Bill Gates: – Generøsiteten kan ødelegge Europa

0

Bill Gates, som er verdens rikeste mann, og som mottas som en kongelig når han besøker Norge, sier i et intervju med den tyske avisa Die Welt at den massive innvandringa fra Afrika kan ødelegge Europa.

«På den ene sida ønsker dere å vise deres generøsitet og ta inn flyktninger, men jo mer generøse dere er, jo mer vil ryktet spre seg, noe som igjen vil motivere enda flere folk til å forlate Afrika.» Sjøl om Tyskland har vært en pioner for å den åpne dørens politikk, så «kan ikke landet ta inn massive antall folk som ønsker å komme til Europa.»

Derfor anbefaler Gates europeiske nasjoner om å treffe tiltak for å «gjøre det mer vanskelig for afrikanere å komme til kontinentet via de eksisterende transittveiene».

Bill Gates har vært en av entusiastene for migrasjon, og han er globalist framfor noen. Når han nå rykker ut mot velkomstpolitikken, kan det være fordi han frykter at hele det politiske systemet, som han er avhengig av, kan bryte sammen.

Det som er svaret på dette problemet fra Bill Gates’ side er at Europa må sette i gang en storstilt uhjelp til Afrika, slik at afrikanere får en sterkere motivasjon for å holde seg i hjemlandet.

Gates og hans stiftelse har skaffet seg så enorm innflytelse i Afrika at hans folk er i stand til å skrive om lovverket i enkelte afrikanske land. Det er sannsynlig at en betydelig del av en økt europeisk uhjelp vil bli administrert av nettverket til Gates.

Avisa LA Times gjorde i 2007 en sånn skikkelig journalistisk jobb som man skulle ønske at mange aviser gjorde. De gikk bak den vakre fasaden til Gates-stiftelsen og fant et langt mindre flatterende bilde. (Oversikt over alle artiklene her.) I en av artiklene gikk de tett på situasjonen i Nigeria, der Gates-stiftelsen har gitt mange penger til vaksinasjoner. Det de fant var at det var ikke mangel på vaksine som var det store helseproblemet for folk i Niger-deltaet, men de giftige utslippene fra oljeselskapenes anlegg. Og så viser det seg at samtidig med at stiftelsen investerer $218 million i vaksineprogrammer, som blant annet går til Nigeria, investerer den $423 millioner i Eni, Royal Dutch Shell, Exxon Mobil Corp., Chevron Corp. og Total – selskaper som er ansvarlig for mesteparten av den faklinga som dekker Niger-deltaet med forurensning.

Se også: Bill Gates – milde gaver til hvem?

Men det problemet Gates tar opp er reelt nok. De fleste migrantene som kommer til Europa nå, er ikke flyktninger i ordets rette betydning. De er folk som reiser fra hjemlandet i håp om jobb og inntekter i Europa. Dette er en illusjon som er skapt av Europas ledere og som opprettholdes av menneskesmuglere og NGOer.

Italia har hittil i 2017 mottatt 82.000 migranter, 19% flere enn i 2016. De fleste kommer fra Afrika. Italia klarer ikke å takle presset, og ingen europeiske land vil ta imot disse migrantene. En del av dem ender opp i hendene til mafiaen og risikerer å bli slaver for dem. Resten havner i overfylte mottak uten noe virkelig håp om å komme videre.

Italia har tryglet sine EU-partnere om hjelp til å takle denne situasjonen, men snakker stort sett for døve ører. Italia har også fordømt NGOene som driver rein fergetrafikk fra kysten av Libya til italienske havner. 

Både globalister og liberalere har hevdet at migrasjon er en løsning på fattigdomskrisa i Afrika. Nå har globalisten Gates snudd, og andre vil sikkert følge etter. 

Men uhjelp vil heller ikke løse Afrikas problem. Begge deler er to varianter av kolonialistisk politikk. Det Afrika trenger er verken massemigrasjon eller uhjelp. Fra naturens side er Afrika et svært rikt kontinent, mage ganger så rikt som Europa. Men denne rikdommen forblir i hendene på kolonimaktene og en bitteliten elite av søkkrike afrikanske herskere.

Det Afrika trenger er frigjøring fra nykolonialismen og korrupte herskere, slik at det kan skapes et Afrika for afrikanere, og slik at rikdommen kan komme afrikanerne til gode. 

Og det er ikke akkurat sånn Bill Gates har tenkt. 

Forrige artikkelFrankrike: Mobilisering i gatene mot politikken til Macron
Neste artikkelNu äger 5 personer lika mycket som de fattigaste 50 % av mänskligheten
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).