Belgiske marxister er størst i måling, men vil ikke i regjering før partiorganisasjonen er sterkere

0
Peter Mertens, leder i det belgiske arbeiderpartiet PVDA (på flamsk)/PTB (på fransk) som tross mange oppturer i år nå igjen setter ny rekord i oppslutning på meningsmåling. (Foto: Halvor Fjermeros)

Av Halvor Fjermeros.

Ny måling gir det belgiske arbeiderpartiet PTB utrolige 25 % som største parti i Vallonia, mens sosialdemokratene (PS) har halvert oppslutninga på tre år!  Med et slikt valgresultat ville de revolusjonære partiet fått 26 seter i parlamentet. Men  PTB advarer mot parlamentariske illusjoner og vil prioritere å bygge egen organisasjon og å styrke grasrotbevegelsene, sier partileder Peter Mertens.

I hele år har PTB, eller Parti du travail de Belgique som det belgiske arbeiderpartiet heter på fransk, gjort store framskritt på målingene i den fransktalende regionen Vallonia. De har ligget noen hestehoder bak de to store, det sosialdemokratiske Parti Socialiste (PS) og det det liberalistisk-konservative MR. Men i den siste målinga går PTB forbi rivalene med rekordresultatet 24,9 %.

Peter Mertens, leder i det belgiske arbeiderpartiet PVDA (på flamsk)/PTB (på fransk) som tross mange oppturer i år nå igjen setter ny rekord i oppslutning på meningsmåling. (Foto: Halvor Fjermeros)

Framgang i det vanskelige Flandern

I skyggen av denne suksessen, har imidlertid partiet vokst sakte og sikkert til å bli tredje største parti med 14,1 % også i hovedstaden Brussel, som er en egen region. Der partiet har slitt mest med å få oppslutning er i Flandern, den konservative og nasjonalistisk pregede regionen i nord. Der heter partiet PVDA, Partij van de Arbeid van België, blant den flamsktalende befolkninga, og i flere målinger det siste halvåret har partiet nå etablert seg over sperregrensa. Med 7,3 % er PVDA blitt et parti å regne med også i Belgias folkerikeste region. Dette noteres i avisa De Tijd som resultat av dramatisk endringer, ikke minst som følge av sosialdemokratiske partiet SP.A sitt voldsomme fall fra 14 til 9,5 % siden forrige måling: http://www.tijd.be/politiek-economie/belgie-vlaanderen/Frustratie-bij-sp-a-na-dramatische-peiling/9910197?ckc=1&ts=1499095083

Det betyr at PTB/PVDA-lederen Peter Mertens vil komme inn i det belgiske parlamentet fra sin valgkrets i Antwerpen om partiet holdet dette nivået i valget om to år. Per i dag har PTB kun to representanter i det nasjonale parlamentet. Hvis dagens måling skulle stå seg i alle tre regioner vil PTB/PVDA ende opp med 26 seter av i alt 150 i parlamentet i Brussel. Dette vil være intet mindre enn en sensasjon for det eneste europeiske partiet av en viss størrelse som erklærer seg som et klart revolusjonært og marxistisk alternativ til det tradisjonelle sosialdemokratiet.

Sosialdemokratiets harakiri

Vallonia utgjør vel halve av Belgias areal og har 35 prosent av landets befolkning. PTBs framgang her går først og fremst på bekostning av PS (Parti Socialiste) som siden valget i 2014 nøyaktig har halvert sin oppslutning, fra 32 % til 16 % i siste måling. Men også i Flandern, der sosialdemokratene alltid har ståtte svakere, er siste måling en katastrofe for sosialdemokratene i SP.A: De har gått tilbake fra 14 til 9,5 % bare siden forrige måling. De og andre styringspartier har blitt rammet av økende politikerforakt etter at det ble avdekket at en regional statsråd har mottatt dobbel lønn, både som politiker og fra sin «sivile» arbeidsgiver. Som Pål Steigan skriver med henvisning til PTBs egen forklaring på det gode resultatet i den siste meningsmålinga, så «organiserer sosialdemokratene sitt eget sammenbrudd» i Belgia nå.

-Sosialdemokratiet er i intern krise etter at de har vært ridd av skandaler og korrupsjon siden desember i fjor. Det siste er at penger som var satt av til hjemløse i Brussel er blitt brukt for å dekke administrative utgifter i byrådet, blant annet bokført på møter som ikke har funnet sted, sier Peter Mertens på telefon fra Antwerpen.

-Sosialdemokratene bedriver politisk harakiri. De er i ferd med å gå i oppløsning, slik vi også ser det i deres franske søsterparti med samme navn og i det nederlandske sosialdemokratiske partiet. I fagbevegelsen, som tradisjonelt har vært sterkt knyttet til sosialdemokratene, råder det nå stor forvirring og skuffelse. Det snakkes om å bygge et nytt sosialdemokratisk parti.

Uansvarlig av PTB å gå i regjering!

Peter Mertens har vært en etterspurt mann i media denne uka. Etter målingene som ga PTB rekordoppslutning og status som største parti i Vallonia forrige helg, er det mange som ser mot det marxistiske partiet som mulig frontparti i en ny regjeringsallianse i delstaten. Dette har PTB markert tydelig motstand mot gjennom hele det siste halvåret med stigende galluptall i Vallonia. Hvis valgresultatet blir like bra i 2019 når det skal velges nytt parlament både nasjonalt og i regionene, vil PTB bli utsatt for et voldsomt press for «å ta ansvar»:

-Vi har sagt det før, og vi gjentar vår advarsel: PTB vil ikke danne regjering, verken i allianse med sosialdemokrater eller andre, f. eks De grønne. Ingen av disse partiene har noen plan ut over å komme i en flertallsposisjon der de kan få gjennomført noen av sine saker. De grønne er ikke med på PTBs strategi som har en langsiktig målsetting om å bygge en anti-systemfront. Vi må definere oss ut av den parlamentariske logikken som alle de andre partiene godtar. Hvis vi går i regjering med det utgangspunktet vi har nå, vil vi bli fanget av det samme spillets regler, vi også. Derfor går vi ut og advarer velgerne om at hvis de stemmer på oss, så får de ikke en ny regjering der PTB er med. Kanskje noen færre folk vil stemme på oss da, det er i alle fall vårt håp, sier Mertens.

-Så hva er alternativet, når andre partier er uten legitimitet og alle peker på dere som største parti i Vallonia, spør jeg.

-Det vil muligens bli en koalisjon av sosialdemokrater (PS), de konservative liberalistene (MR) og kristendemokratene (CDH). PTB må derimot gjøre det vi er til for, nemlig å skape egen partiorganisasjon som er sterk nok til å backe opp et parlamentariske flertall. Vi prioriterer også å bygge og styrke grasrotbevegelser. Vi vil kontakte flest mulig av de som sier de er villige til å stemme på vårt parti og prøve å få dem organisert. Det er tross alt snakk om en million mennesker. Akkurat på det området har vi mye å lære av erfaringene fra valgkampene til Bernie Sanders, Jean-Luc Melenchon og Jeremy Corbyn. Vi har over flere år etablert en partiskole, en kaderskole som vi kaller det, for skolering av partimedlemmer i de største byene, men skal etablere oss i atskillig flere byer i Belgia.

-Mobilisere, ikke passivisere – som Syriza

Mye kan skje fram til valget på nytt parlament om to år, og aller minst ledelsen i PTB tar det for gitt at de vil klare å holde dette nivået i oppslutning fram til 2019. De tar målingene med ei klype salt og ser at mye av framgangens skyldes systempartienes problemer. Også andre partier drar nytte av dette, som fascistiske Vlaams Belang og miljørpartiet Groen i Flandern som oppnår h.h.v. 11,7 % (+5,9) og 12,2 % (+3,9). Det er med andre ord stor uro under Belgias politiske himmel, og tendensene peker i høyst ulike retninger.

Men det som preger PTB/PVDA-ledelsen er den nøkternhet de framviser. I stedet for å la seg rive med i jubel over gode tall, legger de lista høyt og vender blikket utenfor parlamentene. I et intervju jeg gjorde med Mertens i hans hjemby Antwerpen i mars i år, vurderte han andre europeiske erfaringer med opposisjon fra venstre:

-Se på greske Syriza, spanske Podemos, Sosialistpartiet i Nederland, dels Die Linke i Tyskland. De har alle på ulike måter enten gått til høyre eller måttet akseptere underkastelse for EU-troikaen. Det ville være utilgivelig ikke å lære av Syrizas nederlag. De unnlot å mobilisere og organisere motstand blant folk på venstresida, mens deres partikadre var fullt opptatt med å administrere systemet med talløse posisjoner i statsapparatet.

-Dette kan PTB aldri tillate seg å gjøre. Vi er et grasrotparti, og det partiet ønsker vi å beholde. Vitsen med et revolusjonært parti er at vi hele tida og alltid er bevisst på at vi ikke kan skape en bevegelse aleine, men at vi kan bidra til å oppmuntre folk og skape entusiasme for å reise kamper. PTB må ikke bli kun et parlamentarisk valgfenomen. Vi ønsker å forandre ting sammen med folk, ved å bygge et press nedenfra og opp. Derfor er vi strenge med oss sjøl og stiller høye krav til våre folkevalgte og tillitsvalgte.

 

Først publisert på bloggen til Halvor Fjermeros

Forrige artikkelUS withdrawal from INF Treaty to threaten whole world and to cause new arms race
Neste artikkelRevolusjonen i Rojava