

I artikkelen CIA’s TV network bringer Spy Culture ei liste over filmer og TV-serier som har vært direkte påvirket eller styrt av Pentagon og CIA.

Da propagandafilmen for al-Nusras PR-avdeling White Helmets fikk Oscar for «beste dokumentarfilm» ble det pinlig klart hvor nær forbindelsen er mellom CIA, Pentagon og Hollywood. Dette er ikke noe nytt, men aksen mellom US DoD (Department of Defence) er blitt styrket voldsomt de siste par tiårene til det punktet at samarbeidet er nærmest sømløst.

Alliansen Hollywood-Pentagon og militainment

Dette er belyst i en serie akademiske artikler i tidsskriftet The American Journal of Economics and Sociology. Der skriver for eksempel assisterende professor Tanner Mirrlees ved University of Ontario om det som kalles militainment, altså det militære som underholdning. Der har han undersøkt det tette samarbeidet mellom Hollywood og Pentagon da det gjeldt å skape de to internasjonale blockbusterfilmene Transformers og Transformers: Revenge of the Fallen.
Dette er filmer for barn og unge og de har et heller skralt manus og fortelling. Men de går hjem hos målgruppa. De selger masse leiker, men viktigere, de gir en positiv holdning til det militære, og særlig USAs militære styrker. Ian Bryce, som var en av filmenes produsenter sa:

“Without the superb military support we’ve gotten on this film, it would be an entire- ly different looking film. We want to cooperate with the Pentagon to show them off in the most positive light, and the Pentagon likewise wants to give us the resources to be able to do that.”

Påvirke opinionen via film

Evnen til å bruke film til å fortelle overbevisende historier er et mektig våpen, særlig hvis den bevisst brukes til å legitimere krig, drap og illegal aktivitet, og til å undergrave demokratiets kjerneprinsipper.

Dette skriver forskeren Pearse Redmond i den vitenskapelige artikkelen The Historical Roots of CIA-Hollywood Propaganda. Artikkelen er en av flere i en serie akademiske artikler i tidsskriftet The American Journal of Economics and Sociology.

Redmonds artikkel forteller historien om CIAs intime og langvarige forhold til filmindustrien og på hvilken måte etterretningsorganisasjonens agenda for filmindustrien skiller seg fra Pentagons. Han begynner med å vise hvordan USAs forsvarsdepartement var involvert allerede i D. W. Griffiths klassiske filmepos Birth of a Nation fra 1915.

I konklusjonen skriver Redmond at CIA og det militære nå er aksepterte og tolererte deltakere i Hollywood og populærkulturen. Deres innflytelse på utforming av filmer og forming av folks verdier og ideer er dagligdags. Dette er så omfattende og utbredt at barn og unge som vokser opp i dag vil leve i en verden der statens voldsapparat og underholdningsidustrien er smeltet sammen. På bakgrunn av dette bør det ikke forbløffe noen at det CIA-infiltrerte Hollywood ga en Oscar til propagandafilmen om al-Nusrafolkene i White Helmets.

Holdninger og verdier som kommer inn gjennom populærkulturen går inn under mange folks radar og mentale forsvarsverker, og fungerer derfor så mye sterkere.

Eller som det står i manualen for United States (U.S.) Army Psychological Operations (PSYOP):

PSYOP er planlagte operasjoner som formidler utvalgt informasjon til utenlandske målgrupper (TA) for å påvirke deres følelser, motiver, og evne til objektiv vurdering, og i siste instans påvirke opptredenen til utenlandske myndigheter, organisasjoner, grupper og enkeltpersoner. Hensikten med alle PSYOP er å skape en ønsket opptreden og ønskede følelser og holdninger i nøytrale, vennlige eller fiendtlige utenlandske grupper, opptreden som er fordelaktig for å oppnå USAs nasjonale mål og militære resultater. På den måten påvirker PSYOP ikke bare politikk og beslutninger, men også evnen til å styre, evnen til å beordre, viljen til å kjempe, viljen til å adlyde og viljen til å støtte.

Det er på tide at både folk flest og mediekritikere innser at det vi står overfor er et militær-industrielt-mediekompleks og begynner å opptre deretter. De store globale mediehusene og Hollywood opptrer som egne divisjoner i den globale krigen. Deres rolle er å forføre massene til å godta krig og lære å elske Pentagons og CIAs operasjoner.

Forrige artikkelNadie sabe de donde vendrá la electricidad para los automóviles a batería
Neste artikkelIngen vet hvor strømmen til elbilene skal komme fra
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).